Adventsstunden med kongefamilien i slottskapellet fikk fram
tårene, når følelsene kommer opp og fram, først da kan jeg sette meg til
tastaturet og få tak i noen øyeblikk fra året som har gått. Hjertedøra står på
gløtt, jeg benytter den lille åpningen til å skrive årets julebrev.
Januar: Etter en jul med kun vegan-mat, fordi høsten 2019 brakte
store galleplager og flere sykehusinnleggelser, var jeg i ganske bra form. Jeg
husker spesielt folkevalgtsamlingen på Sundvollen. Henrik Syse snakket klokt
til oss, og jeg fikk en viktig samtale med en person jeg lenge hadde ønsket å
snakke med. Ellers et bra program, fint å se alle, og være en del av et
fellesskap. Vi fikk en nydelig middag, og jeg turte ikke spise kjøtt, men
tilbehøret var godt. Studentsønnen bestemte seg for å studere hjemme dette semesteret, veldig hyggelig for oss!
Februar: Jeg var på Toten og holdt foredrag om boka «Farfars
skrin», under overskriften «Etterdønninger», og fikk overnatte hos en
forfatterkollega i et koselig hus. Hun hadde lagd nydelig vegetarmat på kvelden
etter foredraget, og frukttallerken og chiapudding til frokost. Vi spilte
Transformation Game både på kvelden og morgenen etter. Samme kveld reiste jeg
med fly rett til Danmark for å være sammen med sønn og barnebarn mens mora var
på reise. Tenk, jeg reiste fritt og uanstrengt med fly til et land som nå
virker veldig langt borte…
Mars: Galleoperasjonen ble gjennomført. Så kom koronaen, kun
få dager etter at jeg var tilbake fra sykehuset. Jeg skulle holde meg i ro inne
uansett, så for meg var det ingen forskjell, det var faktisk helt ok at alle
avtaler ble avlyst. Alle arrangementer i vertsgården ble også avlyst den 12.mars.
April: Jeg skulle vært på «Internasjonalt seminar i Lofoten»
og snakket om boka mi, to foredrag, med flybilletter og opphold dekket pluss
honorar. En drøm for meg, jeg hadde gledet meg til den turen. Et par andre
foredrag ble også avlyst. Jeg talte 40 dager uten å se i avtaleboka mi, det var
som en bibelsk ørkenvandring. Jeg skrev en tekst om det, og fikk den antatt i
Antologien «Kjærlighet i koronaens tid». På gården lagde vi kjøkkenhage, en
koronakjøkkenhage. En merkelig optimisme rammet oss, nedstengningen utløste
ekstra energi og tid til slikt vi aldri hadde rukket før. Studentsønnen skulle
vært på reise, men alle utenlandsreiser ble kansellert. Da ble det hjemmepåske
i stedet, en skuffelse for ham, men koselig for oss.
Mai: Selveste 8. mai var jeg på riksdekkende TV, ble
intervjuet i God Morgen Norge. Jeg visste ikke før etterpå at det hadde vært et
mål for meg å snakke om boka «Farfars skrin» på TV. En milepæl var nådd. Vi
feiret 17. mai hos mor på Hallingstadtunet, og så på traktortoget fra
balkongen. Det kom en liten åpning i grenserestriksjonene, og vi fikk besøk av familien
med barnebarnet fra Danmark i noen dager, og feiret 32 årsdagen til vår eldste
sønn. Det var høydepunktet den måneden.
Juni: Hyggelige besøk av venninner, og turer til Fjellbu,
tømmerkoia etter farfar. Tur til venninne i Fredrikstad, med masse god prat og
kultur.
Juli: Studentsønnen og samboeren flyttet til Trondheim i slutten
av måneden. Vi fikk en tur til Veitastrond, besøkte våre gode venner, et
høydepunkt. Dokkestue og hønsehus kom på plass, og vi kjøpte tre moskusender.
August: Vårt andre barnebarn ble født den 12. og vi fikk til
en liten tur for å hilse på med 10 dagers karantene da vi kom hjem. Jeg tok
også koronatest da vi kom i land, for sikkerhets skyld, og for å ha prøvd
hvordan det var. Kommunestyret kom i gang igjen, sykemeldingsperioden var over.
Vi fikk nye folk på gården, og det så ut til å gå fint.
September: De nye startet kafe i slutten av måneden. Utvalgsmøter
og kommunestyret tok mye tid. Jeg meldte meg også på et koronakurs i «Akademisk
tenkning og skriving», og fikk jammen plass, selv om jeg ikke var et direkte koronaoffer.
De hadde noen plasser til overs. Student igjen, 58 år! Godt å skjerpe hjernen
igjen med akademiske øvelser, og få tankene bort fra korona og framtidig salg
av gården.
Oktober: Det sosiale livet mitt skjedde i gårdskafeen, jeg
synes det var stas med kafe, og hyggelig å treffe folk uforpliktende der. Det
ble mange gode møter mellom studieøktene.
November: Så strammet myndighetene inn igjen. Smitterestriksjonene
gjorde det vanskelig å drive kafe, så det ble startet catering. Smitten økte
ytterligere, og det ble enda strengere, med det resultat at vi stengte kafe og
catering. Det ble for mye å holde styr på både overnattingsgjester og kafegjester,
og da prioriterte vi overnattingsgjestene. Den delen av bedriften går som før,
men arrangementer bestemte vi å si nei til på ubestemt tid.
Desember: Vi var tilbake på scratch, kafedriverne flyttet og
vi måtte tenke nytt igjen. En god venn dukket tilfeldig opp, hun hoppet rett
inn i rollen som frokostvert i et par uker. Jeg var midt i
eksamensforberedelser i studiene. Jeg har gjennom åra lært meg å skjerme meg
for alt som skjer utenom det jeg selv holder på med, ellers hadde det ikke blitt
verken bok eller noe annet av verdi fra min hånd. Så kom studentsønn hjem på
juleferie, og vi har hatt noen koselige førjulsdager, han med sin eksamen, jeg
med min.
I fjor var alle tre sønnene med sine respektive familier hjemme
til jul, og vi var 18 til bords. Fint minne å ta fram i år, som vi kun blir oss
tre i huset, pluss mormor. De to familiene i Danmark kommer ikke i år. Vi
savner barnebarna, og håper å kunne besøke dem snart.
Det går mot salg av gården. Vi håper å få til en ordning
hvor vi flytter inn i kårboligen for noen år, før vi flytter videre til noe
mindre. Vemodig å tenke på at alt vi har bygget opp skal over i andres hender,
ut av familien. Men slik er livet, det blir ikke alltid som man har forestilt
seg. Det viktigste er at barna skaper seg gode liv der de er. Vi må forberede
pensjonstilværelsen, som selvstendig næringsdrivende må vi sørge for oss selv,
og gjøre det vi må for å klare oss. Vi tok et valg for rundt tjue år siden om å
hoppe av det regulerte arbeidslivet, og har vært fornøyd med friheten det har
gitt oss, et mangfoldig og spennende liv. Øystein har jobbet for tre, og jeg har fått
utfolde meg med bokskriving og politikk.
Et stort kapittel i livsboka går mot sin ende, jeg takker
for alt som har skjedd og ikke skjedd, og ser fram til å bla om til et nytt kapittel, når
tida er inne.
Med dette ønsker jeg alle mine Facebookvenner
Gledelig jul og Godt Nyttår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar