6. desember 2024

6. desember 2024

Jeg så «Snøsøsteren» på Netflix her om kvelden. Jeg tenkte det var en barnefilm, aldersanbefalingen var 10 år.

Jeg ble satt rett tilbake til min egen sorgprosess for 20-30 år siden underveis i filmen. De døde jeg sørget over, min farfar, farmor og far, «oppsøkte» meg helt til jeg bearbeidet sorgen og slapp dem videre. Dette klarte jeg ikke uten hjelp, og hjelpen kom i de mest utrolige forkledninger, som i gode menneskemøter, via ulike terapeuter, drømmer og «syner».

Nå har jeg også vært i en slags sorgprosess etter å ha solgt barndomshjemmet, gården vår. Jeg vet imidlertid at jeg har kommet videre, ved at jeg skriver dette, her og nå.

Jeg har ikke hatt tilgang til kreativitet og skaperevne på lenge, og har undret meg på om de ville komme tilbake noen gang. Jeg vet fra før at jeg ikke kan presse fram ord eller drømmer, de må strømme uhindret fra det ubevisste og ned på arket.

Jeg følger Mai Camilla Munkejord sin prosess gjennom bøkene hennes, podcasten «La masken falle», og gjennom det hun skriver på Facebook, samt kommentarene fra andre lesere. Dette har inspirert meg, og jeg takker for at hennes prosess har bidratt til å «restarte» min egen.

Jeg legger ut dette som dagens tekst på min lille adventskalender her på bloggen min, og takker deg som leser.

Ha en fin fredag!