Hvilket parti er på lag med det Norge folk elsker?

Hvilket parti er på lag med det Norge folk elsker?

Dette var åpningsreplikken til Trygve Slagsvold Vedum på Landsmøtet 2015 i Haugesund, det største landsmøtet i Sp sin 95 årige historie, med over 300 delegater.

Sp er et parti som ikke bare har ord, men er opptatt av handling og gjennomføring av det som blir sagt.

Sp er opptatt av å opprettholde små sosiale og geografiske forskjeller blant folk.

Sp er opptatt av verdier som folkestyre, miljø og solidaritet.

Nei til EU er fortsatt en aktuell sak for Senterpartiet, og ordene til Anne Enger er fortsatt aktuelle:

Vårt NEI er JA til noe bedre.

Sp har styrt Norge nest lengst etter krigen, og søker ikke makt for maktas skyld, men for å få best mulighet til å få gjennomført sakene.

Sp er en vital 95 års jubilant, og har snudd motgang til medgang i løpet av 2014.

Senterungdommen har hatt en vekst på 20% i sitt medlemstall. Det sier noe om at politikken treffer den yngre generasjon som skal leve videre etter oss, og det tenker jeg er et kvalitetsstempel.

Senterpartiet har fått 1200 nye medlemmer hittil i 2015, det vil si at det er 100 nye innmeldte hver uke etter nyttår.

Senterpartiet er et grasrotparti, og kjører grasrotkampanjer. Ta hele landet i bruk, og hele partiet i bruk.

Alle tjenester som vi er avhengige av, skal være nær folk.

Det er vårt mangfold som gjør Norge spesielt.

Sp vil dyrke mangfoldet, slik at folk skal føle fellesskapet, og ved det, skape sikkerhet.

Sp ønsker at Norge skal ha nasjonalt eierskap til naturressursene.

I dag styres landet av en ekstrem variant av høyre, tyngdepunktet ligger til høyre for høyre.

Embetsmannsstaten er i sitt vesen sentraliserende.

Sp fører en politikk hvor vi er opptatt av helheten og unngår deltenkning.

Kommunene må være tilpasset geografien. Slår du sammen to spredtbygde kommuner, får du allikevel ikke et tettbygd! Avstanden til de tjenester folk er avhengige av kan bli uakseptabelt store.

Det hjelper lite ved akutt fare når det tar 4 timer å kjøre til ulykkesstedet selv om ambulansen eller politibilen er proppfull av kompetanse og et robust fagmiljø!

Rapportering er ikke, og kan aldri blir viktigere enn handling, system kan aldri bli viktigere enn folk!

Byråkratiet er i ferd med å vokse oss over hodet.

Senterpartiet tror på «Det myndige mennesket».

Senterpartiet har tro på grønn vekst som er karbonnøytral, bruk av skog til biogass. En klimapolitikk hvor man er opptatt av muligheter og løsninger. Å legge til rette for at gründere har nærhet til beslutningstakere, slik at det blir utløst skaperkraft for finne de beste fornybare løsningene.

Troen på nærhet er sentral og mulighetene er lokalt – Sp vil ta hele landet i bruk.

Er det et mål for folk flest å tilbringe sine siste år på Norges største sykehjem?

Senterpartiet vil bygge – ikke privatisere jernbane.

Søndag skal være søndag.

Senterpartiet frykter ikke folket, og har en grunnleggende tro på lokalt folkestyre.

Til tross for hva Rattsøutvalget sier, skaper norsk matproduksjon store verdier. Å produsere mat er framtidsretta, vi kommer til å spise mat også om 100 år!

SMAKEN AV NORGE er et begrep – fortsatt aktuelt og går aldri av moten!

Store sentraliserte bruk er i tilbakegang, og det er faktum at mindre enheter gjør av ressursene utnyttes bedre og det produseres mer mat, dette er langsiktig tenkning.

Trygve Slagsvold Vedum er en munter, folkelig og klok mann, og avsluttet med:

«Det er ikke pynten på kaka som avgjør om den blir god!»

Sentrum står svakt i regjeringa i dag, og motstanderne prøver å latterliggjøre oss,

men jeg sier som Prøysen:

«Du skal få en dag i morra, og jeg har blanke ark og fargestifter tel…»

I Senterpartiet ønsker vi å ta vare på og bringe videre det som er gode verdier, det mener vi er lurt.

Å si nei til noe, er å si ja til noe annet. Det er viktige verdier for Senterpartiet.

Vårt NEI til nedbygging av matjord er et JA til framtidige generasjoner, ikke bare maksimere profitt nå, men tenke langsiktig.

Senterpartiet sier JA til politi nær folk, et hverdagspoliti som har som hovedoppgave å forebygge og avverge kriminalitet.

JA til langsiktig forvaltning av naturressursene.

En stemme til Senterpartiet er en stemme til nærhet, folkestyre og trygg norsk mat.

Hvordan kan vi gjøre en forskjell til beste for jorda vår?

Foredrag om jordas framtid, ved Berit Dahl Soltvedt.
Ansatte står på krava for bedre lønn, eiere er presset for å holde kostnadene nede i konkurranse med utlandet.
Norge er av de land i verden som forbruker to kloder eller mer for å opprettholde en altfor høy levestandard i forhold til andre land. Om vi skulle levd bærekraftig måtte vi ned 90% i vår levestandard. Vi ville vært nødt til å ta vare på det vi har, ikke bare bruke og kaste, men satse mer på kvalitet i det vi kjøpte, slik at det vi kjøpte kunne holde lenger og også tålte en reparasjon, eller bytte av en del uten at hjele produktet måtte erstattes med et nytt.

For å orke å ta disse sannhetene innover oss, må vi gjennom en prosess som kan sammenliknes med å gå igjennom helvete, og det er det ikke mange som gjør frivillig. Derfor blir mange stående der de er, de unngår å høre, vil ikke se, fortrenger kunnskapen og tar heller fly en weekendtur til New York eller kjøper seg en ny sofa til trøst...

Helt sikkert er det at vi må justere forbruket vårt. Og skal vi ha noen som helst mulighet til å handle med omverdenen, må kostnadsnivået i Norge ned. Å tro at vi kan leve i vår egen boble med lønninger som er dobbelt så høye som i Europa ellers, og med de velferdsordningene som gjør at det i mange tilfeller lønner seg mer å gå på trygd enn å jobbe, det holder ikke i lengden.

Som gammel psykolog kan Berit mye om psyken vår. Etter å ha praktisert faget i 30 år, kan hun også mye om hvordan mennesker er og oppfører seg i praksis. Menneskenaturen er slik at vi ser best det som er rett foran oss, våre behov i dag og i morgen, og de menneskene som er rundt oss akkurat nå. Langsiktig tenkning og planlegging gjør vi ikke om vi ikke må. Det krever innsats og energi, og om vi slipper, så gjør vi det helst ikke.

Derfor må menneskenaturen overvinnes av tanken når det gjelder framtida for kloden vår.
Vi mobiliserer som folk når vi må. De fem krigsåra og katastrofen 22/7 har vist det. I krise samles folk, og gjør faktisk ofte det rette. Når krisa er over, faller vi imidlertid fort tilbake til gamle synder, og begynner å krangle og bry oss om bagateller igjen.

"Det er ikke farlig med brennende hjerter", sier Berit, det er gøy å satse for fullt!
"Du må ikke sove" diktet av Arnulf Øverland er aktuelt som aldri før.

De syv dødssyndene er blitt vår tids dyder, og er drivkrefter i vår samfunnsorden i dag.
De tre viktigste er:
Hovmod - høyere lønn og store fallskjermer, "vi er bedre enn alle andre" tenkning.
Likegyldighet - få middelklassen til å tro at markedskreftene har vunnet.
Misunnelse - Konkurranse - nedkjempe alle, å være mer konkurransedyktig enn naboen.

Wealth og Illth : to motpoler. NOK er i midten. Det er ikke bra å ta til seg mer enn man kan gjøre seg nytte av, da fører Wealth til Illth.

I dag tar vi ut mer av jorda enn jorda klarer å absorbere avfallet til. Det er illth.

Vi må ned 90 % i levestandard for å leve bærekraftig i Norge.
Den økonomiske veksten må ned, samme livskvalitet kan opprettholdes ved samarbeid  og bærekraftig tilbaketrekning.
Konkurranse og kapitalisme må vekk.

Det er fare for at demokratiet ryker, og det blir en autoritær overtakelse.

Hildegard av Bingen sa allerede på 1300 tallet at alt er forbundet med alt i et nettverk. Hun representerer en kvinnearv som er verd å ta vare på.

Selv om mennesket er programmert til å tenke kortsiktig, har bønder til alle tidervært nødt til å tenke langsiktig, gjerne 7 generasjoner fram når de forvalter jorda si på best mulig måte.

Vi må ta fram vår kjærlighet og vårt raseri!

Einstein sier: Vi kan ikke løse et problem med den samme tenkemåten som skapte priblemet.

Ved oppvåkningen: Start med det som er rundt det! med ditt eget nærmiljø!
Noen steder praktiserer kafeer og barer at man betaler for to kaffekopper hver gang, slik at en som ikke har penger allikevel kan få en kaffekopp i ny og ne og opprettholde sitt sosiale liv. Jeg så dette på TV fra Hellas hvor mange er så fattige at de ikke har råd til den kaffekoppen som beyr så mye. 

Bryt upp, bryt upp, den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora eventyr!
Et økonomisk system som kan erstatte multinasjonale selskaper må vokse fram!
Vi må ha bærekraftige og holdbare bedrifter, og alle må ta ansvar for det!
Fra billigst mulig, til sikrest mulig for flest mulig.
Fra globalisering til lokalisering
Vi må være aktive optimister!
Vi lever i økologiens tidsalder - Nådens tid

Vi må snu fra å tenke katastrofe til å tenke kreativt!

Lars Gule om ekstremisme på Senioruniversitetet 10.03.2015

"Her i landet er frykten for å miste kulturen større enn frykten for økonomisk kollaps. Selv om det ikke er noen fare, så forhindrer ikke det folk i å være redde."

Omtrent slik avsluttet Lars Gule spørsmålsrunden etter foredraget sitt.

Her er et referat, fritt etter mine stikkord og hukommelse:
Skrevet av Tone B. Bergflødt.
Jeg har mange spørsmål til dette selv, og gjengir mine notater etter foredraget til Lars Gule uten å ha gjort alt til mitt. Mye er jeg helt enig i, noe må jeg bruke lenger tid på å fordøye og kommer nok tilbake til dette temaet etterhvert.

Hva er ekstremisme?
Mange synonymer: Ytterliggående, uvanlig, voldelig, radikalt, farlig, risikofylt
For å kunne si hva som er ekstremt, må vi definere sentrum, hva er vanlig, normalt, og helst si noe mer substansielt og allmenngyldig om hva sentrum er, enn "det vanlige/normale".

Eksempel på noe som ble betegnet som ekstremt på 60-70 tallet, var langt hår. Det var mer et eksempel på noe som provoserte, enn ekstremisme slik vi bruker ordet i dag. De som ble provosert, var de som hadde en selvgod oppfatning og holdning, typisk datidens autoriteter og foreldregenerasjon, og et opprør som kanskje var på sin plass...!

Gule definerte to hovedtyper av ekstremisme, og to hovedtyper av "sentrum":

Den deskriptive og den normative.

Den deskriptive ekstremismen kjennetegnes av det å innta posisjoner som avviker sterkt fra vår beste kunnskap om den empirisk observerbare og analyserbare virkelighet.
"Vår beste kunnskap" er den kunnskapen vitenskapen frambringer, og den er i kontinuerlig utvikling.
Gule påpeker viktigheten av kritisk tenkning, for å kunne kjenne igjen og tilbakevise deskriptivt ekstreme påstander, som er systematisk feilaktige påstander om andres oppfatninger.

Eksempel kan være hva kristne tror, mener og praktiserer. Å finne et bibelord som kanskje er vanskelig å forstå og å argumentere for/forsvare, og påstå overfor en kristen at han må tro på det, eller er han ikke kristen. Det gjelder da også alle andre religioner, jøder, muslimer, hinduer. Om man tror seg å vite bedre enn andre hva de tenker og praktiserer, er dette eksempel på deskriptivt ekstreme påstander.

Konspirasjonsteorier er et annet eksempel på deskriptiv ekstremisme. I seg selv kan en konspirasjonsteori virke uskyldig nok fordi de ofte er så helt usannsynlige, som at amerikanerne aldri var på månen eller at jødene sto bak og djevelen selv var synlig i røyken da de to tårnene brøt sammen 11/9. Når dette blir delt av mange og flere slutter seg til, blir det farlig. Tilliten til myndighetene brytes ned, og noen velger kanskje å isolere seg, danne grupperinger langt fra folk og bevæpne seg.

Eksempel på normativ ekstremisme er når det hevdes at 750 områder i Frankrike er "No Go" soner, kontrollert av muslimer og hvor sharialover gjelder og håndheves. I realiteten er dette fattige bydeler som trenger byfornyelse, og hvor det bor mange innvandrere.

Normativt ekstreme posisjoner kjennetegnes ved at de avviker sterkt fra omforente, godt begrunnede moralske, etiske, juridiske og politiske normer.

Eksempel på godt omforente normer er menneskerettighetene og demokrati. Dette er det beste vi har, og de utvikles og endres over tid.

Selv om voldelig ekstremisme defineres som viljen til å bruke vold for å nå politiske eller religiøse mål, er ikke all bruk av vold ekstremt. Å forsvare menneskerettigheter og demokrati er grunner til å ha et forsvar, og til å bruke det når disse verdier trues.

Det er flere faktorer som er til stede når man skal identifisere ekstremisering.
3 overordnede nøkkelmomenter er:

• opplevd urettferdighet
• en forklaring utfra ideologi eller teologi om hvordan hindre urettferdigheten
• et fellesskap, sosialt eller virtuelt

Dehumanisering, det at andre er mindre verd enn de som har den rette tro eller det rette politiske syn, er en viktig del, og at de "retttroende" er villige til å begå overgrep mot de "vantro".

Polarisering - oppdeling i "oss og dem" er starten på ekstremisme.

Gule trakk fram den offisielle norske politikk som et eksempel på normativ ekstremisme.
Med det mente han at politikerne i Norge har inntatt en normativt ekstrem posisjon fordi den norske stat er villig til å frata noen mennesker de grunnleggende menneskerettigheter ut fra hvor de kommer fra, og at det er å diskriminere i strid med menneskerettighetene.

Han kalte det "Hvordan ting bør være - normativt":

• å utestenge noen fra goder andre nyter
• å stemple noen på en diskriminerende måte ved bruk av ord og handlinger
• å oppheve demokratiske prinsipper - for alle, eller for noen grupper.

Et eksempel på feilaktige oppfatninger som begrunner ekstreme normer:
At alle afrikanerer har gjennomsnitts IQ på 86 og at det å ta dem inn i landet vil være et negativt bidrag til intelligensen i landet, og vil dra gjennomsnittet ned.

