Hvordan oppstår ekstremisme?

Geir Lippestad advarer i en artikkel skrevet av Andreas Bakke Foss 08.09.2012 i Aftenposten  mot gjentakelsesfaren om ikke det norske og det europeiske samfunnet går inn for å undersøke og ta tak i de underliggende årsakene til at ekstremisme oppstår. Han mener at det å sette ord på problemene er viktig, samt at politikerne samles for å diskutere hva man kan gjøre for å bedre situasjonen.

I et debattinnlegg samme dag, trekker Øystein Steiro Sr linjer tilbake til 2 verdenskrig. Han vektlegger forsvarspolitikken i mellomkrigstiden som gjorde at vi den gang var et enkelt land å okkupere. Historien gjentok seg den 22 juli, hvor manglende sikkerhetstiltak gjorde det mulig for terroristen ABB å gjøre det han gjorde.

I Riksarkivet finnes 1200 hyllemeter med rettsdokumenter fra 2 verdenskrig.  90000 saker og 50000 dommer er arkivert der, fortsatt lesbare for ettertiden.  Jeg fikk tilgang til rettsdokumentene til et familiemedlem som ble dømt for landssvik. Siden jeg fikk vite om dennes medlemskap i NS, har jeg vært opptatt av hvorfor dette valget ble tatt. I min søken har jeg forstått at de som valgte NS nødvendigvis verken var terrorister eller høyreekstremister. Det var for det meste vanlige personer med samfunnsengasjement og vilje til å bidra for fellesskapet ut fra datidens informasjon. Flere fryktet kommunismen, og var derfor bekymret for den manglende orden i forsvaret på den tida. Var følelsene deres annerledes enn følelsene mange har i dag etter den manglende kriseberedskapen som ble synlig etter 22 juli? Siden jeg fikk vite dette om mitt familiemedlem, har jeg brukt mye tid på å lese om og snakke med folk som har levd med skam og fortielse som konsekvenser av sitt valg den gangen. Jeg har selv vært med på å fordømme dem. Jeg forstår dem bedre nå. 50000 mennesker ble gjort til forbrytere over natta. Mange ble straffet kun fordi de var medlemmer av et, fra starten, lovlig politisk parti. Dette opplevdes som urettferdig av mange. Noen ble straffet for hardt.

Den mest klargjørende bok om landssvikoppgjøret jeg har lest, var  ”Det store oppgjøret” av Johs. Andenæs. I boka stilles spørsmålet om ettervirkningene i kommende generasjoner. Hva vet vi i dag om konsekvensene det fikk for Norge å definere så mange som kriminelle? Er nasjonen helt ferdig med dette oppgjøret?

Som etterkommer kjenner jeg meg ikke ferdig med dette. Jo mer jeg leser og undersøker, jo mer viktig synes jeg det er at fakta rundt dette belyses, slik at bildet nyanseres. Det svart/hvitt bildet av NS-medlemmene som ble skapt etter krigen, lever fortsatt. Mange mistet ytringsfriheten, dvs. de ble fradømt stemmerett og allmenn tillit. Det stoppet munnen på dem. Volden starter der hvor ordene slutter. Hvordan kommer de undertrykte følelsene av ydmykelse til uttrykk i dag?

Krenkede barn blir syke voksne

Litteraturhuset 28.10.2015

Krenkede barn blir syke voksne

Hva skal til for å forebygge sykdom?

Anna Louise Kirkengen

Vond og vanskelig barndomserfaring gir giftig stress – jo tidligere erfaring, jo større forgiftning.

En måte å forebygge uhelse i voksenbefolkningen er å hindre spredning av giftig stress i barndommen.

Når overgrep skjer og ingen ser, forstår eller griper inn, går det ikke kun utover den psykiske helsen, men også den fysiske.

Det er viktig med hjelp på riktig måte til rett tid. Krenkelse fører til sykdom når man er uten de buffere som danner en motvekt. 

Krenkelse og overgrep mot barn er preget av tabu, fortielse, vantro og likegyldighet.

Medisinens menneske- og kroppssyn er biologisk, instrumentelt og dualistisk, man skiller skarpt mellom kropp og sjel. Dette er tankegods fra 1700-tallet.

Skolemedisinen døyver uro med medisiner, kroppen angår ikke psykiaterene. Et slikt syn på mennesket skaper misforhold mellom det som nærer, og det som tærer.

Belastende og smertefull erfaring over tid, det vil si, overlast over tid, preger helsen i voksenlivet – det kan også dreie seg om unnlatelser av handlinger, som innebærer omsorg, vern og beskyttelse – belastende unnlatelser.

Mange som har opplevd overlast og store belastninger i barndommen, tier, helt til det ikke er noen hensyn å ta lenger – da kan det hende de åpner seg og forteller om det de har opplevd. 

Lojaliteten til mor og far er nærmest grenseløs for mange, og det er forbundet med tabu å utlevere egne foreldre som overgripere eller som foreldre med omsorgsvikt.

Barn kan oppleve å bli misbrukt, og så, når de forteller om det senere, kan de oppleve å bli trakassert uten beskyttelse av andre som ikke ville se.

Nedsettende kommentarer kan føre til skam over egen kropp, manglende vilje og impulskontroll.

Å leve i en giftig atmosfære i barndommen fører til at barn tidlig begynner å gå på tå og hev, de er hele tida på vakt, de passer seg for å utløse et sinne eller en sorg, og de handlinger og smerte det medfører for barnet.

Om hjemmet ikke kan være verken et hvilested eller et skjulested – hvor skal et barn finne ro og trygghet da?

Et slikt hjem er preget av lydighet, vold, trusler, bindinger, forpliktelser, takknemlighetsgjeld, forakt, kontroll og respektløshet.

Til sammen blir dette en TINGLIGGJØRING av mennesket – barnet blir et objekt for andres behov.

Invadering er krenkelse av integritet. Da internaliserer barnet de andres negative kommentarer og holdninger til seg, og skammer seg for å være den hun er i andres og egne øyne.

Alt vi opplever varer ved – erfaringenes vedvarenhet skaker oss vedvarende, og tar bort den grunnleggende følelsen av trygghet vi trenger for vår psykiske og fysiske sunnhet.

Om vi kobler kroppen fra hodet begynner en skjevutvikling. Vi må kanskje gjøre noe hele tiden – holde et høyt tempo for å holde følelsene unna. Mestring og kontroll blir da livsviktig og vi gjør det som trengs for å oppnå det.

Når vi bærer på marerittene våre alene, kan traumet sette seg fast i kropp og sjel. Hemmeligheten koster etter hvert alle kreftene. Det går utover nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet.

Å være i kronisk alarmberedskap hemmer kroppens livskraft.

Kronisk stress og overlast fører til konstant overproduksjon av stresshormonet kortisol – kroppen er i akutt beredskap.

Å leve med konstant forhøyet kortisol fører til infeksjoner, slag, fedme, betennelser, hjerte-kar sykdommer og diabetes 2. Fordi kalsium utløses av denne tilstanden, kan det også føre til benskjørhet.

Overproduksjon av hormoner kan føre til kroniske betennelsessykdommer og autoimmune sykdommer, og i verste fall kan vedvarende overlast føre til et fullstendig sammenbrudd.

Det er en kroppsliggjort erfaring av overlast over tid.

Forståelse av mekanismene er livsviktig for å finne de rette behandlingsmetoder.

Giftig stress kommer når hånda som slår er hånda som trøster.

En ny habitus, eller et nytt mønster må innarbeides, den syke må tilvennes en atferd som fører til unngåelse av det som skaper det giftige stresset.

Kanskje må vi alle bli bedre på å spørre hverandre hvordan vi har det, og grave litt når vi ser det er noe som ikke blir fortalt. Prestasjonskultur og konkurransesamfunn fremmer stress, både positivt og negativt.

Offentligheten opererer fortsatt med tankegods fra 1700-tallet, og det er godt sosialisert inn i tankegangen vår.

Det forskes på flergenerasjonelle traumer, epigenetikk. Langtidsvirkningene av traumer kan krysse generasjoner. Plager jeg har i dag, kan ha sin rot i noe mine besteforeldre opplevde. Men det betyr ikke at vi er prisgitt våre forfedres liv og handlinger på godt og vondt. Genene ligger der som en disposisjon, og det skal spesielle omstendigheter til for at de skal slå seg på. Miljøet vi lever i kan bidra til å åpne eller blokkere gener som ligger i dvale. Anlegg for sykdom kan altså aktiveres eller blokkeres. Det samme kan andre anlegg, for kunst, språk eller andre gaver vi kanskje ikke vet om. Begavede mennesker er kanskje de som har fått åpnet sine muligheter fordi miljøet rundt har stimulert til det. Mens syke mennesker kanskje har fått tilleggsbelastninger i dette livet som har ført til at gamle sykdomsgener har blitt aktivert i tillegg. Det er ikke bare gener som arves, vi har også en sosial arv med oss. Det er den vi kan jobbe med å endre som voksne og kanskje hindre sykdomsgener i å skru seg på.

En studie viste at stress under svangerskapet gav syke 10 åringer. Det viser seg at hormon- og nervesystemet går igjennom til barnet. Stressede mødre har en immunologisk beredskap – som altså kan overføres til barnet før det er født.

Respekt ligger i den sosiale praksis. Fengslene er fulle av krenkede barn som har blitt til kriminelle voksne. Når vi forsømmer å ta vare på barna kommer seinvirkningene og regninga seinere. 

Strukturer som ikke verdsetter barn er fortsatt virksomme rundt om i verden. 

Å bagatellisere krenkelser kan føre til reaktivering av traumer. Det er logikk i historiene som fortelles i psykoser eller ellers i psykiatrien eller på psykologens kontor. Ved å forstå riktig, kan man behandle riktig.

Folkemøte om kommunereform på Haugestad 29.10.15

Det var godt frammøte, og engasjementet var stort. Mange tok ordet, og politikerne ble bedt om å være lytteposter denne gangen.  Samtlige av de som tok ordet denne kvelden var positive til å beholde Lier som egen kommune, selv om vi ble presentert for resultatet av spørreundersøkelsen, som viser at bygda er delt i tre i spørsmålet om kommunesammenslåing. En tredel er positiv, en tredel er nøytral og en tredel er negativ. Flere av de tilstedeværende hadde tydeligvis blitt oppringt, og gav uttrykk for at spørsmålene var uklare – de ville tydeligvis svart annerledes i dag. 

Kommunalsjef Einar Jørstad forklarte at det kommer flere spørreundersøkelser, og at den første kom uforberedt på folk var med hensikt, for å få et første resultat som var så reelt som mulig, og slik at man skulle få et sammenlikningsgrunnlag til senere. 

Deler av dette leserinnlegget er inspirert av Professor i fredsstudier, Johan Galtung sin artikkel: «Hvordan skal det gå med Norge?» publisert i Helsemagasinet, Vitenskap og fornuft, nr.7 2015. 

Samfunnet vårt lider i dag under massive problemer med oppløsning, destrukturering, ensomhet og fremmedgjøring, avkulturalisering og meningsløshet. Løsningen på dette får vi høre er større fagmiljøer slik at flere kan få bedre hjelp. «Jo større jo bedre», er økonomene sitt svar på det meste, «Stordriftsfordeler» er deres mantra og fagfelt, og det kan de mye om.

Lokalsamfunnet er en viktig kilde til omsorg, fellesskap, deling og identitet. Om møteplassene blir borte, eller sentralisert (som i praksis betyr det samme), slik som offentlige kontorer, butikker, bibliotek, kafeer og kulturhus, blir flere sittende hjemme og flere vil trenge hjelp til å komme seg ut. 

For de som kanskje fikk dekket sitt sosiale behov ved en tur på butikken eller biblioteket, vil kanskje en ekstra mil med bussen til en større by eller tettsted være en for stor bøyg å komme over. 

Galtung går så langt som å foreslå å dele opp i 4000 kommuner med en gjennomsnittlig størrelse på 1250, under slagordet «Smått er godt». Noen store kommuner er nødvendig, som han sier, men «bygg det horisontalt, basert mer på lokal selvtillit enn på størrelse».

Da jeg kom hjem fra møtet, fikk jeg høre om en vinbonde i Frankrike som fortalte at de der hadde gått den motsatte vei. Frankrike har delt opp landet i regioner, som igjen er delt opp i mange mindre lokale enheter. Det er gjort nettopp for å bevare lokal tilknytning, identitet, ta vare på kultur og få et større engasjement slik at flere kjenner eierskap til, og har lyst til å bidra positivt i, sitt nærmiljø. 

To av Liers kulturpersonligheter, Laila Stensen og Harald Saue kunne på folkemøtet på Haugestad fortelle om 50-80 gode år i Lier, og begge var trygge på at Lier også ville klare jobben de neste 50 åra. Stensen fortalte om venninner i Drammen som skulle ønske de bodde i Lier, basert på tjenestetilbudet. Saue var ikke imponert over Drammen som kulturbevarer. Han representerer Lier Bygdetun og det fremragende arbeidet de gjør for å bevare Liers bygninger, planter og historie til glede for Liers befolkning i framtida. 

Jeg håper forresten det gamle Landhandleriet fra Spiralen Friluftsmuseum blir tilbakeført til Lier når Drammen kommune nå har bestemt seg for å legge ned Friluftsmuseet, gjerne til Lier bygdetun. Bygningen kommer opprinnelig fra Nedre Skustad Gård i Øverskogen, og ble donert til Drammen Friluftsmuseum på 70-tallet. Hendelsen var en av grunnene til at Lier Historielag ble opprettet i 1971, i frustrasjon over at Klokkergården og Skustad Landhandel ble flyttet ut av bygda. (Liernett.)

Tone B. Bergflødt

Lier Senterparti