Det er dags for en liten reportasje fra 60 års feiringen min på Kreta. Byen er Georgioupolis, en liten fiskelandsby i Chania-delen av øya.
https://www.kreta-reiseguide.com/georgioupolis/
Jeg skriver etter hjemkomst, klok av skade, to ganger har vi hatt innbrudd i forbindelse med reiser. Jeg er jo glad i å dele store og små begivenheter her på Facebook, og gjorde det nok de gangene også. Nå har jeg blitt paranoid, og deler ikke før jeg er hjemme igjen, for hva det er verd…
Ei hel uke til ende på mitt favorittferiested sammen med nærmeste
familie, det var hva jeg ønsket meg, og hva jeg fikk!
Jeg har en venn på stedet, Jo Fjær, som startet hotell her i
2008.
Vi ble kjent da en venninne og jeg dro på uspesifisert reise
til Kreta for noen år siden, ja, i 2014. Da drev nordmannen fortsatt hotell
Mythologia, og vi ble busset dit etter et par netter på luksushotell i
Platanias. Fra strømlinjeformet turiststed til sjarmerende småby, hvor vi ble
tatt imot på trøndersk i Jo Fjær sitt hjemmekoselige rosa hotell, det var en
såpass stor kontrast at vi vel ble noe himmelfalne til å begynne med. Når vi
hadde summet oss og akseptert en litt enklere standard, som at vi ikke kunne
spyle ned papir i do, falt vi pladask for stedet, den hyggelige atmosfæren på
hotellet og den trivelige landsbyen.
https://www.dagbladet.no/tema/var-lei-av-norsk-klima-kjopte-hotell-pa-kreta/63236498
Det ble en lang forelskelse for min del, når jeg nå reiste
hit for fjerde gang. Tiden har innhentet Mythologia, hotellet er solgt
og slått sammen med et større hotell, men trønderen Jo er fortsatt til stede,
nå med ny bar, sammen med kompanjongen Dimitri, i hjertet av byen, rett ved
torget.
Her serveres de herligste cocktails, frokoster og
kaffedrikker, i fargerikt og lekkert interiør.
Jeg deler dette som en smakebit til den som blir nysgjerrig
på å dra dit, jeg har tapt hjertet mitt til denne byen, og fikk se andre sider og
kvaliteter av den på denne turen, siden vi hadde leiebil og barn med oss, og
det ikke var så varmt som det har vært de andre gangene jeg har vært her. Nå var
det såpass tidlig at det var risiko for å få et kjølig opphold. Uka før og uka
etter vi var der, var temperaturene lave. Som ved et under viste gradestokken
opp mot 25-30 grader enkelte dager under oppholdet, så vi fikk nyte både sol og bading og fløyelsmyke
kvelder til solnedgang. Nettene var noe kjølige, og gjorde at aircondition ikke
var nødvendig.
Det var første gang familien var med, jeg hadde snakket
såpass mye om turene mine dit, at de hadde dannet seg en oppfatning – og stedet viste seg
å innfri forventningene.
Selve dagen ble feiret med gresk festmåltid på Garden Arkoudainas,
et av de beste spisestedene på Kreta. Med et mangfold av farger på stoler og
bord, kjøkkenglass til vin i mugge, og ulike tallerkener, og lyder fra kortreiste
høner, ender, geit og sau, følte vi oss helt hjemme!
https://restaurant-108505.business.site/?utm_source=gmb&utm_medium=referral
Besøket på Garden Arkoudainas ble et høydepunkt, resten av
uka trillet det perler av gode øyeblikk, nok til et helt kjede!
Å få være farmor i ei uke til ende var den største gaven, de
to små koste seg og sa de gjerne ville på ferie med oss snart igjen!
Nå er jubilanten og familien vel hjemme igjen, på sine
respektive steder, og jeg reflekterer over hvor heldig jeg er. Katten har vært
hjemme alene i ei hel uke for første gang, og har fått mat av gårdens nye folk.
Jeg var litt usikker på hvordan det skulle gå, men pus var på plass med en gang
vi kom inn av døra, heldigvis!
Her hjemme på gården jobbes det for fullt med tilrettelegging
for å ta imot flyktninger fra den 15.4, det fikses og ordnes og tilpasses overalt.
Heldigvis har vi jo hatt aktiv hotelldrift helt til denne store overgangen, så det
meste er på plass allerede. Mens vi har vært borte, har nye ansatte gjort seg
kjent med hotellanlegget. Rommene og fellesarealene er blitt funksjonelle og
hyggelige til de første flyktningenes ankomst. Ny kokk er på plass, mye god mat
skal lages på det store kjøkkenet i tida som kommer.
Tenk at det skulle bli et hjem for krigens ofre her på
Renskaug. Det kjennes som at en syklus har kommet til en ende, at ringen er
sluttet, fra farfars og vår rystende familiehistorie fra andre verdenskrig til den triste gjentakelsen
av grusomhetene vi ser i Europa i dag. Jeg fikk meg et sjokk da krigen brøt ut.
Jeg har levd med litteratur fra forrige krig i så mange år, det ble mitt lodd i
livet å sette meg inn i krigshistorien. Og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle
oppleve noe av det samme i min levetid. Nå kjennes det uhyre meningsfullt å ønske
mennesker på flukt hjertelig velkommen til familiegården, dette fredelige stedet
på jord.
https://pregomobile.no/produkt/farfars-skrin/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar