Om LULUCF - inntrykk fra Senterkonferansen 2019 Del 2

LULUCF (Land Use, Land-use Change and Forestry)

Ved Fagdirektør i Norges Skogeierforbund, Nils Bøhn. Jeg gjengir fra foredraget hans, som startet med disse ordene:

Uten CO2 intet liv, men så har det blitt for mye.

En kort leksjon i biologi følger, tatt fra powerpointpresentasjonen til Bøhn:

Naturens eget karbonkretsløp:

·       Gjennom fotosyntesen tar planter i vekst opp CO2 fra lufta, det bindes som karbon i plantene.

·       Når plantene forbrennes, fordøyes eller blir nedbrutt på annen måte, frigjøres det karbonet som tidligere er tatt opp fra lufta.

·       Metan som frigjøres av gass fra husdyr blir også til slutt CO2.

·       Så lenge menneskenes velstand var basert på bærekraftig bruk av det grønne karbonet, var det balanse i naturens eget karbonkretsløp, og ingen global oppvarming.

·       Hva er hovedproblemet? Karbon som har vært stabilt lagret, tilføres naturens eget CO2-kretsløp (atmosfære, hav og land) gjennom forbrenning av kull, olje og gass.

·       Dette skaper ubalanse i det naturlige kretsløpet, og en varig økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.

·       Det er de akkumulerte utslippene av CO2 som er avgjørende for hvor stor den globale oppvarmingen blir. Tilført CO2 blir ikke borte av seg selv.

·       2/3 av karbonbudsjettet er brukt opp dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader. Skal en nå et 1,5 graders mål, er det knapt noe igjen.

·       I tillegg til de akkumulerte utslippene av CO2 påvirker en rekke andre klimagasser og fysiske forhold klimaet på kortere sikt.

Norsk skognæring som en del av løsningen

·       Vi må bruke mer skog for å få ned klimagassutslippene. Vi må produsere mer skog og hogge mer skog fordi vi trenger trevirke til å erstatte fossile ressurser.

·       I Norge kan vi øke hogsten med 20% innenfor bærekraftige rammer. I tillegg kan vi øke uttaket av GROT (grener og topper, og røttene, en ressurs vi ikke benytter i dag.)

·       Ledige skogressurser og stor råstoffeksport bør gi grunnlag for økt produksjon, klimavennlige produkter som verden og Norge trenger.

·       Alt det vi bruker olje, gass og kull til kan erstattes av tre

·       Vi kan varme opp treet, bruke denne biogassen til oppvarming og pløye ned restproduktene etter denne prosessen. Dermed vil karbonet være bundet i bakken, være permanent lagret og også være et jordforbedringsmiddel. Blandet inn i jord vil det gjøre jorda godt egnet til å holde på/ta opp fuktigheten pga. alle porene og gjøre jorda mer tørkesterk. Men da må altså treet først hugges.

Dette er hva skogbruksorganisasjonene forventet at EU skulle bifalle, deres bidrag til det grønne skiftet, og oppfyllelse av sin del av Parisavtalen, som Norge har forpliktet seg til, sammen med EU.

I stedet snus hele regnestykket på hodet, og opptak av CO2 fra LULUCF – sektoren blir gjort til utslipp ved måten det regnes på.

I stedet for å stimulere til økt opptak av CO2, virker dette regelverket motsatt.

Folk satt mer eller mindre lamslått i salen etter hvert som de lot det sige innover seg, det som nettopp hadde blitt sagt.

Skogen skal vernes og stå og råtne på rot, beitende husdyr, det vil si sau og storfe, som er de eneste som kan omdanne gras til menneskemat, skal reduseres kraftig. Det skilles ikke mellom CO2 fra fornybare kilder og fossile kilder.

Fordi CO2 utslippet måles i det landet der maten produseres, vil det beste for Norge være å importere mat, særlig fra land utenfor EU, (slik at EU også får mindre utslipp), slik som soya fra den nedhogde regnskogen i Brasil, og så la Norge gro igjen og bli villmark med ulv. Naturen skal i størst mulig grad fredes, ifølge disse EU-reglene, og vi skal bli rene konsumenter, ikke produsenter av egen mat!

Disse reglene vil være en stor trussel mot skogbruket og norsk skog- og klimapolitikk!