Hva drømmer kan fortelle, og litt om våronna på gården i gamle dager

Jeg drømte at jeg fikk en liten kattunge som så vidt var i live. Den skulle jeg passe på. Jeg la den i en liten kjele og satte lokket på, og skulle hente vann til den. Jeg glemte hele kattungen i kjelen, og da jeg kom på den neste dag, var jeg sikker på at den var død. Jeg løftet av lokket, så at det heldigvis ikke hadde vært helt tett. Kattungen pustet, jeg ble lettet, og gikk for å hente vann.

Så våknet jeg, med en følelse av at sjelen er i ferd med å flytte inn sammen med meg her i den nye leiligheten i byen. Nå gjelder det å gi den vann og næring, slik at den kan vokse og trives i nye omgivelser, omtrent som en plante som settes i jorda om våren.

Jeg har vært med på det å plante lange rader med kål, blomkål og broccoli i våronna på gården. Grønnsakene ble sådd, spirte og så nennsomt priklet en og en i potter, hvor de vokste til småplanter, og når de hadde nådd en viss størrelse, var de klare for å bli plantet ut på jordet. De struttet av liv der de levde i de små pottene sine, pluggplanter het det. Pottene sto tett i tett, og det var intet blivende sted – de måtte ha større rom rundt seg for å vokse til det de var ment å bli.

Vi som satt på plantemaskinen, tok hver plante forsiktig ut av potta og satte den ned i jorda etter hvert som den gamle røde traktoren av merke Massey Ferguson, -62 modell, med pappa eller farfar ved rattet, sakte rullet framover og plantemaskinen omsorgsfullt bredte jord rundt hver og en.

Etter endt planting, så plantene stusselige ut. De hang med hodet og så nesten døde ut en god stund. Så, en vakker dag, var det som de hadde bestemt seg:

«Når vi nå engang har havnet her, får vi gjøre det beste ut av det, det får briste eller bære.»

Plantene lot det siste de hadde av næring gå ned i røttene, akkurat nok til at de ble sterke nok til å snirkle seg, eller nærmest bore seg nedover i den feite leirjorda på gården, til livsviktig næringsrik drikke, så langt ned som det var nødvendig. Bonden hadde sørget for at jorda på forhånd hadde fått ei rotbløyte, altså at jorda var fuktig langt nedover, enten ved vårregn, eller vanning. Selv om vårsola kunne gjøre overflaten tørr, ville røttene gå nedover og vokse seg lange og sterke på den strabasiøse turen. Hvis bonden hadde vannet for grunt, ville røttene lett etter vann sidelengs, og dermed vært sårbare for tørke.

Hvordan er sammenhengen mellom planterøtter og den stakkars lille kattungen i min varetekt, som ble glemt av meg, og nær døde?

Jeg har hatt verre drømmer enn denne i tider hvor livet har vært strevsomt, så strevsomt at sjelen har forlatt meg for en stund, eller kanskje bare lagt seg til å sove i påvente av bedre dager.

Jeg har drømt om barn i kjøleskap, babyer som har ramlet ned fra stellebordet, rullet ut av senga og glippet ut av hendene mine.

Underbevissthetens språk for å minne meg på at jeg fortsatt var sliten og trengte hvile.

Så kunne det komme en drøm om en baby, struttende av livskraft, sprellende på et saueskinn i solskinn. Da visste jeg at kreftene hadde kommet tilbake og jeg kunne virke i verden slik det er ment at mennesket skal.

Denne gangen kom den lille kattungen og viste meg at den trengte vann og stell.

Jeg speiler meg i katten, og takker for beskjeden.

Nå henter jeg meg et glass vann. Det har jeg visst glemt til nå i dag.