Det gikk mange år fra jeg først hørte om klimatrusselen til jeg tok budskapet innover meg. Jørgen Randers har varslet i 45 år, og nå er han desillusjonert og deprimert - det er hans egne ord fra arrangementet i Lierbyen. Folk gjør jo ikke som han sier! Hadde han bare fått lov og penger nok, skulle han ordnet dette fort og gæli. Hvordan?
Jo, han ville innført forbud mot å brenne olje, gass og kull, og innført ettbarnspolitikk, flyttet alle inn i høyblokker, industrialisert jordbruket, innført forbud mot all hogst av skog slik at skogen fikk være uberørt og samle inn all overflødig CO2. Folk kunne se natur på National Geographic Channel når de fikk lengsel etter noe de ikke lenger husket hva var...NATUR, hva var det igjen??
Ut fra Randers sine 30 minutter med spissformuleringer, må konklusjonen være at han ønsker å skille mennesket fra naturen en gang for alle.
Det er drøyt.
Selv om jeg forstår hva han mener, er det farlig når slike som ham blir toneangivende og noen tar spissformuleringene hans bokstavelig.
Allikevel - vi trenger å høre slike som
ham for å bli vekket - for så å finne løsninger i eget tempo. Min er: "Å
skape meg et liv jeg ikke trenger å flykte fra."
torsdag 21. januar 2016
mandag 11. januar 2016
"Verdivindu", tanker om flyktningesituasjonen etter Senterkonferansen 2016.
Flyktninger kommer med bagasje, på godt og vondt.
På Senterkonferansen 9.januar 2016 snakket Ann-Magit Austenå,
generalsekretær i NOAS om hvor viktig det er at flyktninger kommer i aktivitet
snarest mulig etter ankomst til et nytt land.
Hun henviste til fagfeltet
psykologi, hvor det beskrives et fenomen: Flyktningen som kommer til et nytt land bærer med seg et slags «verdivindu» i sitt sinn, som er åpent en viss tid
etter ankomst, men som lukker seg om kunnskapen ikke blir tatt i bruk.
De
fleste har noe av verdi i bagasjen, noe de er stolte av, noe de
ønsker å ta i bruk, noe de kan, og ønsker, å bidra med der de har kommet. Det
kan være utdanning, arbeidserfaring, matlaging, ideer som kan komme til anvendelse
i et nytt land, tanker de har som de ikke har fått komme fram med der de kom
fra.
Denne «bagasjen» har altså begrenset holdbarhet, er «best før» og
bør tas i bruk innen ca 1 år.
Om flyktningene blir sittende passive utover den tida,
mister de troa på verdien av det de har med seg, selvtilliten smuldrer opp, og
de blir klienter som trenger massiv hjelp, og da vil konkurrere med nordmenn som
trenger samme type hjelp, for eksempel norske ungdommer som er
nyutdannede og ikke har kommet i arbeid.
Det er svært viktig at de kommer i gang med relevant arbeid innen
rimelig tid etter endt utdanning, ellers kan de på samme måte miste trua på seg selv og
verdien av det de har ervervet seg av kunnskap.
Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen var opptatt av
det samme. Dessuten snakket han om å finne boliger til flyktningene. Blant
annet sa han:
Hva er så galt med å ha flere barn på et soverom?
Slik det er i
dag, er kravene til standard kanskje for høye, slik at det er mange utleieboliger
som blir uaktuelle som kanskje inntil nylig var gode nok, og fortsatt er gode
nok å bo i.
Han sa også at de i Flyktninghjelpen har sett flyktningstrømmen komme
i lang tid, og syntes det var merkelig at Norge og nordmenn ikke var bedre
forberedt.
Det samme sa Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland i et foredrag han
holdt 6 desember 2015, se link:
http://livestream.com/aktivdebatt/events/4560496
Både Austenå og Nesse var enige om
at reglene for midlertidig ansettelser i Norge bør løses opp, slik at det blir enklere
for arbeidsgivere å gi arbeid til flyktninger raskere, og på korte
kontrakter om det trengs.
Det bør følge lønnstilskudd med, slik at risikoen
deles på arbeidsgiver og det offentlige. Det aller viktigste er å få flest
mulig i aktivitet, før «verdivinduene» lukkes og vi har skapt mange hjelpetrengende klienter.
Austenå og Nesse snakket om hvordan vi best håndterer
situasjonen vi står i nå, hvordan vi best mulig integrerer de som allerede har
kommet.
Egeland sier i sitt foredrag at det kun er 7 land i Europa
som tar imot flyktninger i særlig grad. Flere land må på banen og ta sin del av
ansvaret.
Innovasjon og skaperkraft må stimuleres. Vi som er voksne i dag må ikke miste trua på at de som kommer etter oss ser lenger enn det vi gjør, og finner sine løsninger på utfordringene de står overfor, uansett hvem sin "skyld" det er at vi har havnet i den situasjonen vi står i. Intervjuet Linn Skåber har med Presidenten i NHO, Tore Ulstein er positivt og framtidsretta, se link.
Abonner på:
Innlegg (Atom)