Globalisering versus lokalisering

Spis det som gror rundt deg der du bor.

Kants kategoriske imperativ som sier at alt du gjør skal du tillate alle andre også å gjøre er blitt gjort materielt og det var nok aldri meningen fra Kants side, vil jeg tro, og håpe. 

Vi rir stadig på nye motebølger. Akkurat nå spiser vi avokado. Samtidig utarmes jorda der avokadoen dyrkes. De dyrker på spreng for å forsyne oss, som har råd til å kjøpe den.

Tror vi Kant mente, at om de kan spise avokado i Sør-Afrika, så skal vi i Norge skal ha samme rett til å spise så mye avokado som vi vil? Jeg tror ikke det.

Tror vi Kant mente at det er greit å gi dyra i Norge soya og mais å spise, bare fordi dyra i landa som det dyrkes soya og mais i spiser det? Jeg tror ikke det.

Er det greit at utmarka i Norge gror igjen fordi det ikke er lønnsomt eller trygt å ha beitedyr der?

Når globaliseringa har den virkningen at alle skal ha det likt, når ensrettinga bli total, uten hensyn til lokale forskjeller, kulturer og tradisjoner, temperaturer og klima, da er det fare på ferde!

Nedskalert er det samme mekanisme som virker når alle kjedebutikkene må ha de samme varene i hele landet, hele tida, uten hensyn til sesonger og ulikt ressursgrunnlag.

Jeg har hørt om dette helt siden vi hadde et seminar med Helena Norberg Hodge her på Renskaug i 2010. Tittelen var «Smått er godt» og handlet om globaliseringens uheldige virkninger på matproduksjon og annet. Hun snakket om lokalisering framfor globalisering. Hvis alle dyrker og spiser det som gror i nærheten, blir det både jobb og mat til mange flere.

Og vi burde bytte appelsinjuicen med eplejuice som en start.

God mandag!

Debatten på Lier Bibliotek 20.januar 2016 med innledn. v/Jørgen Randers

Det gikk mange år fra jeg først hørte om klimatrusselen til jeg tok budskapet innover meg. Jørgen Randers har varslet i 45 år, og nå er han desillusjonert og deprimert - det er hans egne ord fra arrangementet i Lierbyen. Folk gjør jo ikke som han sier! Hadde han bare fått lov og penger nok, skulle han ordnet dette fort og gæli. Hvordan?
Jo, han ville innført forbud mot å brenne olje, gass og kull, og innført ettbarnspolitikk, flyttet alle inn i høyblokker, industrialisert jordbruket, innført forbud mot all hogst av skog slik at skogen fikk være uberørt og samle inn all overflødig CO2. Folk kunne se natur på National Geographic Channel når de fikk lengsel etter noe de ikke lenger husket hva var...NATUR, hva var det igjen??
Ut fra Randers sine 30 minutter med spissformuleringer, må konklusjonen være at han ønsker å skille mennesket fra naturen en gang for alle.
Det er drøyt.
Selv om jeg forstår hva han mener, er det farlig når slike som ham blir toneangivende og noen tar spissformuleringene hans bokstavelig.
Allikevel - vi trenger å høre slike som ham for å bli vekket - for så å finne løsninger i eget tempo. Min er: "Å skape meg et liv jeg ikke trenger å flykte fra."

"Verdivindu", tanker om flyktningesituasjonen etter Senterkonferansen 2016.

Flyktninger kommer med bagasje, på godt og vondt.

På Senterkonferansen 9.januar 2016 snakket Ann-Magit Austenå, generalsekretær i NOAS om hvor viktig det er at flyktninger kommer i aktivitet snarest mulig etter ankomst til et nytt land. 

Hun henviste til fagfeltet psykologi, hvor det beskrives et fenomen: Flyktningen som kommer til et nytt land bærer med seg et slags «verdivindu» i sitt sinn, som er åpent en viss tid etter ankomst, men som lukker seg om kunnskapen ikke blir tatt i bruk. 

De fleste har noe av verdi i bagasjen, noe de er stolte av, noe de ønsker å ta i bruk, noe de kan, og ønsker, å bidra med der de har kommet. Det kan være utdanning, arbeidserfaring, matlaging, ideer som kan komme til anvendelse i et nytt land, tanker de har som de ikke har fått komme fram med der de kom fra. 

Denne «bagasjen» har altså begrenset holdbarhet, er «best før» og bør tas i bruk innen ca 1 år. 

Om flyktningene blir sittende passive utover den tida, mister de troa på verdien av det de har med seg, selvtilliten smuldrer opp, og de blir klienter som trenger massiv hjelp, og da vil konkurrere med nordmenn som trenger samme type hjelp, for eksempel norske ungdommer som er nyutdannede og ikke har kommet i arbeid. 

Det er svært viktig at de kommer i gang med relevant arbeid innen rimelig tid etter endt utdanning, ellers kan de på samme måte miste trua på seg selv og verdien av det de har ervervet seg av kunnskap. 

Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen var opptatt av det samme. Dessuten snakket han om å finne boliger til flyktningene. Blant annet sa han: 

Hva er så galt med å ha flere barn på et soverom? 

Slik det er i dag, er kravene til standard kanskje for høye, slik at det er mange utleieboliger som blir uaktuelle som kanskje inntil nylig var gode nok, og fortsatt er gode nok å bo i.

Han sa også at de i Flyktninghjelpen har sett flyktningstrømmen komme i lang tid, og syntes det var merkelig at Norge og nordmenn ikke var bedre forberedt. 

Det samme sa Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland i et foredrag han holdt 6 desember 2015, se link:

http://livestream.com/aktivdebatt/events/4560496

Både Austenå og Nesse var enige om at reglene for midlertidig ansettelser i Norge bør løses opp, slik at det blir enklere for arbeidsgivere å gi arbeid til flyktninger raskere, og på korte kontrakter om det trengs. 

Det bør følge lønnstilskudd med, slik at risikoen deles på arbeidsgiver og det offentlige. Det aller viktigste er å få flest mulig i aktivitet, før «verdivinduene» lukkes og vi har skapt mange hjelpetrengende klienter. 

Austenå og Nesse snakket om hvordan vi best håndterer situasjonen vi står i nå, hvordan vi best mulig integrerer de som allerede har kommet.

Egeland sier i sitt foredrag at det kun er 7 land i Europa som tar imot flyktninger i særlig grad. Flere land må på banen og ta sin del av ansvaret.

Innovasjon og skaperkraft må stimuleres. Vi som er voksne i dag må ikke miste trua på at de som kommer etter oss ser lenger enn det vi gjør, og finner sine løsninger på utfordringene de står overfor, uansett hvem sin "skyld" det er at vi har havnet i den situasjonen vi står i. Intervjuet Linn Skåber har med Presidenten i NHO, Tore Ulstein er positivt og framtidsretta, se link.

 

https://www.nho.no/arskonferanser/remix/forside/nyhetsarkiv/--nysgjerrighet-gir-innovasjon/