onsdag 11. januar 2017

Om konkurranse, måling og overvåkning i arbeidslivet. NPM Tanker i januar 2017

Jeg har startet året med å høre en del foredrag. Felles for foredragsholderne er en slags resignasjon og refleksjon over hvordan samfunnet har utviklet seg de siste 15-20 år, siden bølgen av økonomisk liberalisme kastet seg kraftfullt over landet, og systemet, New Public Management, ble innført i både privat og offentlig sektor.
Jeg husker den dagen bølgen rammet meg.
Det skjedde under mitt arbeid som kundebehandler i bank på 1990-tallet. Fram til den dagen jeg husker så godt, var jeg en glad og enkel arbeider som lot meg drive av de små vennligsinnede kampanjene vi hadde tid om annet, med en liten premie i andre enden til ukas selger. Det kunne være et vinglass som det da var interessant å vinne flere av, eller en bag med logo på, en T-skjorte eller annet. Det var også priser i form av god omtale på neste regionsfest til det kontoret som gjorde det best, og en mulighet for opprykk eller et personlig tillegg i lønnsforhandlingene til den som hadde utmerket seg positivt.
Det var altså en konkurransekultur, men en vennligsinnet og morsom en, slik jeg oppfattet det. Vi fungerte som team, og alle hjalp hverandre. Det eneste som kunne være litt ugreit, var de personlige tilleggene. Det hendte at en god selger fikk tillegg to år på rad, og de andre kunne bli litt misunnelige. Men samtidig visste de at det kunne bli dem neste gang, om de sto på og var positive og blide.
Bølgen kom. I form av måleinstrumenter. Det var noe som het personlige handlingsplaner og budsjetter. Det var nytt.
Dessuten ble det innført at alle på kontoret skulle rullere i arbeidsoppgavene og gjøre alt. Den utadvendte selgeren skulle ta sin tørn back-office, og den innadvendte kontordama skulle sitte i front og betjene kunder. Vi som likte å sitte i front og betjene kunder, snakke og gi råd, måtte plutselig punche alle bilagene salget genererte selv. Hun som hadde arbeidsplassen sin bak en vegg, skjermet fra kunder og mas og trivdes med punchejobben sin, måtte ut å selge.
Det verste var, at jeg opplevde at målingen gjorde at tilliten arbeidsgiver hadde hatt til meg var borte, jeg følte meg mistenkeliggjort. Plutselig måtte jeg måtte tenke ut hvor mange kontoer og spareavtaler jeg trodde jeg kom til å selge, lage et budsjett, og vipps, så hadde jeg forpliktet meg til et visst antall. Samtidig med at jeg da måtte gjøre alt selv, fra å komme i kontakt med kunden, avdekke behov, få ham til å signere kontrakten, og til slutt punche bilagene. Alt jeg gjorde skulle telles, noteres på et skjema, og leveres inn til sjefen hver uke.
Det var spareprodukter jeg likte å selge, slik som Boligsparing til ungdom, som jeg selv synes var gode tilbud. Det var også produkter som banken påla meg å selge. Det var produkter som jeg ikke sto inne for selv, og da ikke anbefalte mine kunder, om de ikke spesielt ba om det selv. Det produktet jeg husker spesielt, var et langsiktig pensjonsspareprodukt som vi ble pålagt å selge til ungdom i etableringsfasen. De skulle spare månedlig til pensjonsalderen fra de var 25 år! Lurt for banken, selvsagt, men, slik jeg så det, umoralsk å selge til ungdom i etablering, de fikk ikke ut pengene før de var 67 år.
Før innføringen av måling- og overvåkningsregimet, solgte jeg veldig bra, jeg var månedens selger flere ganger. Jeg solgte det til kunden som jeg syntes han hadde nytte av, uavhengig av noen tall på et ark. Plutselig ble jeg altså pålagt å selge så og så mange av produkter jeg ikke hadde sans for selv, og målt på det. Om jeg ikke oppfylte budsjettet på alle produktene, var jeg ikke lenger god. Det gikk en stund, og salget mitt gikk ned. Vissheten om at hver underskrift medførte flere minutters utfylling av skjema og punching, gjorde at min motivasjon falt som en stein.

Ikke lenger etter ble jeg utbrent, og forlot banken for alltid. Det var riktignok flere grunner til at jeg gikk på en smell den gangen, men at innføringen av New Public Management bidro negativt, er jeg sikker på.  Siden det har jeg levd livet uten måleinstrumenter og overvåkningsregimer av noe slag, fått utført mye, og holdt meg frisk.