Brutaliteten i norsk politikk, og et skråblikk på NAV- skandalen.

«Vi må forholde oss til brutaliteten i norsk politikk»

hørte jeg i en redegjørelse om overgangen fra kommunal til statlig skatteinnkreving, forstått som den avstand og standardisering som skjer, når skatte- og ligningskontorene skal bevege seg fra kommunale til statlige, og de som jobber der ikke kjenner til verken folk eller bedrifter som de er satt til å innkreve skatter og avgifter fra. Ved et lokalt skattekontor kan man ta menneskelige hensyn når det er grunn til det. Staten er imidlertid rå på innkreving, der tas ingen smålige hensyn, det har ingen hensikt å ta kontakt med dem for å forklare en vanskelig situasjon for hvorfor man trenger utsettelse eller oppdeling av beløpet over litt lengre tid.

Hva synes folk om dette?

Endringen skjer stort sett under radaren for vanlige folk, det er ikke holdt mange åpne møter om man ønsker sentralisering av skatteinnkrevingen eller ikke, så vidt meg bekjent.

Grunnen til endringen, er effektivisering av kontroll med skattekriminalitet og unnlatelse av betaling av arbeidsgiveravgift. Så over til nok en aktuell sak, nemlig:

NAV-skandalen

Det er blitt kjent at flere titalls mennesker har sonet i fengsel for å ha oppholdt seg utenlands mens de mottar midlertidige ytelser fra NAV, som syke- eller arbeidsavklaringspenger.

Grunnen er at NAV og myndighetene ikke hadde forstått at EØS-reglementet krever fri bevegelsesfrihet, også mens man er under midlertidig understøttelse av det offentlige.

Eller forsto de det, men med viten og vilje holdt kunnskapen tilbake?

Eller trodde de ikke at situasjoner ville oppstå, som gjorde at regelen om at

«Det internasjonale regelverket går foran det norske, dersom det er motstrid mellom de to regelsettene» ville tre i kraft? 

Jfr Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet sin merknad til Stortingsmelding nr 40 av 16. juni 2017, som han ikke fikk med regjeringen og Ap på, fordi det at EØS-regelverket trumfet norske regler var så betent. (VG 01.11.19)

Da Norge ble en del av EØS og det indre marked i 1994, var vel betingelsene de samme som det kommer fram nå?

Det viser seg altså, at når det kommer til konflikt, trumfer EØS norsk rett. Vi har sett det allerede innenfor arbeidslivsforordninger (Holship). De samme regler gjelder innenfor energiforsyning (ACER), der har vi riktignok ikke hatt en slik konflikt ennå, og altså velferdsordningene, hvor konsekvensene ved konflikt nå viser seg i all sin gru. Spesielt ille for alle dem som er rammet av feiltolkningen, men også for den norske stat som er skyldig i tragiske menneskeskjebner og gjenstand for enorme erstatningskrav i kjølvannet av skandalen.

Var disse konsekvensene kjent for våre myndigheter og aktivt fordekt? Visste de at å gjøre konsekvensene kjent på forhånd ville vekke massiv motstand mot EU-medlemskap og kritikk av EØS-avtalen, og derfor holdt sannheten tilbake i den tro at den ikke ville bli oppdaget?

Hvorfor er ikke EU-tilhengere generelt, og i regjeringen og Ap spesielt, ærlige, og sier det som det er? Omtrent slik ser jeg for meg at det ville sett ut, fritt etter min (begrensede) forståelse og (utvidede) fantasi:

EU-tilhengernes budskap til det norske folk,

Vi ønsker at Norge skal bli fullverdig medlem av EU. Det er det vi har jobbet for helt siden forrige folkeavstemming i 1994. Selv om flertallet sa NEI, så mener vi at dere tok feil. De fleste av oss mener fortsatt JA, men forstår at vi må få dere med på en annen måte, vi får dere jo ikke med gjennom gode argumenter. Vi mener at EU er en fredsbevarende og solidarisk union, som virker etter intensjonen den ble stiftet etter, å unngå krig, aldri mer krig i Europa. Da må vi samarbeide, ikke motarbeide hverandre.

Vi mener at det er nødvendig at norske lønninger og velferdsordninger synkroniseres med det generelle lønns- og velferdsnivået i Europa for øvrig.

Vi trodde vi kunne slippe unna med å ha særnorske krav til aktivitet og tilstedeværelse ved utstedelse av de høye velferdsytelsene, og at vi kunne se bort fra EØS-regelen om at det er fri bevegelse uansett om man er i arbeid, er uføretrygdet, eller går på midlertidige trygdeytelser.

Det er slik vi ville at det skulle være!

Dessverre ble det oppdaget nå, og vi er redde for at dere, det norske folk, har gjennomskuet vår dekkoperasjon også ved andre tilfeller, hvor EØS-avtalen trumfer norsk rett, og gjør at nasjonalstaten avstår suverenitet på stadig flere områder.

Vi ønsker at lille Norge skal bli et fullverdig medlem av EU, vi er redd vi ikke klarer å inngå bilaterale kontrakter på egen hånd. Vi tror ikke norske varer er interessante for EU, de kjøper bare av oss fordi de da får tilgang til vårt matmarked. Vi mener at vårt næringsliv er avhengig av EØS-avtalen for å kunne handle med de andre landene og få tilgang til EU sitt indre marked. Vi ofrer gjerne landbruket i Norge, alt vi dyrker her kan vi importere fra land hvor landbruksprodukter er det eneste de har å selge, dessuten vil det bli billigere for oss. Vi er så rike og har så mye annet vi kan drive med. Dessuten er landbruket i Norge lite effektivt, dyrt og ulønnsomt. Vi kan bli et naturreservat for hele Europa, med ulv og skog, "Europas grønne lunge". Vi kan også sørge for å bli "Europas grønne batteri" ved å selge kraft og anlegge vindmølleparker i urørt norsk natur. 

Klimamessig skal vi være best i klassen, vi skal nå klimamålene våre ved å gå foran med et godt eksempel, og fase ut oljeutvinningen. Det er også på tide at andre land nå får tjent seg rike på oljereservene sine, slik som Argentina (Klassekampen 2.november "En sort framtid".)

Vi som er rike må vise måtehold, og dele.

Etterord:

Det kan hende alt dette er fornuftig, uunngåelig, og bra for oss i det lange løp. Har vi strengt tatt noe annet valg enn å synkronisere oss mot lønns-, pris- og velferdsnivå i resten av Europa?

Jeg liker imidlertid dårlig å bli manipulert. Om synkronisering med Europa er meningen, ønsker jeg å bli tatt på alvor og fortalt det med rene ord. Det samme gjelder alle reformene som kommer som kastet på oss, politireform, kommunesammenslåinger og regioninndelinger som blir forsøkt solgt inn ved nytale, fordreining av virkeligheten og ved å fordekke uheldige konsekvenser.

Snakk tydelig til meg, så skal jeg lytte!