"Kan jeg sitte på med deg? sa en venn. Ja selvfølgelig, sa jeg, bare hyggelig. "Nå er det tid for å sitte på, jeg har alltid vært den som har kjørt andre", sa han. Ja, det er viktig å skape balanse i livet, sa jeg.
Da jeg kom hjem etter å ha kjørt min venn dit han skulle, reflekterte jeg over dette, og hvor sant det er.
Om du alltid har vært den som har tatt initiativ overfor andre, kan det være på tide å la andre ta initiativ overfor deg.
Om det alltid er du som har invitert folk til selskap, er det kanskje din tur til å bli invitert.
Den overgangen er ikke alltid lett, og kan skape et vakum som kan være vanskelig å leve gjennom. Vi venner oss fort til hvordan andre er, og er raske til å skape forventninger til hvilke roller andre skal spille i våre liv. Det kan derfor ta tid før andre oppfatter at du har snudd på flisa, og ikke lenger spiller den forventede rollen. En slags abstinens kan oppstå, og kvaler over å ikke gjøre som forventet. Men så kommer innspill fra helt uventet hold, initiativ kommer fra andre enn du skulle tro, og nye verdener åpner seg, fordi du turte å snu på flisa...
Det ikke sikkert at den du har tatt initiativ overfor eller har invitert er den som inviterer deg tilbake. Slik det var med han jeg kjørte i går. Jeg har ikke sittet på med han før, men jeg har vært den som har sittet på med mange andre, uten at jeg har fått anledning til å gjøre gjengjeld overfor akkurat den personen.
Det kan være fint å se litt større på dette, å skape balanse mellom gi og få behøver ikke nødvendigvis å skje mellom to, men kan løftes slik at du kan få "tilbakebetalt" din innsats overfor en person fra en helt annen. Det er magisk og fint når det skjer, og du legger merke til det.
Ha en fin uke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar