Faste i koronatiden
Jeg talte 40 dager siden sist, da jeg åpnet avtaleboka mi
for første gang etter karantenen. Et bibelsk antall dager, som Jesu 40
fastedager for å forberede sitt virke på jorden, hvor han underveis ble fristet
av djevelen. Å faste betyr ikke nødvendigvis å slutte å spise, det kan også
være å ta farvel med vaner eller avhengigheter som kaffe, rusmidler, TV eller
internett.
Hva hadde jeg tatt farvel med disse 40 dagene?
Med avtaleboka mi. Den pleide å være ganske full av avtaler
og gjøremål, nå var det gått 40 dager uten at jeg har åpnet den. Alt som sto
der ble avlyst, intet nytt har kommet inn. Før nå, i dag, den 40. dagen. Jeg
kjenner behov for å planlegge en aktivitet. Lysten til å delta på noe har jeg
sagt farvel til i 40 dager. Den lysten ble vekket igjen nå. Den 40. dagen.
Og det er noe helt nytt, det jeg har lyst til å si ja til.
Noe jeg ikke ville vurdert før fasten.
Halleluja!
Hvilke muligheter som åpner seg, for en transformasjon som
har skjedd!
Hvilken vekst!
Den gamle meg er død. Sjelen har gjennom fasten forberedt
seg på en ny runde på jorda, i den samme kroppen.
Kjærlighet i koronaens tid er troen på at transformasjon
fortsatt er mulig, seint i livet.
Wow – dette er heftige saker!
Hva har vi som folk, som samfunn tatt farvel med i denne
fastetiden?
Reiser, fornøyelser, kultur- og idrettsarrangementer,
foredrag, konferanser, ja, alt som innebærer forsamlinger av mer enn 5
mennesker.
For en fastekur!
For en renselse!
Hva vil våre verdier være på andre siden av fastekuren?
Hva tar vi som folk med oss inn i den nye tida, og hva lar
vi dø?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar