Roen senker seg når regnet trommer på blikktaket over karnappvinduet her jeg sitter i den gode ørelappstolen, arvet etter faren til en venn. Strikketøyet ligger på trillebordet etter min mormor, det med intarsia-mønster og gjennombrutt messingbeslag, og plass til tre flasker i underetasjen. Lurer på om slike lages i våre dager? Å ha en trillevogn med fine flasker og flakonger, slik vi ser på film at de fine damer og herrer går og skjenker seg et glass vin eller whisky av, er det "innafor" i dag? Spiller ingen rolle, jeg liker vogna, akkurat slik den er!
Mitt trillebord er dog fylt med pc, bøker, aviser, strikketøy og diverse annet, og må ryddes iblant når det har hopet seg opp. Jeg liker å sitte blant ting og møbler jeg har et forhold til, eller minner om. I dag har jeg sortert alt sølvtøyet, i går pusset jeg det. Jeg trenger en dag med slikt arbeid for å lande etter besøk av de aller kjæreste, våre barn og barnebarn. Siden de bor langt unna, blir besøkene intense, mye skal rekkes på kort tid. Men du verden så mye kjærlighet og hygge de bringer inn i både hjerter og hus! Det gir kraft og styrke til å møte vinteren.
Vi feiret bursdag på nett i går. Vår mellomste sønn ble 35. Jeg har alltid lagt ut bilder og gratulasjon på Facebook når noen i familien har fødselsdag, men i går gjorde jeg det ikke. Jeg merker at jeg legger ut mindre og mindre på sosiale plattformer, det er ikke like stas som før. Ikke diskuterer jeg, som jeg var så glad i, ikke deler jeg tanker om dette og hint, slik jeg gjør her. Nå kommer jeg imidlertid til å dele dette innlegget på veggen min, men folk må klikke seg inn på bloggen for å lese. Det er en god del som leser, men få som legger igjen kommentarer og "likes" slik de gjør på et åpent Facebookinnlegg. For meg er nok det viktigste å sette ord på tanker, og å dele det med deg som leser. Hvem du er, er av mindre betydning, selv om det er hyggelig å få en like eller kommentar fra kjente. Det lærte jeg da jeg ga ut bok, jeg vet jo selvsagt ikke hvem de mange er som har kjøpt, og (kanskje) lest det jeg har skrevet, og det lever jeg godt med.
At verden har endret seg, er det ingen tvil om, eller er det bare meg som ikke lenger deler og kommenterer som før på Facebook?
Det var alt for i dag, ha en fin høstdag der du er, og takk for oppmerksomheten!
