"En sommer er over...."

«En sommer er over, men minnene om den består …» sang salige Kirsti Sparboe i sin tid, den ble spilt på «Ønskekonserten» i NRK radio hvert år etter sommerferien i min ungdom.

Jeg sitter i min lenestol med pc på en pute i fanget, lenge siden du ble åpnet, kjære, du har ligget i dvale i hele sommer. Men du åpner øynene med det samme jeg lukker deg opp, du ber om passord, får det, og dermed er vi i gang, du og jeg.

Første mandag etter ferien, det vil si, min ferie fortsetter, den slutter aldri. Eller, jeg tenker at ferien er over når møtene begynner, et par verv er min jobb, og det trives jeg godt med.

Jeg har allikevel i det siste fundert over mangelen på skrivelyst, den var så sterk før. Det blir mer passiv skrolling, stavekontrollen liker forresten ikke det ordet, og foreslår i stedet for «skråling, skrelling og skrulling».

Kanskje lysten er i ferd med å komme tilbake, siden jeg faktisk sitter her nå og skriver, ikke skroller/skråler/skreller/skruller?

Eller er det bare prokrastinering fordi jeg har blomsterbed og blomsterkasser som trengs å ryddes og lukes i?

Det er det samme, jeg er glad for å kunne få ned noen ord på skjermen – å kjenne at jeg ikke er helt skrivelammet.

Minnene om den består …

Hvilke minner kommer inn på skjermen her?

Henting av barnebarn på skole og i barnehage, for en gave! Hagen i sommerhuset med plaskebasseng som barnebarna ikke kunne komme fort nok uti når de var på besøk. Koselige vennebesøk fra Norge, middager, sykkelturer, sjøbad, kvelder med danske filmer fra steder i nærheten hvor vi kunne kjøre en tur og se lokasjoner, fotball-VM, henting og kjøring av besøkende til og fra togstasjon, gleden ved besøk, gleden ved å være alene, gleden ved å ha pusset alle vinduer, å re opp senger med soltørket sengetøy.

Og til slutt, så langt ut i august, fordøye 5 dager i Berlin, og legge ut bilder derfra på Facebook. Jeg er dårlig på å huske navn på alle severdigheter vi besøkte, beklager det, til deg som ser bildene. Jeg innser at jeg ikke er så opptatt av navn og steder, mer av opplevelsen, og det var mange gode menneskemøter og opplevelser på turen!

Hjemme igjen.

Blomsterkassene og bedet utenfor venter tålmodig på en hjelpende hånd for å bli kvitt det som har gjort sitt og blomstret seg ferdig for denne gang. Heldigvis tar en vakker, hvit hortensiabusk over, samt at det vokser opp noe vakkert og grønt fra røtter som ble synlige etter at vi fjernet en stor tuja foran inngangspartiet, og jeg kan velge å se bare det når jeg går forbi. Men nå tar jeg meg sammen, lukker pc, går ut, og rusker opp.