Refleksjoner fra inspirasjonskvelden 31. januar 2019, med Joralf Gjerstad, Audun Myskja, Helene Bøksle og flere flotte, inspirerende folk.

600 mennesker i den store salen på Scandic Hotell på Lillehammer fikk gleden av å være til stede, og oppleve den 93 år gamle Snåsamannen gi sitt åndelige testamente. Han snakket som ut av det norske grunnfjellets aller innerste. Om sitt liv, sin gjerning, om krigen, om hva som er viktig i livet, det han ville bringe videre. På denne scenen, denne kvelden, opplevde vi en sammensmelting av det åndelige og det vitenskapelige. Det var stort og viktig. Tusen hjertelig takk til dere og arrangørene for en uforglemmelig og kraftfull aften.  

Kvelden startet med denne sangen, vakkert framført av Helene Bøksle.

Mitt land

Låtskrivere: Rolf U. Løvland / Brendan Graham / Asa Jinder/ Alana Graham

Jeg ser dine daler
Og himlen så vid
jeg minnes de ragende fjeller
med lekende fosser, en skjønnhet så fri
og roen i vindstille kvelder.

Du er den sangen som synger i meg,
den tonen som aldri dør hen.
for du er mitt land aldri glemmer jeg deg
Kan høre du kaller meg hjem igjen

I tider når avstanden synes for lang
til landet med blomstrende enger,
da bærer vi håpet, får kraft i din sang
du lever i hjertene lenge.

Du er den sangen som synger i meg,
den tonen som aldri dør hen.
for du er mitt land aldri glemmer jeg deg
Kan høre du kaller meg hjem igjen

En dag vil jeg komme, på ny skal jeg se
din himmel og herlige daler.

Når du bryr deg om meg får hjertet mitt fred

all evighet i dine saler!

Du er den sangen som synger i meg,
den tonen som aldri dør hen.
for du er mitt land aldri glemmer jeg deg
Kan høre du kaller meg hjem igjen

Kan høre du kaller meg hjem igjen

Slutt

Joralf Gjerstad, Snåsamannen, ble trillet inn i sin rullestol, og snakket til oss, her skriver jeg fritt etter hukommelsen og noen sparsomme notater, jeg prioriterte å lytte:

Vær takknemlig!

Takk for det som er gitt oss!

HEIMEN – SKOLEN – KJERKA er grunnmuren i samfunnet.

Vi må ikke glemme heimen. Der har vi våre minner, den blir vår styrke.

Jeg gikk bort fra allfarvegen og inn på en ensom sti. 

I all stillhet må gjerningen gjøres – da får du kraft og vilje.

Han fortalte om sine minner fra krigen, snakket mye om den, og var stolt over å ha fått medalje for sin motstandsinnsats, det gjorde stort inntrykk. Krigen lever i mange fortsatt. 

Han kunne salmevers og bibelsitater utenat fra sin gjerning som klokker, og resiterte de som betydde aller mest for ham. Han poengterte også at vi må minnes det vakre som norske forfattere har skrevet.

Så fortsatte Audun Myskja, jeg skriver fritt etter hukommelsen og noen notater:

Sigrid Undset:

«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»

Takknemlighet.

Takk sliterne som har gjort sitt for oss som lever i dag – som har gjort meg til den jeg er.

Ikke ta alt som en selvfølge – «fordi jeg fortjener det», har blitt vår nye autopilot.

«Det jeg vil ha, når jeg trenger det», tidens mantra som bygger oppunder umiddelbar tilfredsstillelse. Se verdien av å utsette behov, å glede seg til noe.

Tenk hvilket mirakel det er at vi er her, at vi finnes!

Livet består av en vev av relasjoner. Tenk hvor maktesløse vi er alene!

«Slekt skal følge slekters gang», synger vi i Deilig er jorden. Husk, vi er dem som skal gi stafettpinnen videre.

Vi vet aldri hvilken betydning vi har i andre menneskers liv.

Kunnskapsjaget og «mastersyken» i dag har den faren at vi går oss vill i detaljer og mister av syne det som er vesentlig.

Vi må være ærlige – finne det som er sant!

Snakke ut fra det stedet i oss som har sannheten – det som er uendelig – ubevegelig – det evige i oss.

Morgenens magi – mennesker med morgenritualer holder seg friske lenger!

Gjør noe du ikke er vant til å gjøre, utfordre deg selv!

Finn din indre kraft:

• ·       Herde – utfordre komfortsonen
• ·       Handle – gå de små stegene
• ·       Hente – utenfor det kjente
• ·       Huske – daglig refleksjon, husk stjernestundene!

Når vi er i ferd med å gå i spinn, så er disse fire punktene lure for å unngå å handle på autopilot:

STOPP –GODTA - PUST – VELG

Hvordan gjøre sensitive mennesker sterkere? Å styrke immunsystemet ved kuldeeksponering var forslaget til Myskja. Det høres riktig ut! Isbading er tøft og virker umiddelbart helsebringende!

Han understreket imidlertid å endre via små skritt, ikke for store endringer av gangen, da holder det gjerne ikke til mål. Å dyppe stortåa i isvannet som en første seier….vitsen er å gjøre gjennomførbare ting.

Stillheten er noe mer enn fravær av støy – den har sitt eget språk. Om vi lander i stillheten hver dag, skaper vi et rom hvor vi gir noe nytt mulighet til å vokse fram…

Å være en del av noe større – å kjenne mening i livet er nødvendig.

Vi har alle noe evig i oss, noe uforanderlig, noe som ikke skal forgå. Det er fra det stedet vi skal snakke, det er derfra vi skal bringe noe videre til våre barn.

Min oppgave er å finne min lidenskap – noe som er større enn meg og mitt.

Jeg skal trene og spise godt – for å sørge for at kroppen har det bra, og ikke begrenser det jeg vil gjøre. Kroppen skal forgå, men den må holdes i god nok stand til det den skal brukes til, uten å være et mål i seg selv.

Å finne menig – dette lever jeg for!

Det er noe som vokser fram hos mennesker, en stille bevegelse i mange på likt – mange som tenker utover seg og sitt – dette er kjærlighet!

Det finnes en skaperkraft utover årsak/virkning, arv og miljø. Noe iboende som bryter ut når tida er inne, som et frø som har hele sitt potensiale inni seg er menneskene, og som under de rette betingelser, med passe med lys, vann og varme, blir det det er ment å bli. Menneskene trenger natur og åndelighet, og vi må vi ha det med oss videre!

Møte mellom Joralf Gjerstad og Audun Myskja.

Så fikk vi oppleve et møte mellom de to mennene, jeg beveges bare av å skrive dette nå. Det var et sterkt møte, med en inderlighet og gjensidig respekt som var så god, så god. Å få oppleve det åndelige og det vitenskapelige smelte sammen i møtet mellom disse to - en stor gave!

Mye mer av stor verdi ble sagt og sunget – dette var det som kom ut i pennen min i dag.

I takknemlighet,

Tone B. Bergflødt