Om fluejakt og fascisme

Jeg har det sånn at visse temaer dukker opp i mine tanker, det kan være ord eller betyding av begreper jeg lurer på. Da er det akkurat som jeg ser det jeg lurer på overalt i ulike kontekster og sammenhenger. Denne gangen er det ordet "FASCISME" som kverner rundt i hodet.

Jeg ser på Breaking Bad, en serie på Netflix. Den handler i korte trekk om en mann som får kreft, er for stolt til å ta imot økonomisk hjelp og finner en måte å skaffe penger til behandlinger på. Han er kjemilærer, og er et stort talent innen faget sitt, skulle fått noe mer ut av det enn å være lærer, men forspilte en stor sjanse en gang i tida. Nå får han imidlertid bruk for sine kjemikunnskaper, og begynner å lage meth-amfetamin av yppertse kvalitet som han selger. Pengene brukes til å betale sykehusregningene for kjemoterapi som han må ha for å bekjempe kreften. Masse paradokser i denne serien, kunne skrevet mye om det.

Poenget er at han blir hekta på businessen, og vikler seg inn i stadig mer kriminalitet, og tjener stadig mer penger. Regissørene ville se hvor langt de kunne gå i å gjøre hovedpersonen usympatisk før seerne mistet sympatien for ham. Serien viser hvordan galskapen sakte tar tak i Walt, som hovedpersonen heter.

Fluejakt
I den siste episoden jeg så, kom en flue inn i laboratoriet hans. Fluejakten startet pent, det er naturlig å ville slå hjel en flue som setter seg på brilleglasset, og en viss iherdighet i det kan vi alle kjenne oss igjen i. Når man etterhvert innser at flua er raskset og smartest og stort sett holder seg utenfor synsfeltet, lar man den i fred.

Her skilte imidlertid Walt seg fra, iallefall meg. I stedetfor å innse at kampen var tapt, intensiverte han jakten. Han løp rundt og slo etter flua med det han tilfeldigvis hadde i hånda, noen papirer, først, sparket borti ting og slo seg og bannet. Da det ikke gikk, ble den videre strategien å ta av seg en sko, spotte flua høyt oppe i ei lampe i taket, for så å kaste skoen etter flua helt til han traff lampa som knuste og skoen ble hengende fast i lissa oppe i den ødelagte lampa. Selv hadde han nå kun en sko, tråkket i glasskår tilsynelatende uten å bry seg om det. Neste strategi var å klartre opp i et rekkverk, klatre utenpå rekkverket med et kosteskaft, delvis for å slå ned skoen fra lampa, delvis for å slå til flua. Når skoen endelig var slått ned, men ikke flua, fortsatte jakten. I sitt vanvidd fant Walt en gardintrapp, klatret opp på den med en egenprodusert fluefanger og prøvde å slå flua helt til gardintrappa veltet og han datt rett i gulvet og slo lufta ut av seg og besvimte. Da han våknet opp igjen hadde han hull i hodet. Så skulle en tro fluejakta var slutt. Men nei. Kompanjongen Jesse kommer. Han lurer på hva som står på, blir satt inn i situasjonen, og spør høylytt om Walt er blitt gal. Walt tilbakeviser en hver form for innvending mot hans prosjekt, og blir voldelig mot Jesse. Det ender på uforklarlig vi med at Jesse blir med i fluejakten og setter liv og helse på spill for Walt sin vanvittige sak. Da ser Walt til slutt seg selv, og ber Jesse gå ned av gardintrappa før han slår seg ihjel. Deretter fullfører Jesse jobben, flua blir til slutt tatt og faller død til gulvet. Likevekt er gjenopprettet, arbeidet kan fortsette.

Episoden viste meg galskap på en måte jeg aldri før har sett det, jo forresten jeg har sett det på film under psykologistudiene, Milgrams studier på 60-tallet. Alle befinner vi oss på denne galskapsskalaen et sted. Det som skiller oss er hvor langt vi er villige til å gå i å følge ordre, når urimeligheten slår inn, og hva vi da gjør.

På hvilket nivå setter vi strek, når er straffeforfølgelsen for kostbar og intens i forhold til forseelsen?

Åsette egen og andres helse på spill for å drepe en flue som uansett ville dø i det sterile miljøet innenkort tid, er helt vilt og uforståelig. Allikevel fikk Walt med seg Jesse på dette, fordi han er autoriteten og dessuten brukte vold, og Jesse er læregutten, og avhengig av sin mester.

Jeg så forbindelsen til Milgram i dette, han fikk vanlige mennesker til å gå veldig langt i å påføre andre smerte ved å opptre som autoritet og si at de ødela forskningen om de ikke gjorde som han sa. Forsøket ble gjennomført på 60-tallet for å vise at hvem som helst kan bli nazister/facister, som i denne sammenheng vil si å straffeforfølge utilbørlig for ubetydelige forseelser, fordi noen har gitt en ordre, og man får høre at man ødelegger for et prosjekt som mange støtter opp om ved å neskte.
Fluejakt er noe vi alle går på, men hvor langt vi går i forfølgelsen og hvor mye vi er villige til å sette på spill, varierer. Total utryddelse var målet for Walt, og har vært målet for andre ekstremister til andre tider. Vi må tåle at fluene fins, og at de irriterer oss nesten til vanvidd innimellom.