Skattesaken vår, nattens bearbeiding

Mange har lest og kommentert bloggen min. Jeg er glad for støtten og forståelsen jeg ser hos dere som tar dere tid til det.

I natt kom det en drøm som forteller hvordan underbevisstheten behandler det vi står i: Nokas-ranet skjer på Eiksetra og Ø er leder for redningsaksjonen for dem som er involvert. Det er stort og helikopter kommer og sperringer nedover veien så ikke ranerne kommer seg unna. Det er Ø sin jobb å passe på det.
Overført til vår virkelighet er Staten ranerne som Ø skal stoppe og stille for retten. Det er hva vi har gjort med vår stevning av Skatt Sør.
Etter denne natten forstår jeg enda bedre overgrepet som vi har vært utsatt for og hvilke spor det har satt.
Å gjøre noe åpenbart straffbart, i ettertid forstå at det var galt, stå for det, angre, ta sin straff og gå videre, er hva Petter Northug og flere med ham gjør hver eneste dag, og det er helt riktig. At vi har en rettstat som behandler våre feil på en måte slik at vi kan gå videre med både hender og hoder på plass og uten en pisket rygg, er jeg veldig glad for.

Når regelverket blir for finmasket, og rommet for å utvise skjønn i de individuelle tilfellene blir for lite, og hvor hensikten er å "ta noen" for å rettferdiggjøre lønnen sin av skattebetalernes penger, er vi som samfunn ille ute. Skatteetaten leser Norges Lover som "Fanden leser Bibelen". Når myndighetene bruker Norges Lover for å "ta noen" kan overgrep skje.

De som er enklest å ta er bedrifter i oppstarten. En grunderbedrift bærer preg av å bli til mens veien går, med mye prøving og feiling. Fokuset er på å få bedriften på beina mer enn å tilfredsstille alle formaliteter til punkt og prikke i en slik situasjon, og man jobber dag og natt med alt man har av ressurser.

Tenk deg: Det kommer en kontrollør på døra di mitt i en flytteprosess og du står der med alle eiendelene i pappesker og det flyter mellom to hus. Da kommer kontrolløren og forlanger at du finner fram alle ligningspapirer og underlag for de siste år og du får en frist på to timer. Alt fokus må da gå til å finne papirene og flytteprosessen stopper opp og forsinkes med alle konsekvenser det får. Om du prøver å si noe eller ber om lengre frist for å ta det seinere, får du bot. Så må du skaffe penger for å betale boten og flyttinga må utsettes videre.

Det er kanskje en dårlig sammenlikning, men jeg ønsker at folk som ikke er selvstendig næringsdrivende også forstår hvilke overgrep som skjer i skatteetaten. Utsagnet til Arnulf Øverland bør også gjelde de næringsdrivende: "Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv."

Er det noe vi liker veldig dårlig, er det å bli framstilt, eller framstille oss selv som ofre. Øystein er helt allergisk mot det, jeg sier at i dette tilfellet er vi faktisk ofre for en urimelig behandling og uverdig prosess, og det vil jeg fortelle om, det handler om helsa. For å låne Anita Krohn Traaseth sine ord: "Jeg jogger ikke, jeg blogger". Noen får løpt av seg frustrasjon, jeg er ikke av dem, jeg løper ikke fort nok, så frustrasjonen blir med til mål, dessverre.
Derfor bruker jeg min måte, ordene.