Når ekstreme normer etablerer uriktige oppfatninger kan det føre til:

• Rasisme
• Antisemmitisme
• Islamofobi

Mottrekk mot dette vil være:

• Systematisk opplæring i kritisk tenkning.
• Å lære om menneskerettigheter og demokrati
• Å lære argumentasjonsteori
• Nettvett og nettdebatt
• Anstendig offentlig debatt
• Sikre utdanning og arbeid
• God intergrasjon 
• Unngå utenforskap
• Likebehandling

Urettferdighet er farlig - noen vil da plassere seg i ekstreme posisjoner for å gjøre noe med urettferdigheten.

En rettferdig verden!
ønsket Lars Gule til slutt i sitt foredrag.

Om coaching i praksis, og en manifestering

Coach-Team ved Lene Fjellheim, av de mest erfarne og beste coachingtilbyderne på markedet, ble leid inn av Jana Segula i Norsk Psykodrama Akademi for å gi oss regissørstudenter ved NPA kurs i coaching, fordelt på to samlinger. Fordi vi hadde det grunnleggende på plass etter 8 årig løp med psykodrama, kunne vi dermed sertifiseres som coacher.

Vi øvde på hverandre, og jeg (Tone Birgitte) ble coachet under siste coach-samling sommeren 2010.

Det ble tatt notater, og de fant jeg igjen i en perm nå, i mars 2015.
Brikker falt på plass, jeg har undret meg på hvordan det kunne ha seg at jeg var så fort på plass som terapeut her i "Huset for kropp og sjel" i Slettaveien 12 i Lierbyen.
Når jeg fant igjen notatene, forsto jeg at det var en manifestering av en coachingsesjon, alt var tenkt ut på forhånd, så da muligheten kom, var jeg klar, all tankevirksomhet var allerede unnagjort.
Det er hva coaching kan gjøre for folk.

Stikkordene i coachingen:
Fortid:
-gårdeier
-verdifullt
-forvalte
Født til en mulighet som ikke alle har, rår over 200 mål dyrka mark, 500 mål skog, 40 dyr
Farfars historie
-husmannsplasser, farfar delte ut matgaver istedet for å kreve inn husleie
-velferdsstaten - det jeg har kan ha en verdi for andre
- det å selge for andre er lettere, man er mer fri som ansatt
- jeg var en god selger i banken, fikk ofte premier
- fikk andre til å spare i bankens spareprodukter, hadde tro på noen av produktene

Det er ikke noe problem så lenge jeg har den rette holdning til å takle å være i de ulike rollene som gårdeier og psykodramastudent.

Hvem er jeg?

Bonde, bankdame, psykologistudent
Er ikke så interessert i å være bonde, har satt bort den daglige drift.
Er selvstendig næringsdrivende og eier.

Roller:
Kunstner
Psykodramatiker
Fasilitator
Student
Mor
Kone
Gründer
Forvalter
TERAPEUT

Fra byrde og plikt til verdier og et kall.

Trenger tid og ro for å få gode opplevelser med innhold.

Rolig tempo.

Evner og ferdighet:
Kontaktskapende evner
Autoritet
Dynamisk
Beslutningsdyktig
Har et godt nettverk
Struktur
Sterkt team med mannen min
Mye erfaring

Hvor skal virksomheten være?
Her i Lier
Kontor og behandlingsrom
Et eget rom for Tone Birgitte
Tidspunkt: Mars 15

Boka er helt vesentlig
Musikk
Teppe på gulvet
Egen inngang

Skilt: Livskunstner Tone Birgitte Bergflødt

Hva skal jeg være kjent for?
Raushet
Glede
Økologi- NOK
Engasjement
Seriøsitet
Struktur

Hva er viktig for meg, hvilke verdier preger livet mitt?
Handlekraft
Respekt
Tillit
Toleranse/Raushet
Økologi- NOK
Kjærlighet
Frihet/Ansvarlighet

Hvorfor?
Den gyldne middelvei
Godt nok
Økologi

Viktig å anerkjenne målene - FEIRE!

Klipp fra Facebook

Facebook spør meg hver dag hva jeg tenker på. Noen ganger svarer jeg som sant er, og deler mine tanker i øyeblikket. Noen ganger får jeg respons på disse tankene, dette var en slik gang.

Mulla Krekar er på ferde igjen, kort tid etter at han ble løslatt fra fengsel etter de forrige truslene mot Erna Solberg. Det diskuteres hva Norge skal gjøre med ham, og et av forslagene er å sende ham til Kyrksæterøra. Nå er vel ikke mulla Krekar dømt for sine siste uttalelser og oppfordringer til vold, forsvareren hans mener han ikke kan dømmes to ganger for samme forbrytelse. Da tenker jeg, det kan jo ikke være sant. Vil det si at en som er dømt for mord, soner straffen og begår et nytt mord da ikke kan dømmes fordi han er dømt for samme forbrytelse før??  Denne mannen lærer tydeligvis ikke av fengselsstraff, hva skal norske myndigheter gjøre med ham?

Breivik bytter advokat. Han har forventninger til sin forrige advokat Lippestad som denne ikke kan være med på lenger, og ikke ønsker å bruke mer ubetalt tid på. I media kan jeg lese at Breivik synes soningsforholdene er forferdelige og at han er for mye i isolasjon, hvilket er regnet som tortur ifølge menneskerettighetene. Dette er bakgrunnen for mine tanker.

Facebook 27.02.15

Jeg tenker på at Mulla Krekar og AB Breivik kunne sone sammen. Da fikk ABB selskap, han klager jo på isolasjonen, og Mullaen og han kunne diskutert religion og politikk så mye de ville, og så kunne de trent sammen. Og så kunne de jo delt advokat, kanskje Brynjar Meling kunne tatt på seg et ekstra oppdrag...med andre ord, to fluer i en smekk...

Dette er responsen fra noen av mine Facebookvenner:

Venn 1: Haha Godt forslag!

2: Kjempeide!!

3: Du har funnet løsningen. Vinn vinn situasjon.

4: Dagens Høydare!!

5: Vi hadde faktisk spart skattepengene våre også!

6: Glitrende ide!! Hvem kjenner vi som kan bringe den dit den burde ende?

7: Strålande ide! Beste på lenge! Du pleier å få dina synspunkter in i Aftenposten, så send in denne også.

5: Enig, dette må ut som et seriøst forslag. Du kommer til å få massiv støtte, og det morsomste hadde vært hvis noen prøver å argumentere mot

Meg: Takk for gode ord, mine venner! Det var ment som en spøk, men jo mer jeg tenker på det, og leser deres kommentarer: hvorfor ikke??et spennende eksperiment om ikke annet...og innenfor menneskerettighetene, eller...

5: Min tilslutning til idéen bunner mest i at jeg reagerer på en absurd ressursbruk. Et slikt kreativt forslag er befriende løsningsorientert og morsomt. Noen ganger lurer jeg på om humanismen blir vår verste fiende. Dette er et følsomt tema. Ut fra våre verdier har vi liksom ikke noe valg, samtidig, så har nordmenn alltid vært praktisk orientert, bønder i hjertet, man må bruke ressursene fornuftig!

8: Godt skrevet!

9: Ja godt skrevet, morsomme tanker. Hvorfor skal det være Norges ansvar for hvordan Mulla Krekar får det i sitt hjemland. Han behandler ikke oss bra, utnytter situasjonen Norge befinner seg i osv. Men de to sammen..... en besnærende tanke.

10. Beste forslag jeg har lest på lenge. Bør virkeliggjøres!

11: Veldig godt forslag! Jeg sier som deg: Hva er det vi holder på med?

12: Kreativ, fornuftig, ressursbesparende tanke som oppfyller kravene vi bestreber oss mot å imøtekomme; menneskerettighetene. Terningkast 6 fra meg! Gi tanken litt mer økologisk kjøtt på beinet og send en kronikk til Aftenposten!

13: Inte dumt, inte.