Psykodrama mot matteangst, en oppgave i kvantitativ statistikk. UiO 2012.

Psykodrama mot matteangst hos lærerskoleelever.

En oppgave i kvantitativ statistikk. Skrevet av Tone B. Bergflødt 30.10.2012 ved Psykologisk Institutt, UiO.

Det har vært et problem i Norge gjennom flere år at realfagskunnskapen blant lærerstudenter er fallende. I media i disse dager er dette er aktuelt tema, 47 prosent av lærerskoleelevene strøk på den siste eksamen i matematikk, sier Aftenposten 30 oktober. Det er alvorlig, for landet trenger dyktige lærere som formidler realfag på en inspirerende måte videre til elevene. Om læreren  har  egne begrensninger kan disse lett overføres på elevene. Det er derfor viktig å forebygge denne negative spiralen ved å løse opp i det som hindrer lærerstudentene i å finne fram til gleden ved selv å lære, slik at de siden kan formidle realfagene på en inspirerende måte. Landet trenger flere dyktige realfagslærere. Det er viktig å finne ut hvor skoen trykker, er det faget i seg selv som er vanskelig, eller er det fordommer, som at ”matte er kjedelig” og dårlige erfaringer med egne lærere som kan ligge til grunn?

Lærerens didaktiske repertoar i høyere utdanning.

Medikamentregning og testangst – resultater fra en pilotstudie av psykodramabasert studentoppfølging av Lise Gladhus og Ellen Karine Grov

Lise Gladhus og Ellen Karine Grov har gjort en studie om sykepleiestudenters matteangst. I sykepleiefaget er det livsviktig at de kan sin matematikk, medikamenter skal måles opp i forhold til kroppsvekt og styrke og en liten regnefeil kan få fatale følger. Derfor må den eksamen de har i medikamentregning gjøres feilfritt. Strykprosenten har imidlertid vært så høy at det er  blitt nødvendig å se på måten dette faget undervises på. Å stryke innebærer at studentene får sin eksamen utsatt fordi de må ta prøven om igjen til de klarer det. Dette medfører store kostnader, både fordi sykepleiere ikke kommer i jobb, og ekstra utgifter for høyskolene ved flere utsatte eksamener.

I sin studie har Gladhus og Grov undersøkt om bruk av veiledningsmetoden psykodrama kan være virksom mot matteangst.

Designet de har brukt er å dele et kull av sykepleierstudenter i tre, en gruppe fikk psykodramabasert veiledning, en gruppe fikk veiledning av lektor uten psykodramakompetanse og en gruppe fikk ingen oppfølging, som er det vanlige. Studien viser at veiledning har effekt og bedrer resultatene slik at strykprosenten går ned. Den viser imidlertid ingen signifikant forskjell på psykodrama-gruppen og den andre veiledningsgruppen. Det kan tyde på at å få oppfølging i mindre grupper av en veileder er det som utgjør en forskjell,  og er det som skal til for å øke tryggheten slik at angsten går ned, og studentene kan prestere opp mot sitt potensial. I alle fall er det resultatet av denne spesifikke studien. Jeg velger allikevel å forsøke dette på nytt, for jeg tenker at pilotstudien til Gladhus og Grov ikke er stor nok til å kunne generalisere ut fra, og at det kan være bryet verd å forsøke dette på nytt i en tilsvarende studie.

Om psykodrama-metoden

Psykodrama er en kreativ metode for arbeid i grupper og enkeltvis. Hovedfeltene for meto­dens anvendelse er terapi/selvutvikling, pedagogikk/veiledning, organisasjons- og ledelses­utvikling samt drama/teater (Segula, 2008) Metoden ble utviklet av  filosofen og psykiateren Jacob Levi Moreno på 1920 tallet i Wien. Metoden er basert på observasjoner Moreno gjorde av barns lek i parkene i hjembyen Wien. Han la merke til rollespillet de brukte i leken og hvordan barna bearbeidet skumle tanker og hendelser ved å sette seg selv i rollen som den skumle eller slemme og så ordne opp. De tok selv rollen som de handlende subjekter, og fikk på den måten overvunnet sin angst. På psykodramascenen gjøres det samme, denne gangen av voksne som har traumatiske opplevelser å bearbeide. I trygge omgivelser får de spille ut sitt drama ved hjelp av terapigruppa, eller sin terapeut, om terapien foregår som monodrama, en til en. Metoden er også svært godt egnet til veiledning. Da bruker man situasjonen her og nå og finner løsninger som man kanskje ikke hadde tenkt på før. Nye løsninger på gamle problemer og mulighet til å handle adekvat i forhold til nye problemstillinger  kan komme til syne når man bearbeider utfordringer psykodramatisk.

Psykodrama er bygget opp rundt to teorier. Den ene er spontanitets- og kreativitetsteorien (Moreno, 1993). Ut fra et syn på mennesket som et skapende vesen, er spontanitet og kreativitet vesentlige egenskaper. Moreno anser disse kreftene som de primære drivkreftene i livet, og livskreftene utvikles og tas i bruk ved livets utfordringer. Ut fra dette synet kan vi si at det å bli født er individets første spontane handling, satt i gang av et finurlig samspill mellom mor som den fødende og barnet som den som fødes i det øyeblikk de ytre betingelser er lite hensiktsmessige og livmora oppleves som et lite blivende sted for videre vekst.

Den andre teorien er rolleteorien. Den består av tre dimensjoner: Det psykosomatiske rollenivået blir lagt på det tidligste tidspunkt i menneskes liv, fra fødselen av, og følelsesmessige opplevelser vil kunne bli forankret i kroppen allerede fra spebarns alder.

Det psykodramatiske rollenivået uttrykker den psykologiske dimensjonen av selvet. Her uttrykker barnet både reelle personer og fantasifigurer i sine omgivelser. Barnets lek inneholder alle disse psykodramatiske rollefigurene, og barnet forbereder seg på de sosiale rollene ved å spille ut disse i lek.

Som voksen kan individet fortsatt se andre gjennom sine psykodramatiske briller, og dette kan medføre problemer i livet. Om man ikke har løsrevet seg fra sin barnlige måte å se sin lærer på, kan dette smitte over på andre lærere man som voksen må forholde seg til, og stå i veien for et konstruktivt læreklima. Dette perspektivet er spesielt viktig i denne studien, hvor et dårlig forhold til en lærer i barneskolen kan stå i veien for å lære matematikk som voksen.

Da kan man på psykodramascenen finne ut: var det læreren eller faget som var problematisk?

Det tredje rollenivået er det sosiale rollenivået. Det er de roller individet har som voksen,  i yrke og familie, fritidsaktiviteter og selskapsliv. Hvert individ har et stort antall roller de spiller hver eneste dag, og det er hvordan man spiller de ulike rollene som avgjør hvordan man ”klarer” seg i livet. Individet bærer med seg alle rollenivåene, og det er summen av alle roller en person innehar som i Morenos terminologi defineres som selvet. (Fox, 1987).

Praktisk gjennomføring av en psykodramagruppe

I en studentsituasjon hvor studentene er på undervisningsstedet for  læring og veiledning, og ikke for terapi, er det viktig at psykodramalederen er sitt ansvar bevisst og unngår å føre studenter ut i noe mer eller annet enn det de er der for, nemlig å jobbe med sin matteangst. Gruppene vil være på grupperom, rundt 8-10 i hver gruppe. Det eneste som trengs for psykodramabasert gruppeledelse er et grupperom, en stol til hver i en ring, og et par ekstra tomme stoler.  

Gruppen møtes første gang og blir litt kjent med hverandre. En psykodramabasert oppvarming innebærer at man løser opp ved å gå litt rundt i rommet med forskjellig tempo, kanskje gjør en øvelse som alle gjentar, hilser på hverandre. Gruppa blir så delt inn i to og to, og de får velger hvem som er a og b. Så forteller a ene først om sine erfaringer med matematikk i 2 min, før b ene får sine 2 min. Så finner de til slutt en felles setning for sine erfaringer. Gruppa danner en ring og hver gruppe forteller hva de ble enige om. På denne måten ufarliggjøres temaet, og alle forstår at de ikke er alene om sine erfaringer og følelser rundt faget matematikk. Da er gruppa trygg, og kan gå videre i temaet. Da vil det være tid for ”den tomme stol”. Det innebærer at alle blir bedt om å tenke på hvem i deres liv som har sagt til dem at de ikke klarer matematikk. Det kan være en forelder, en lærer eller annen betydningsfull voksen. Så kan hver få si til denne personen som man ser for seg sitte i ”den tomme stol”, det man ønsker å si der og da, om gruppa kjennes trygg nok. Om lederen vurderer det annerledes, kan dette sies inni seg, eller man kan skrive det på et ark for seg selv. Det viktigste er at hver og en blir klar over at den delen av problemet som er angst er tillært og dermed kan avlæres. På denne måten tar studentene tilbake sin egen styrke, og kan tilnærme seg faget fra et nytt ståsted.

Hypotesen er at ved å fjerne indre blokkeringer om teamet matematikk kan energien flyte fritt, og man kan tilnærme seg faget uten fordommer og angst. Da lærer man bedre, og kan gjennomføre eksamen avspent og med mer selvtillit.

Om ”Lært hjelpeløshet” og ”Loven om effekt”.

Psykodrama- metoden kan være aktuell ved flere typer ”lært hjelpeløshet”, et fenomen beskrevet av Martin Seligmann (1942), en amerikansk psykolog og professor i psykologi.

”Seligman mener at vår tids depresjoner, angst og følelse av mislykkethet ikke bare skjer, men stammer fra en følelse som er lært, forsterket og rettferdiggjort av individet selv” Turid Ljøkjell Thorsen, 2007.

 Basis for hjelpeløshet er i følge Seligman ”indre attribusjon”. ”Attribusjon” kan forklares som årsaksforklaringer av menneskelig atferd. Det skilles mellom indre og ytre attribusjon. Indre attribusjon vil si at vi forklarer årsaker til handlinger med henvisning til stabile egenskaper ved en person.

Ytre attribusjon vil si at vi forklarer årsaker til handlinger med henvisning til situasjonsbestemte faktorer.

Et eksempel kan være to studenter som begge får gode karakterer på en eksamen. Studenten med indre attribusjon forklarer sitt gode resultat med egenskaper ved seg selv for eksempel evne, motivasjon og hardt arbeid over lang tid. Studenten med ytre attribusjon forklarer det gode resultatet med faktorer utenfor seg selv, som flaks eller lett oppgave. Mennesker med en forklaringsstil bygget på internale, globale og stabile attribusjoner er i større grad enn andre disponert til å føle seg deprimert, ha lav selvfølelse, kjenne seg stresset og ha en opplevelse av manglende kontroll. Alle disse symptomene ligger ofte til grunn for læringsproblemer. Edward Lee Thorndike (1874-1949) var en amerikansk psykolog og pionér innen forskning i feltet læringsprosesser. Thorndike beskriver i sin teori ”Loven om effekt” hvordan en adferd styres av konsekvensene den får i forhold til å oppnå et mål. Hvis en handling hadde en positiv effekt, ville denne atferden bli styrket. Hvis handlingen hadde negativ effekt eller resultat, ville responsen bli svekket.

Ut fra Thorndikes teori kan man da slutte, at om en student som barn har fått anerkjennelse fra foreldrene hver gang han gjorde det bra på skolen og har fått oppmuntring og aksept for å bruke tid på lekser, vil sannsynligheten for at han som student vil fortsette å gjøre det bra. Om et barn blir oversett eller får negativ respons for sine skoleprestasjoner og de eneste ganger det får ros, er når det hjelper mor eller far med praktiske ting, er det kanskje ikke så rart at angsten kommer den dagen de må prioritere seg selv og leksene i stedet for å gå mor eller far til hånde. Slike hindringer kan avhjelpes ved psykodramametoden. Avhengig av hvor trygg gruppen er, kan årsakene til blokkeringene avdekkes, og studenten kan ta et oppgjør med den eller de som har påført hjelpeløsheten på psykodramascenen og på den måten få bedre mestring på mange områder i livet.

Beskrivelse av studien

Populasjonen består av en gruppe av de som allerede har strøket en gang til eksamen i matematikk på lærerskolen. De inviteres til å delta i studien og det er frivillig å være med. De som utgjør gruppen har gitt informert samtykke. Den store gruppen vil bli delt i to, den ene gruppa vil få vanlig faglig veiledning i tradisjonelt skriveseminar, den andre gruppa vil få psykodramabasert veiledning i tillegg til skriveseminaret.

Hypotesen er at de som får bearbeidet sine blokkeringer ved hjelp av psykodramametoden vil komme til å gjøre det bedre på neste eksamen enn de som kun får faglig veiledning. Det blir satt opp en dato hvor hele populasjonen møtes og får informasjon om opplegget. Deretter deles gruppa i to, randomisert ved loddtrekning, og går til hvert sitt grupperom. Begge gruppene får 4 ganger med faglig veiledning i seminargrupper. Mellom gang to og fire, vil gruppe to få 4 uker hvor de møtes en gang i uka til psykodramabasert gruppeledelse av en psykodramaleder. I disse fire ukene jobber den andre gruppa med faget på egen hånd, eller i kolokkviegrupper som de danner selv.

Deltakerne får et selvrapporteringsskjema hvor de beskriver sin matteangst på en skala fra 1-6.

Tabell 2

Veiledning	Pre	Post
Nei  Kontrollgruppe	5,066666667	3,9
Ja Eksperimentgruppe	5,166666667	2,6

Tabell 1 viser at graden av angst har sunket både i psykodramagruppa og i kontrollgruppa, men betydelig mer i psykodramagruppa.

Tabell 2 viser i tall at psykodramagruppa rapporterer lavere matteangst enn gruppa som har klart seg selv. Den andre gruppa rapportere også lavere angst etter perioden, og det kan komme av at de har fulgt oppfordringen om å danne egne kolokkviegrupper, samt at de har studert og blitt faglig tryggere enn før testen. Så gjenstår det å se hvordan det går til eksamen med gruppene.

Da må vi ha en måling til, etter eksamen, og kan da måle bestått/ikke bestått.

Det er ikke godt å si hvordan det å gi slipp på angsten i virkeligheten vil slå ut til eksamen. Om angsten blir for lav, kan resultatet bli at studentene slapper av slik at de ikke legger nok arbeid i forberedelsene til å tilfredsstille kravene. Det kan også gi seg utslag i at man finner ut at ”læreryrket ikke er noe for meg” og finner en annen utdanning. Risikoen ved å gi en dypere veiledning kan avdekke at man kanskje startet den type utdanning for å tilfredsstille foreldre eller andre som har forventinger til at man skal bli nettopp lærer. Når man i psykodramagruppa går nærmere inn på årsaken til matteangst, kan dette vise seg å være en generell motvilje mot hele faget og kan gi studenten en mulighet til å velge noe annet som passer bedre. Å benytte psykodrama i veiledningsgrupper kan altså gi resultater som man kanskje ikke hadde tenkt seg på forhånd, når det kommer til det overordnede om man er på riktig utdanning eller ikke. Det kan fort bli eksistensielle problemstillinger når en går i dybden på noe som ikke funker. Matteangsten kan bare være et symptom på underliggende motvilje eller trass mot den vei man som student har startet på, og kan vise seg å bli en viktig veiviser for videre studier som da kanskje tar en helt annen retning som passer studenten bedre. Høy strykprosent kan også ha noe med utdanningssystemet å gjøre, og det vil vise seg ved at færre søker seg til utdanningen, eller at færre og færre kommer seg gjennom nåløyet. Da kan det hende utdanningsinstitusjonen må gå igjennom sine kriterier og finne ut om det går an å gjøre konstruktive endringer som passer dagens ungdom bedre.

Kilder:

Gladhus/Grov: Lærerens didaktiske repertoar i høyere utdanning (2011)

Turid Ljøkjell Thorsen: ”Lært hjelpeløshet” En presentasjon og diskusjon av Martin Seligmans teori sett i forhold til ulike relevante teorier og i forhold til kronisk manglende mestring i skolen (2007)

Edvard Thorndike:”Law of Effect” (1911)

Eva Røine: Psykodrama. Om å spille hovedrollen i sitt eget liv. (1992)