Å være 50 år betyr tydeligvis at man starter et nytt liv med nærkontakt med helsevesenet. I løpet av en uke i februar har jeg vært til tarmkreftscreening på Bærum sykehus, og på mammografiscreening på Drammen sykehus. Du verden. Ikke siden oppfølging på helsestasjonen som barn har jeg og kroppen min vært gjenstand for så mye offentlig omsorg. Vi passer på deg! Det er godt å vite at man blir passet på. Jeg kjenner at min skepsis til helsevesen og kreftundersøkelser smuldrer opp sammen med alle de gode menneskene jeg har truffet som representanter for det norske helsevesenet.
Så: På vei til mammografiundersøkelsen ved Brystdiagnostisk Senter ved Drammen sykehus måtte jeg spørre etter veien. Jeg gikk til informasjonen i sykehusresepsjonen og fikk forklart at det var i den grå murbygningen som heter Forsyningsblokka vis a vis sykehuset, med inngang fra Wergelandsgate. Jeg takket og gikk dit. Så var jeg i ferd med å snu, for jeg så bare store, grønne avfallskontainere. Men det var skiltet til Skjelettlab. og Mammografiscreeing, så jeg fortsatte vantro bak de grønne kontainerne. Og der var det jammen ei dør. Der, gjennom ei dør bak all søpla, skulle jeg altså inn til en undersøkelse av sårbare kroppsdeler hvor svaret i verste fall kan bety liv eller død!
For meg, som kanskje er litt i overkant dramatisk når det gjelder det kroppslige, og på ingen måte løper ned døra verken hos lege eller på sykehus, unntakene er for å føde barn eller at det står om livet, er det å delta på en slik undersøkelse slett ingen hverdagslig handling. Den følelsen det gav å møte store søppelkontainere rett foran døra jeg skulle inn den dagen var rett og slett opprørende. De som jobbet der var søte og hyggelige, og deres profesjonalitet gjorde selve undersøkelsen så lite plagsom og skummel som mulig, så takk til dere! Men at dere hver dag må gå forbi det som for meg så ut som permanent plasserte søppelkonteinere på vei til jobb er uverdig. Like uverdig som jeg følte det da jeg kom passe nervøs og sårbar til min første mammografiundersøkelse. Det er tydelig at kvinnesykdommer som brystkreft har lite status ved seg, det er ikke mulig å gjøre et inngangsparti mindre innbydende og vennlig enn det utenfor Brystdiagnostisk Senter ved Drammen sykehus.
tirsdag 19. februar 2013
mandag 11. februar 2013
En drøm 11.02.2013
En drøm 11.02.13
"Skyene nærmer seg. Jeg forstår at dette ikke er vanlig "vær-skyer". De er som rullende gule tornadoer som kommer sidelengs. Det er vinter og jeg tenker det er bra, for nå blir det varmt. Snøen er borte i samme øyeblikk som skyen feier over landskapet. Alle trær ligger brått nede og de er blitt til slanger som kveiler seg og beveger seg sakte. Det kommer noen ulve/hundelignende beist, de likner mest seler med lange bein. De er velfødde og ser bare nysgjerrige ut. Jeg tenker at neste gang er de sultne og da spiser de oss. Det finnes jo ingenting å gjemme seg bak når alle trær er blitt til slanger. Jeg er ikke redd, men mer at nå er det skjedd det som jeg har ventet på, nå har det skjedd. Og jeg skal leve litt lenger, dette var ikke den totale utslettelse, men neste gang er det slutt for godt."
Jeg våkner, og tenker at det kan være flere tolkninger av denne drømmen. Enten handler den om mitt eget indre landskap som skal forandres, eller er i forandring, eller så er det noe i den ytre verden som er i endring. "Neste gang er det slutt for godt" kan bety slutten på en epoke i mitt liv, slutten på en livsløgn jeg har levd etter, en "sannhet", en illusjon. Jeg er kanskje ikke helt rede ennå til å gi slipp, og dette er et varsel om at det kommer en "glødene sky" til. Eller den kan komme i en annen form, det vet jeg ikke før drømmen kommer. Det kan også handle om den ytre fare i form av klimaendringer som er i gang. Det kan også være dommedagsprofetier som jeg ikke direkte har trodd på, men som har vært i bakhodet fordi jeg har lest mye om det. Alt dette kan ha hatt sin virkning allikevel på mitt indre landskap.
Innimellom har jeg drømmer som jeg husker godt, og som jeg skriver ned. De hjelper meg til å navigere i livet mitt, og for meg er drømmene viktige for min indre dialog. Noen ganger varsler de, som nå. Noen ganger gir de meg en indre visshet og trygghet som ikke noe i verden kan rokke ved.
Livet består av indre vår, sommer, høst og vinter. Akkurat som i naturen kommer disse skiftene. Det er bare det at de indre årstidene ikke nødvendigvis er synkrone med de ytre, verken i kronologisk rekkefølge eller i hyppighet. Det kan komme flere somre etter hverandre, eller som denne drømmen viser, sommer rett etter vinter, her ble snøen borte med en glødende sky.
Jeg synes det er svært spennende med drømmer, og om det går lang tid uten en drøm, kan jeg bli lei.
I boka "Kvinner som løper med ulver" av Clarissa Pinkola Estes beskrives liv-død-liv- prosessen på mesterlig måte, og jeg kjenner at jeg lever etter dette. Det betyr at frykten forsvinner, fordi jeg forstår at "nytt liv av daude gror". Det gjelder det som vokser opp av jorda hver vår, og det gjelder våre indre landskap. Noe må dø for å gi rom for noe annet å vokse opp.
"Skyene nærmer seg. Jeg forstår at dette ikke er vanlig "vær-skyer". De er som rullende gule tornadoer som kommer sidelengs. Det er vinter og jeg tenker det er bra, for nå blir det varmt. Snøen er borte i samme øyeblikk som skyen feier over landskapet. Alle trær ligger brått nede og de er blitt til slanger som kveiler seg og beveger seg sakte. Det kommer noen ulve/hundelignende beist, de likner mest seler med lange bein. De er velfødde og ser bare nysgjerrige ut. Jeg tenker at neste gang er de sultne og da spiser de oss. Det finnes jo ingenting å gjemme seg bak når alle trær er blitt til slanger. Jeg er ikke redd, men mer at nå er det skjedd det som jeg har ventet på, nå har det skjedd. Og jeg skal leve litt lenger, dette var ikke den totale utslettelse, men neste gang er det slutt for godt."
Jeg våkner, og tenker at det kan være flere tolkninger av denne drømmen. Enten handler den om mitt eget indre landskap som skal forandres, eller er i forandring, eller så er det noe i den ytre verden som er i endring. "Neste gang er det slutt for godt" kan bety slutten på en epoke i mitt liv, slutten på en livsløgn jeg har levd etter, en "sannhet", en illusjon. Jeg er kanskje ikke helt rede ennå til å gi slipp, og dette er et varsel om at det kommer en "glødene sky" til. Eller den kan komme i en annen form, det vet jeg ikke før drømmen kommer. Det kan også handle om den ytre fare i form av klimaendringer som er i gang. Det kan også være dommedagsprofetier som jeg ikke direkte har trodd på, men som har vært i bakhodet fordi jeg har lest mye om det. Alt dette kan ha hatt sin virkning allikevel på mitt indre landskap.
Innimellom har jeg drømmer som jeg husker godt, og som jeg skriver ned. De hjelper meg til å navigere i livet mitt, og for meg er drømmene viktige for min indre dialog. Noen ganger varsler de, som nå. Noen ganger gir de meg en indre visshet og trygghet som ikke noe i verden kan rokke ved.
Livet består av indre vår, sommer, høst og vinter. Akkurat som i naturen kommer disse skiftene. Det er bare det at de indre årstidene ikke nødvendigvis er synkrone med de ytre, verken i kronologisk rekkefølge eller i hyppighet. Det kan komme flere somre etter hverandre, eller som denne drømmen viser, sommer rett etter vinter, her ble snøen borte med en glødende sky.
Jeg synes det er svært spennende med drømmer, og om det går lang tid uten en drøm, kan jeg bli lei.
I boka "Kvinner som løper med ulver" av Clarissa Pinkola Estes beskrives liv-død-liv- prosessen på mesterlig måte, og jeg kjenner at jeg lever etter dette. Det betyr at frykten forsvinner, fordi jeg forstår at "nytt liv av daude gror". Det gjelder det som vokser opp av jorda hver vår, og det gjelder våre indre landskap. Noe må dø for å gi rom for noe annet å vokse opp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)