Nå har det vært stille fra meg lenge. Her kommer første blogginnlegg siden nyttårsaften!
Jeg merker jeg er rusten – jeg
har strevd veldig med å finne ut av hvordan jeg reserverer meg mot at META
bruker mine bilder og mitt innhold fra Facebook til å øve på AI. Nå fikk jeg
det til, og det kjennes som en seier!
Det sier litt om hvordan den
siste tiden har vært, jeg har på sett og vis stått på stedet hvil i et halvt
år, selv om vi har kjøpt og solgt leilighet, flyttet fra byen tilbake til bygda,
operert hofte nummer to, og er i rekreasjon på tredje uka.
Når det skjer veldig mye i den
ytre verden, er det stille i den indre, er min erfaring. Ordene kommer ikke før
jeg er «på trygg grunn», først da kan jeg uttrykke det som rører seg i meg - det er en opplevelse jeg har hatt flere
ganger. Hendelsene fortelles i retrospekt, som et behov for å gjøre det som har
skjedd virkelig for meg selv – og for å kunne dele mine eksistensielle opplevelser
med andre. Ja, for både flytting og operasjon er eksistensielle opplevelser, slike
som man ikke vet om man kommer levende gjennom, økonomisk og kroppslig, og som
derfor er ekstremt stressende for kropp og sjel.
Nå har jeg kommet meg gjennom
prøvelsene, om ikke helskinnet, så i hvert fall i live!
Og skrivende!
Selv med så god tid jeg har hatt
etter operasjonen, har jeg ikke klart å konsentrere meg i særlig grad om å lese
og skrive. Det har vært lettere å strikke, høre podcast, se foredrag og filmer.
Det har gjort det klart for meg at å lese og å skrive er arbeid som krever noe
annet enn å lytte og se. En viktig observasjon.
Å skrive betyr å sette tanker ned
på papir, det er en aktiv handling. Å se film eller lytte til lydbok blir som «å
bli matet», det krever ingen aktiv handling fra meg som mottaker.
Når jeg skriver må jeg legge
maten på tallerkenen, ta opp kniven og gaffelen, og skyve det inn i munnen,
tygge og fordøye, og så få det ut igjen!
Hvor har det blitt av alle tankene
mine dette siste halvåret? Har de samlet seg et sted for å kunne tas fram igjen,
kultiveres, pusses på, redigeres og kanskje deles?
Dette var første blogginnlegg, nå
kjenner jeg at det holder for i dag, takk til deg som leste!