Evelin Lindner på Psykologisk Institutt 23.01.13
En vakker somalisk kvinne innledet foredraget spontant med
en ”Sang til gale kvinner” og hadde et budskap til oss kvinner: ”Forsett å være
gale!” Hennes bakgrunn var fra en undertrykket kvinnetilværelse i hjemlandet
til en mastergrad ved universitet her i landet. Hennes andre budskap var: ”Kom
deg opp av den undertrykte posisjonen ved hjelp av utdanning!”
Et bilde tatt av en sjømann i en båt rett før en kjempebølge
fylt av vann og rød sand skyller over og gjør det umulig å se noe som helst,
illustrerte situasjonen i verden slik Evelin G. Lindner ser den.
I sekundene
før bølgen kommer, ser vannet helt stille og ubevegelig ut.
Så kommer bølgen.
Noen velger å forholde seg til verdenssituasjonen som den ser ut for oss til
daglig, vi bor i et fredelig hjørne av verden og har all krig og krise på god
avstand. Da er det helt ok med ”business as usual”. Andre fortviler, ser all
urettferdighet og nød altfor godt og vil gi bort alt vi har og ta imot alle som
trenger hjelp i solidaritet med de som lider.
Så finnes det en tredje variant, hvor vi kan velge å se på
oss selv på samme måte som speilet Evelin G. Lindner holdt opp for oss.
Hun tok fram Henrik Wergelands ord fra 1843 hvor han
beskriver nordmannen som en som har det hardt i det daglige, på grunn av
klimaet og den tøffe naturen. Wergeland mener at et folkeslag som lever under
så mange begrensninger i hverdagen må utvikle helt spesielle egenskaper for å
klare seg, blant annet vissheten om at vi alle er verdifulle, alle måtte bidra
på sin måte om vi skulle klare oss her oppe i det kalde nord, og det var ikke
særlig grobunn for snobberi og hierarki.
Likeverd er dermed en kulturell arv i Norge, som vi har helt
naturlig med oss, sier Lindtner.
I land hvor ”living is easy”, oppstår det helt
andre kulturelle tradisjoner, og de har hatt mer fokus på å passe på seg og
sitt enn det som har vært nødvendig i Norge. For å illustrere dette viste hun
fram et bilde av en by med vollgrav og høye murer rundt fra Europa, kontra et
åpent landskap med røde låver og hvite våningshus og kuer i grønne enger fra
Norge. Vår åpenhet og tillit er vår sårbarhet, og vår styrke.
Dette er verdier det er viktig å bevare, en verdifull
kulturell arv!
Hun sier videre at mennesket ikke er naturlige drapsmenn.
Det mennesket imidlertid gjør, er å passe på sin eiendom. Kanskje startet
ydmykelsesspiralen ved at fastboende bønder sådde sitt korn, nomader kom og tok
av det, bønder skaffet våpen for å passe på kornet sitt, nomadene følte seg
ydmyket og skaffet våpen, og så var spiralen i gang.
Følelsen av ydmykelse er hva Lindtner kaller ”The nuclear
bomb of emotions”.
Hun hevder videre at ydmykelse kan føre til krig, mens
respekt fører til fred. Re spectare, betyr å se igjen, altså revurdere sitt
førsteinntrykk gang på gang. Tro at folk forandrer seg, ta ting i beste mening.
Ingen lett øvelse, men kanskje den eneste som nytter for å bryte
ydmykelsesspiralen.
Etter å ha tapt første verdenskrig, ble tyskerne ydmyket i
den tro at det skulle gjøre tyskerne harmløse. Vi vet alle hvordan det gikk.
Evelin G. Lindtner stilte spørsmålet: Hva er normalt?
Hun
stilte spørsmål ved en del sannheter, alle de ”enten eller” vi lever under.
Arbeid eller ferie, fattig eller rik, god eller dårlig, hun er oppatt av at vi
har et liv å leve, et liv hvor vi forholder oss til realiteter og ikke lever
”liksom-liv”.
Hun sa at i USA kan treåringer ”brands”, merkevarer, fordi de ser
så mye på TV og sier navnet på merkevaren i stedet for på produktet når de skal
be om det. Fenomenet kommer hit også. Melk blir til Tine, tannkrem til Solidox.
Vi fikk også se eksempler på billige matvarer vi importerer
fra fattige land og nesten ikke betaler noe for her, eksempelet var ananas. Vi
får søt, god ananas til en billig penge, mens de som dyrker og høster ananasen
dør tidlig på grunn av sprøyting og fattigdom og dårlige arbeidsvilkår. Og i
tillegg tror vi at vi gjør dem en tjeneste ved å handle med dem!
Et bilde fra
India hvor maharajar sitter på sine elefanter og noen bæres av lavkasteindere
illustrere dette, men nå er det vi som er maharajane som holder slaver i
fattige land som kan dyrke maten for oss. Samtidig bygger vi ned landbruket her
hjemme. Dette er en historie for seg, men den ble nevnt i denne sammenheng
også.
En annen ting hun var opptatt av er rammer for våre liv.
Psykologiske eksperimenter viser at om folk gis en ”wall-street ramme” vil det
automatiske føre til at de som skal fungere innenfor den tillater seg ”spill og
juks og bedrag, den sterkestes rett”, mens de som ble gitt en ramme av et
lokalsamfunn vil framelske egenskaper som samarbeid og vinn-vinn løsninger.
I framtida må vi aldri slutte å tilegne oss kunnskap og
ferdigheter, vi kan ikke stole på at eksperter skal løse alt for oss, vi må ta
et ansvar selv.
Egenskaper som er viktige for framtida er:
Courage – mot
Couriousity – nysgjerrighet
Awe – ærefrykt
Patience – tålmodighet
Humility, self-reflection – ydmykhet og refleksjon
Swimming vs clinging – å lære seg å svømme framfor å holde
fast, gi slipp
Humiliation awareness – være obs på ydmykelse
LOVE - Kjærlighet
”Never doubt that a small group of people can change the
world – they always have!”
“Norway has the highest ecological footprint, and the
highest human developmental level in the world”.
Vi må forme visjoner – hvordan designe framtida slik at
barna våre får en verden verd å leve i?
Kom ut av boblene – no more Sydenferie – lær om verden –
lær!
“The person who says it cannot be done, should stop
disturbing the one who is doing it!”
Let us grow up!
Let us get out of Kindergarden!
Let us get out of adolescence!
We have to become the good parents and caretakers ourselves,
and stop blaming others!
Takk for et inspirerende foredrag, Evelin G. Lindner
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar