lørdag 13. juni 2020

Stena-saken, følelser og fakta


Så var jeg ikke helt ferdig med Stena-saken allikevel. Jeg trodde jeg hadde sagt mitt ved innlegget i Lierposten på torsdag.
Det virvles opp underliggende årsaker til mitt sterke engasjement. Det handler om den gangen min far mistet kvotene for å levere grønnsaker fra gården. En av årsakene til det, var at semitrailerne til BAMA var for store til å kunne kjøre på den smale gårdsveien, og de kunne slett ikke snu i gårdsplassen. Vi produserte heller ikke nok på våre arealer til at vi var interessante som leverandører.
Dette var den gangen mange av de små grønnsaksprodusentene og «mangesysleri-brukene» måtte gi tapt for gårdene med store monokulturer, som både hadde volum og vei som gjorde det bryet verd for semitrailerne til BAMA og ta turen.
Vi tok over gården i 2004, og startet da med ammekuer, korn og grasproduksjon på god grønnsaksjord. På den måten skjedde det at korn ble dyrket der det burde vært grønnsaker, gras der det burde vært korn. (Nå skal det sies at hos oss har det med åra utviklet seg vekselbruk med naboer som har både korn og grønnsaker) Dette er eksempel på strukturrasjonalisering, og det har medført at mye grønnsaksjord har blitt benyttet til annet de seinere åra. Rasjonaliseringen har også medført at fjellgårder og seterdrift i stor grad har blitt nedlagt, med det resultat at vanskelig tilgjengelige grasressurser som kun kan bli menneskemat gjennom drøvtyggermager ikke blir høstet, og landet gror igjen. 
Hvor vil jeg hen med dette? Jo, følg med videre:

Nå er det tydelig at avfallshåndteringen i Lier står for tur i rasjonaliseringens tegn.
Jeg kjenner i kroppen at den forrige rasjonaliseringsprosessen på vår gård sitter i. Det er kanskje uheldig å dra fram mine følelser rundt dette når Høyre, FrP og V kommer med sine fakta i Stena-saken. Beslutninger skal tas på grunnlag av fakta, ikke følelser....
De faktaopplysningene som kommer fram i innlegget, er dokumenterte avvik i eksisterende avfallsmottak i Lier fra flere år tilbake, som brukes for å vise hvor dårlig avfallshåndteringen hos de eksisterende anleggene er i dag. Om dette gjelder fortsatt, er det alvorlig. De som tar imot avfall er underlagt strenge retningslinjer, og de må følges. Det blir allikevel helt feil å erstatte de eksisterende anleggene med et nytt, om det viser seg å være så vanskelig å få rettet feilene. Det er tiltakshaverne som er ansvarlig for å drive etter de retningslinjer som er gitt. At tilsynsmyndighetene ikke har sanksjonert før, om avvikene fortsatt ikke er rettet opp, er svært uheldig. Men vil dette løses ved å få en ny aktør? Hva om det nye anlegget heller ikke klarer kravene de skal drive etter?
Det eneste jeg kan se vi har av fakta vedr Stena Recycling, er at det ved et søk på nettet, er rapportert ca en brann i året ved deres anlegg rundt om i landet. Russisk rulett er brukt som metafor i omtalen av plasseringen av Stena Recycling sitt anlegg på Lyngås, og den er treffende. Det kan avfyres mange bomskudd før kammeret med skarpt fyres av, og dreper den våpenet er rettet mot.
Hvorfor får jeg vondt i magen hver gang denne saken kommer opp? Er jeg drevet av frykt?
Ja, jeg tror det. Den samme frykten som de som protesterer mot vindmøller i uberørt natur, den samme frykten som de har som ikke vil bore etter olje i sårbare områder, den samme frykten som de som i sin tid ikke ville legge elva i rør.
For meg er det rene vannet i elva hellig grunn. Den største innsatsfaktoren ved all grønnsaks-, frukt og bærproduksjon i bygda kan ikke gambles med.
De nåværende avfallsanleggene ligger også nær elva. Det er uheldig. De hadde ikke fått etablere seg der i dag. Disse anleggene bør ettergås i sømmene, og pålegges tilstrekkelig gode rutiner slik at de kan drive forsvarlig innenfor de rammene som gis. Men de fyller bøndene i Lier sitt behov for avfallshåndtering. Om ikke det var tilfellet, ville vel bøndene være de første til å ønske Stena Recycling velkommen til å etablere seg i Grønne Lier?
Trafikkbelastningen over Kirkelinna og Ringeriksveien er ikke nevnt med et ord i innlegget. Det er mer enn merkelig, eller kanskje ikke? Det er i alle fall et stort engasjement i befolkningen mot den økte trafikken et slikt anlegg vil medføre.