5. desember 2024

Hva svarer du når noen spør deg om hjelp eller å få låne noe, og det ikke passer akkurat da?

For eksempel at du skal bruke tingen i løpet av dagen, men vet ikke akkurat når, og vil ha den tilgjengelig?

Og hva blir reaksjonen hos den som spør?

En sjelden gang blir jeg, og jeg vil tro de fleste, utsatt for det, og før har jeg alltid bare sagt ja, selvfølgelig til den som spør, og sittet igjen med ergrelse over at den tingen selvsagt er borte, akkurat idet jeg skulle bruke den selv. 

Jeg har lært at løsningen er å gjøre konkrete avtaler, slik at begge tilpasser seg.

Dette er noe de fleste gjør helt automatisk, jeg har måttet lære det.

For at en slik "byttehandel" skal gå smertefritt for seg for begge parter, må den som spør tåle betingelsene som settes, uten å bli fornærmet over det. Den som eier tingen/arbeidskraften gir noe som har verdi for den andre, der og da, og vil være behjelpelig om han føler at den som spør anerkjenner det, og ikke tar tjenesten som en selvfølge. 

Den som spør må også være forberedt på et nei, at det ikke passer, og tåle det, uten å ta det som en avvisning av det mennesket for alltid. Jeg vet om folk som lever med avvisningsproblematikk, det kan være en butikk man "aldri setter sine bein i", fordi en ansatt en gang har oppført seg "frekt", eller en venn som takket nei til en invitasjon og aldri ble invitert igjen. Noen har lite å gå på, og lar den minste avvisning påvirke relasjoner og handlemønstre for alltid.

Med disse refleksjonene ønsker jeg deg en fin adventstorsdag!