Eva Joly på UiO 25.04.2015

Ytringsfrihet, overvåkning og terrorismens konsekvenser for menneskers frihet.

Det var overskriften på Eva Joly sitt foredrag på UiO 25.04.2015.
Hun startet med å fortelle at hun hadde studert fransk på UiO for 50 år siden, med middelmådige karakterer - hun slo et slag for middelmådigheten - og at hun er en "late bloomer" startet sin politiske karriere som 65 åring - med andre ord - hun er en av oss - med et mot og en kraft som allikevel gjør henne helt spesiell.

Situasjonen i Europa er preget av usikkerhet. Kanmpen mot terror - hvor mye skal vi betale for det?

Spørsmålet hang i luften da Eva fortsatte å fortelle om antikorrupsjonsprosjektet i Kabul som hun leder, de to komiteene hun er medlem av i EU-parlamentet, Finans/økonomi-komiteen og en kommisjon om grunnleggende menneskerettigheter og frihet. Det sistnevnte har med EU-direktiver vedrørende avlytting. Andre stikkord er overvåkning, mord inspirert av fascisme og migrasjonsproblemene.
Som fransk kjente hun, som andre franskmenn, på det emosjonelle sjokket da journalistene/tegnerne i Charlie Hebdo ble angrepet av de to terroristene som senere ble tatt og drept. Tegnerne og tegningene deres var velkjente blant franske intellektuelle, som hadde nytt satiren og ledd av tegningene i 40 år. Det som skjedde var ille, og enda verre, da det ble kjent at sikkerheten rundt redaksjonen var mangelfull, selv om minst en journalist sto på dødslista til en ekstrem islamistisk gruppe. De to brødrene som utførte angrepet, var kjent av fransk politi, de hadde vokst opp på institusjon og det var kjent at de hadde blitt radikaliserte og hadde sluttet seg til en organisasjon.
Samme dag som 4 millioner mennesker, med hele den europeiske elite i spissen, statsledere og politikere, masjerte som en reaksjon på terrorangrepet, ble det holdt en tale av en representant for myndighetene. I talen ble det bedt om å få tilgang til alt overvåkningsmateriale for å overvåke hele befolkningen preventivt - selv om det ikke finnes evidens for at det har virkning på terrorangrep. Å overvåke alle er ikke effektivt eller nyttig, og det er farlig for frihetene våre.
11 innenriksministere i EU mente allikevel at full overvåkning var en god ide.
Imidlertid var de som utførte angrepet på Charlie Hebdo, som nevnt, kjente av politiet, men altså ikke avlyttet eller overvåket.
Grunnen til det, er at innskrenkningspolitikken har ført til bemanningsreduksjon av politistyrken. Algoritmer skal erstatte mennesker, og politiet overvåker altså ikke de som de vet er radikaliserte, og som de bør følge med på.
Å erstatte mennesker med algoritmer og drive med masseovervåkning er et feilresonnement, sa Eva Joly.

Mange er styrt av frykt, og har behov for trygghet. Noen representanter for myndighetene bærer på: "Drømmen om den fulle overvåkningen - jeg skal ikke gå glipp av noe."

Et av virkemidlene som brukes i kampen mot terror, er "forsterket utspørring" også kalt tortur.
CIA har tre tortursteder i Europa, ifølge Amnesty International sin rapport. Det er også europeiske land som lar sine flyplasser brukes av CIA i Europa.

De har stor erfaring med masseovervåkning i USA, og det viser seg å ha liten effekt, og torturen har ikke ført fram. CIA løy om dette til Sentatet.

Da noen europeiske ledere, blant annet Angela Merkel ble avlyttet av CIA høsten 2014, var det kun moderate reaksjoner på dette da det ble kjent i media.

Varsleren Snowden, har ofret sin fremtid på å la folk få vite om hva som foregår, og lever i eksil. Han går en usikker framtid i møte. Hvor kan man gjemme seg om man har lagt seg ut med amerikansk etterretning?

Et fly med presidenten i Bolivia ombord ble tatt ned - flyet måtte såkalt nødlande fordi det var mistanke om at Snowden var om bord. De som var ofre for amerikansk overvåkning la seg flate for Usa, og la til rette for at flyet skulle lande, de lukket luftrommet, slik at flyet fra Bolivia måtte ned.

Terrorradikale elementer skal overvåkes, det er det ingen tvil om. Det er masseovervåkning som for all del må unngås, sa Eva Joly.

Hvorfor har vi privatliv?

Ved masseovervåkning kan overvåkerne lese alt du det du er opptatt av, og finne ut om alt du gjør, og hvor du er og har vært. Alt blir registrert og dokumentert. De lagrer alle samtaler, SMS, mail, alle forbindelser du har, hva du bruker penger på via banken og hvilke bøker du kjøper - under en masseovervåkning vet myndighetene alt om deg, og det gir store muligheter for kontroll.

Dette er farlig - Europa er i ferd med å skifte modell. Sikkerhetspolitiet skal overvåke mistenkte. Hvem er mistenkte? Det er like greit å overvåke alle...

I dag er det ca 6000 kontrollavlyttinger i Frankrike. Det er kvoter for avlytting og disse avlyttingene er kontrollert av en organisasjon. Den franske regjering har lagt fram et lovforslag om mye større overvåkning. 13 april 2015 i den franske avisa Le Monde, hadde undersøkende journalister skrevet i om sine funn: Det pågår et paradigmeskifte hvor overvåkningen skal økes fra 6000 til 60 millioner, og dette er i ferd med å skje uten at myndighetene sier noe om det.
Ved direkte spørsmål fra Eva Joly, hadde presidenten innrømmet at dette var sant, selv om både statsminister og innenriksminister benektet det.

Ved å innføre rettsstaten, har man gitt avkall på "tann for tann" og "den sterkestes rett". Alle skal ha like rettigheter, og retten til å dømme og straffe er overlatt til Staten.

Er det da riktig å skjule bruk av overvåkning og tortur?
Er det ok å torturere en for å redde hele verden? TV serier som "24" glorifiserer denne type tortur.

Demokratiet er basert på at Staten ikke legge hånd på borgerne.

Noen statsledere er hissige på at de må overvåke fordi de er redde for å bli tatt for ikke å gjøre nok på sikkerhetsfronten.
Noen synes også det er stas å være "spioner" i Le Carre-ånd. Det er en machokultur som er betenkelig.
Filosofisk sett vet vi at om vi igangsetter masseovervåkning, så lar vi terroren vinne.

Opinionen vil ha et samfunn uten kriminalitet, selv om alle egentlig vet at det ikke går an. Det går ikke an å forsvare seg mot psykopater ved å overvåke en hel befolkning. Folk dreper hverandre og overgrep skjer, og impulsive handlinger hindres ikke av overvåkning.

Emosjoner ved alle typer kriminelle hendelser bygges opp systematisk, og blir brukt for å få på plass overvåkning som ikke virker, men som tar fra oss frihetene våre.