Årets "julekål" er servert og fortært på nisseserviset, i år igjen. Jeg er glad og takknemlig for familien som stilte opp, og gjorde at tradisjonen fortsatt holdes levende. "Julekål" har vært servert i jula på gården så lenge jeg kan huske, og lenge før det. Retten, som er ei suppe, består av kraft fra koking av rull og sylte, og ribbefett. Om vi stopper der, heter det "mølje", den serveres med et spesielt flatbrød, "møljebrød", som fortsatt selges under det navnet, og spises med gaffel. I vår familie blir mølja utvidet med finsnittet kål, karve og kjøttboller, derav navnet "julekål", og spises som suppe med skje. Ved siden av, har vi julens brød, vørterkake og hvetekake, edamerost, geitost, sylte og rull, og gjerne et par andre oster med marmelade til.
Å være vertskap for denne tradisjonen er vi glade for, selv om vi ikke lenger bor på gården.
Jeg tar fram juleduker som jeg husker fra barndommen, i dag fikk jeg greie på at min mormor hadde brodert den ene, min mor den andre, bestefar den tredje. Ellers dukker det opp lysestaker etter farmor og farfar, sølvskjeer etter oldemor og oldefar, og diverse minner i julepynten etter folk i familien som har feiret jul før oss.
En velsignet stund, akkompagnert av den lave duren fra oppvaskmaskinen, med beina høyt, jeg fordøyer dagens selskap med å skrive dette, og takker dere alle som spanderte denne andre søndagen i advent med oss!
Ha en fin kveld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar