Jeg har startet året med å høre en del foredrag. Felles for
foredragsholderne er en slags resignasjon og refleksjon over hvordan samfunnet
har utviklet seg de siste 15-20 år, siden bølgen av økonomisk liberalisme
kastet seg kraftfullt over landet, og systemet, New Public Management, ble
innført i både privat og offentlig sektor.
Jeg husker den dagen
bølgen rammet meg.
Det skjedde under mitt arbeid som kundebehandler i bank på
1990-tallet. Fram til den dagen jeg husker så godt, var jeg en glad og enkel
arbeider som lot meg drive av de små vennligsinnede kampanjene vi hadde tid om
annet, med en liten premie i andre enden til ukas selger. Det kunne være et
vinglass som det da var interessant å vinne flere av, eller en bag med logo på,
en T-skjorte eller annet. Det var også priser i form av god omtale på neste
regionsfest til det kontoret som gjorde det best, og en mulighet for opprykk
eller et personlig tillegg i lønnsforhandlingene til den som hadde utmerket seg
positivt.
Det var altså en konkurransekultur, men en vennligsinnet og
morsom en, slik jeg oppfattet det. Vi fungerte som team, og alle hjalp
hverandre. Det eneste som kunne være litt ugreit, var de personlige tilleggene.
Det hendte at en god selger fikk tillegg to år på rad, og de andre kunne bli
litt misunnelige. Men samtidig visste de at det kunne bli dem neste gang, om de
sto på og var positive og blide.
Bølgen kom. I form av måleinstrumenter. Det var noe som het
personlige handlingsplaner og budsjetter. Det var nytt.
Dessuten ble det innført at alle på kontoret skulle rullere
i arbeidsoppgavene og gjøre alt. Den utadvendte selgeren skulle ta sin tørn
back-office, og den innadvendte kontordama skulle sitte i front og betjene
kunder. Vi som likte å sitte i front og betjene kunder, snakke og gi råd, måtte
plutselig punche alle bilagene salget genererte selv. Hun som hadde
arbeidsplassen sin bak en vegg, skjermet fra kunder og mas og trivdes med punchejobben
sin, måtte ut å selge.
Det verste var, at jeg opplevde at målingen gjorde at tilliten
arbeidsgiver hadde hatt til meg var borte, jeg følte meg mistenkeliggjort. Plutselig
måtte jeg måtte tenke ut hvor mange kontoer og spareavtaler jeg trodde jeg kom
til å selge, lage et budsjett, og vipps, så hadde jeg forpliktet meg til et
visst antall. Samtidig med at jeg da måtte gjøre alt selv, fra å komme i kontakt
med kunden, avdekke behov, få ham til å signere kontrakten, og til slutt punche
bilagene. Alt jeg gjorde skulle telles, noteres på et skjema, og leveres inn
til sjefen hver uke.
Det var spareprodukter jeg likte å selge, slik som Boligsparing
til ungdom, som jeg selv synes var gode tilbud. Det var også produkter som
banken påla meg å selge. Det var produkter som jeg ikke sto inne for selv, og
da ikke anbefalte mine kunder, om de ikke spesielt ba om det selv. Det
produktet jeg husker spesielt, var et langsiktig pensjonsspareprodukt som vi
ble pålagt å selge til ungdom i etableringsfasen. De skulle spare månedlig til
pensjonsalderen fra de var 25 år! Lurt for banken, selvsagt, men, slik jeg så
det, umoralsk å selge til ungdom i etablering, de fikk ikke ut pengene før de
var 67 år.
Før innføringen av måling- og overvåkningsregimet, solgte
jeg veldig bra, jeg var månedens selger flere ganger. Jeg solgte det til kunden
som jeg syntes han hadde nytte av, uavhengig av noen tall på et ark. Plutselig
ble jeg altså pålagt å selge så og så mange av produkter jeg ikke hadde sans
for selv, og målt på det. Om jeg ikke oppfylte budsjettet på alle produktene,
var jeg ikke lenger god. Det gikk en stund, og salget mitt gikk ned. Vissheten
om at hver underskrift medførte flere minutters utfylling av skjema og punching,
gjorde at min motivasjon falt som en stein.
Ikke lenger etter ble jeg utbrent, og forlot banken for
alltid. Det var riktignok flere grunner til at jeg gikk på en smell den gangen,
men at innføringen av New Public Management bidro negativt, er jeg sikker på. Siden det har jeg levd livet uten
måleinstrumenter og overvåkningsregimer av noe slag, fått utført mye, og holdt
meg frisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar