Globalisering versus lokalisering

Spis det som gror rundt deg der du bor.

Kants kategoriske imperativ som sier at alt du gjør skal du tillate alle andre også å gjøre er blitt gjort materielt og det var nok aldri meningen fra Kants side, vil jeg tro, og håpe. 

Vi rir stadig på nye motebølger. Akkurat nå spiser vi avokado. Samtidig utarmes jorda der avokadoen dyrkes. De dyrker på spreng for å forsyne oss, som har råd til å kjøpe den.

Tror vi Kant mente, at om de kan spise avokado i Sør-Afrika, så skal vi i Norge skal ha samme rett til å spise så mye avokado som vi vil? Jeg tror ikke det.

Tror vi Kant mente at det er greit å gi dyra i Norge soya og mais å spise, bare fordi dyra i landa som det dyrkes soya og mais i spiser det? Jeg tror ikke det.

Er det greit at utmarka i Norge gror igjen fordi det ikke er lønnsomt eller trygt å ha beitedyr der?

Når globaliseringa har den virkningen at alle skal ha det likt, når ensrettinga bli total, uten hensyn til lokale forskjeller, kulturer og tradisjoner, temperaturer og klima, da er det fare på ferde!

Nedskalert er det samme mekanisme som virker når alle kjedebutikkene må ha de samme varene i hele landet, hele tida, uten hensyn til sesonger og ulikt ressursgrunnlag.

Jeg har hørt om dette helt siden vi hadde et seminar med Helena Norberg Hodge her på Renskaug i 2010. Tittelen var «Smått er godt» og handlet om globaliseringens uheldige virkninger på matproduksjon og annet. Hun snakket om lokalisering framfor globalisering. Hvis alle dyrker og spiser det som gror i nærheten, blir det både jobb og mat til mange flere.

Og vi burde bytte appelsinjuicen med eplejuice som en start.

God mandag!