Julebrev 2018

Søndag 23. desember 2018.

S for søndag, stillhet og Simon Stranger. Boka hans «Leksikon om lys og mørke» anbefaler jeg på det sterkeste!

Men så var det ikke boka hans dette brevet skulle handle om. Bare en liten assosiasjonsflukt før jeg kommer til poenget.

Poenget. Ja, det er jul, igjen.

Alt er som før, og ingenting er som før.

Lille julaften pleier jeg aldri å sitte i sofaen med pc, slik som nå. Jeg pleier å vente på juletreet, være ergerlig og stressa fordi det ikke har kommet i hus før, slik at jeg kunne komme i gang og pynte. Ofte er min jobb avhengig av at andre gjør sin del først, det er gjerne grovarbeidet som jeg ikke verken vil eller kan lære meg. Som å hugge juletre, vasse opp i skauen i snø med sag og drasse treet ned til bilen, få det inn, sette det i garasjen til tørk før det bæres inn i stua, jeg ser at det ikke er bra nok, det må beskjæres, selv ikke det gjør jeg. Så da er det ut igjen. Gjennom stua så granbarnålene skvetter, med fare for å ta med seg både lamper og pynt på veien om jeg ikke har rukket å gjøre klar bane for retretten ut på verandaen for tilpasning til takhøyde og omfang ellers. Inn igjen, så er det å få det ned i foten, som jeg ikke fant så vi måtte kjøpe ny, sette det slik at den stygge sida kommer inn, vi går ikke rundt juletreet lenger, så det er greit med en forside og en bakside.

Puh…

Men i år, altså. Juletreet er ferdig pynta. Har vært det siden den 19. Det mangler bare å vaske over gulvene og doene. Så kan det faktisk bli jul for min del.

Roen kommer med de varsomme pianotonene til Bugge Wesseltoft på Sonoen, han har blitt oppdaget og hyppig spilt i denne førjulstida. «Its snowing on my piano» og «Everybody Loves Angels» anbefales, forresten!

Grunnen til at vi pynta tidlig i år heter Jens og er 9 måneder. Et vidunderlig barnebarn har vi fått, og vi fikk kose oss med ham og foreldrene før de reiste til fjells for å feire jul.

Dette året har vært skapelsens og transformasjonens år for min del. I mars ble Øystein og jeg altså farmor og farfar, og rykket brått et viktig skritt fram eller tilbake i generasjonsrekka, etter som man velger å se det. Rollen er fantastisk herlig! Vi har sett mye til lille Jens tatt i betraktning at familien har bosatt seg i Danmark, vårt deiligste ferieland! Vi har vært på besøk til det nydelige stedet deres, og gleder oss over å følge med i livet deres fra sidelinjen, og fryder oss når de kommer på besøk hit til Renskaug.

Yngste sønn er hjemme på perm fra militærpolititjeneste i Bardufoss. Veldig hyggelig å ha han hjemme i jula!

Mellomste sønn og kjærest er på langtur til Chile og diverse andre land i Sør-Amerika, de trives godt på varmere breddegrader på denne tida og feirer jul under solen. Jeg er glad jeg har vært der og feiret jul, det var i 2014, så ser jeg for meg omtrent hvordan de har det, da føles de faktisk litt nærmere…

Vi feirer julaften sammen med øvrig familie, og gleder oss veldig til det.

Så blir det familiesamling i Øverskogen og på Renskaug, og vennelag seinere i jula, dette lover godt!

Den andre skapelsen av året heter «Farfars skrin – i skyggen av NS» og er ei bok som ble født i mai, min debut som forfatter. Siden har boka og jeg beveget oss forsiktig ut i verden, det lengste vi har vært er på bokbad i Trøndelag, på Falstadsenteret, det var godt og viktig for meg og boka å bli invitert dit. Eplefestival og Julemarked på Bygdetunet samt bokbad på Lier bibliotek var stort for meg, boka og jeg er stort sett velkommen og inkludert i bygda, selv om temaet er sårt og vanskelig for mange fortsatt. Juleturne med signering til bokhandlene i distriktet, fra Åmot til Drammen var stas! Spesielt fordi vi var tre lokale forfattere sammen og hadde det hyggelig oss imellom også. Vi avsluttet bokåret med julelunsj på Renskaug, eventyrlig å være del av en slik kreativ gjeng!

Tusen takk til deg som har kjøpt eller lånt, og lest boka. Hjertelig takk til deg som har tatt deg tid til å skrive til meg, tilbakemeldinger som gjør at jeg opplever dyp glede over å ha gjennomgått egen prosess og ser at boka kan forløse fortrengt materiale også hos andre. Boka kan fortsatt kjøpes i bokhandelen.

Jeg fikk antatt en tekst i antologien «Menneskemøter» i regi av Skriveakademiet ved Veslemøy Solberg i høst. Det er den andre antologien jeg har tekster med i, den forrige heter «Tar du imot? Tekster om håp». Begge bøkene selges fortsatt, og inntektene går til BRIS Drammen.

Det vært nok et spennende år i politikken, jeg er så glad for å ha funnet en arena for mitt engasjement, Senterpartiet trengs som en motkultur som aldri før, og jeg skal bidra så godt jeg kan.

Nå skal julen nytes, den første på flere år uten manus som roper konstant, og gir dårlig samvittighet for all annen aktivitet..

Gledelig jul til deg som leser dette og annet jeg skriver, tusen hjertelig takk, du er en viktig person for meg!
Beste hilsen fra Tone B.