torsdag 9. oktober 2014

Skattesaken vår i Drammen Tingrett - rett fra levra

To dager i Drammen Tingrett er over. Vi prøver skattesaken vår som har versert mellom oss og Skatt Sør i 6 år, og som går på detaljer rundt investeringer vi gjorde i forbindelse med utviklingen av gården til kurs- og konferansegård.
Detaljene er ikke viktig, med at det er mulig å bruke skattebetalernes penger i 6 år og produsere 552 sider med dokumentasjon for å sverte oss som kjeltringer på det vi har gjort med gården og som Øystein har brukt alt av tid, penger og krefter på i 10 år?
Jeg er veldig frustrert etter å ha hørt på i to hele dager uten å si noe selv. Jeg valgte å ikke vitne fordi jeg ikke ville klart å svare på de tekniske skattespørsmålene som Regjeringsadvokaten ville stille og derfor ville vært en katastrofe for saken vår.

Det er gitt en Nobel-pris i medisin til ektepartet Moser ved NTNU for forskning på celler som har med stedsans og gjøre. Jeg merner jeg har lest at det kan være en sammenheng mellom mangel på disse stedsans-cellene og utvikling av Alzheimer sykdom. Jeg har elendig stedsans og elendig sans for regnskap og den tenkemåten jeg nå forstår at de må ha de som driver med det, lurer på om det kan være en sammenheng der? Det er også noe jeg har forstått er merkelig med meg: Jeg kan se sammenhenger der få andre ser dem, og det er jo suspekt i seg selv.....
Det tok meg tre år før jeg i det hele tatt forsto noe som helst av hva vi var anklaget for av Skatt Sør, kanskje det har med manglende stedsans å gjøre?
Dette er min merkelige logikk, den er surrealistisk, ifølge noen av mine nærmeste, og ja, jeg kan se det selv, nesten som et annet språk....men jeg forstår det meste av den "vanlige" tenkemåten også, bortsett altså fra det med regnskap og tall som er vanskelig for meg.

Jeg husker fra min tid på Drammen Handelsgym sitt Stud.fag, og fagene regnskapslære og bedriftsøkonomi der. Det ble elendig karakter i begge fag, jeg forsto det simpelthen ikke. Lurer på om det er en slags dysleksi?
Kan man påberope seg dysleksi i slikt når man samtidig er eier av en gård som det drives regnskaps- og avigftspliktig virksomhet på?
Det blir i allefall tydelig at mine verdier ikke er noe verd i regnskapsverdenen. Å skape noe ut av ingenting, å ta i bruk det som andre vil kaste, gjenbruk i alle varianter skaper verken skatt eller avgift, og er derfor både uheldig og lite ønskelig i regnskaps- og skatteverdenen. Der skal man helst kjøpe nytt og nytt og nytt slik at man bidrar til å holde hjulene i gang. Om man er miljøvennlig og gjenbrukstro, er man en byrde, det blir nemlig lite til fordeling skattemessig da. Dessuten skal man helst ikke være gift, eller med andre ord, man skal ikke ha det som heter et interessefellesskap. Odelslov og familiebruk kan bli en utfordring når nærstående går så langt som til tante og onkel.....ikke noe familiebruk i regnskapsverden, nei!

Alt jeg skriver her er egne betraktninger (frustrasjoner) etter 6 år med vedtak, anker, klager, tilsvar, nye vedtak, betaling av straffeskatt, tilbakebetaling av tilleggsskatt, endring av ligning fram og tilbake mange ganger slik at det ikke er mulig å følge med uten å gå tilbake i de 552 sidene, dette er det verste jeg har vært med på yrkesmessig, og min tillit til Staten og skattemyndighetene er tynnslitt, dessverre. Jeg håper den tilliten kan styrkes/gjenreises. Det vet jeg ikke før om noen uker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar