Å rydde og å skrive likner. Etter flyttingen har jeg tatt med meg esker med bilder, bøker, notater, brev og postkort samlet over flere år, til huset vårt i Danmark. De siste dagene har jeg gått igjennom en del, og det slår meg at det likner på redigeringsprosessen ved å skrive bok. Hundrevis av sider skal reduseres til en brøkdel, i mitt tilfelle ca 200 sider i den ene boka jeg har fått publisert. Det er både slitsomt, sårbart og vemodig å kvitte seg med konkrete ting i en flytte- og ryddeprosess, slik det er å «kill your darlings» ved å redigere tekst. Fine setninger jeg var fornøyd med og stolt av måtte strykes, strykes og strykes, for å komme inn til essensen, den teksten som fikk bli stående, og som ble til Farfars skrin.
I oppryddingen som pågår, har jeg plukket bilder ut av
rammer, limt bildene inn i album som hadde ledig plass, levert de rammene som
kunne brukes om igjen til gjenbruk, og kastet de som var ødelagte.
Men du, så deilig det er når det er gjort, det vil si er begynt! Å gå opp løypa
til gjenbruksstasjonen var dagens mål, jeg har utsatt det i flere dager, men
plutselig løsnet det, og jeg fikk det gjort. Slik er det også med skriving,
motstanden er stor, lenge, før det plutselig løsner, og jeg sitter ved
tastaturet. Det er gjerne en hendelse som får meg i gang, som en reaksjon på
noe jeg har sagt eller gjort, på godt eller vondt, som får meg i gang. Denne
gangen ble jeg så ivrig i å dele bilder jeg fant med familien at de gikk lei,
og sa fra. Da forsto jeg at jeg trenger å dele på en annen måte, som i et
blogginnlegg som du kan plukke opp og lese, om du vil, helt frivillig.
Når jeg skriver til noen få, blir det noen ganger
overveldende for dem, her er det fritt, jeg kan skrive i vei, og du kan bare
skrolle forbi, uten at det blir irriterende for deg, eller at jeg blir fornærmet
over at du ikke har lest, eller kommet med kommentar. Jeg har behov for å
uttrykke meg, og er glad om noen leser, så klart, men her er det mer upersonlig
enn i en chat på messenger eller snapchat. Jeg har noen ganger mer på hjertet
enn det en liten gruppe kan tåle.
Veldig hyggelig om du har lest helt hit, takk for oppmerksomheten!
