En indre reise.

En reise i mitt indre er tilbakelagt.
Etter den kraftige reaksjonen jeg hadde på saken om den gamle mannen med flytevesten, ble jeg nysgjerrig på meg selv. Reaksjonen var større enn realitetene skulle tilsi, og da vekkes min interesse, her ligger det noe mer bak. Refleksjon og research de siste par dager har vist meg noen bakenforliggende årsaker til den kraftige reaksjonen.

Da jeg var liten, var det ingen god ide å stå opp for meg selv. Jeg hadde noen episoder i barndommen som viste sensitive meg at mine følelser ikke var viktige, og jeg opplevde meg ikke forstått.

I ettertid har jeg forstått meg selv, og innser også at jeg er en svært følsom sjel som lett lar meg overvelde av inntrykk, og av det jeg oppfatter som urettferdighet eller urimelighet.
Mine omgivelser var ikke i stand til å vise så stor følsomhet for mine lettpåvirkelige nerver som jeg hadde behov for da jeg var liten, uten forkleinelse for mine oppvekstvilkår, som ellers var av beste sort. Dermed ble alle sanseinntrykk av meg oppfattet sterkere enn de fleste andre ville oppfattet dem, og reaksjonene på inntrykkene ble også sterkere enn situasjonene vanligvis skulle tilsi.

Som liten tålte jeg ikke å ha ull rett på kroppen, kastet opp av sterke lukter, som fjøslukt, og syntes det var vondt å bli gredd håret på. Jeg likte heller ikke at noen trakk en trang genser over hodet på meg. Da kunne jeg få raserianfall, og dunket hodet i gulvet, slik noen unger gjør, det heter temper tantrum.
 Å bli håndtert "vanlig" kunne oppleves som mer smertefullt for meg, og andre sensitive barn som meg, enn det gjorde for et "vanlig" barn, som ikke har "følelsene utenpå kroppen".

Jeg har fulgt med på saken om den gamle fiskeren som opplevde seg overkjørt, og treåringen i meg selv ble vekket, og reaksjonen ble sterk, som et temper tantrum i voksen alder, uttrykt med ord. Reaksjonen fra andre ble som i "gamle dager", jeg ble ikke forstått, med et par gode unntak. 

Etter mange år med studier om fenomenet, som resulterte i en utdanning som psykodramaterapeut og en bachelor i utviklingspsykoligi, samt den oppmerksomhet høysensitive mennesker har fått den siste tida, forstår jeg også hvorfor konfliktene mellom meg og andre "normale" noen ganger kan bli vanskelige å løse.
Om jeg, som voksen, blir "hardhendt" håndtert eller opplever at jeg blir snakket hardt og aggresivt til, våkner min lille sensitive treåring til live, som ved innleggene etter flytevestsaken. Forsvarsmekanismen er å trekke seg tilbake, eller å bli stum. Å skrive dette innlegget er en del av prosessen i å finne adekvate ord når jeg opplever meg overkjørt eller krenket.
Det er mye god øvelse i å teste meninger på Facebook og tåle at andre ikke er enige og kommer med sine, noen ganger, sterke og gode motforestillinger. Noen ganger blir jeg virkelig ikke forstått. Da må jeg finne bedre argumenter slik at den andre kan se noenlunde det samme som jeg ser. Først da kan diskusjonen blir meningsfull. I flytevestsaken ble dette vanskelig, som sagt, med et par hederlige unntak som forsto hva jeg mente utfra hva jeg skrev i bloggen. TIl meg selv: Prøv igjen og bedre lykke neste gang, du er feiltastisk!
Til deg som leser dette: Takk for oppmerksomheten!