Det er lederstrid i Senterpartiet, og jeg er lokallagsleder i Lier Senterparti og utsending til det ekstraordinære landsmøtet 7 april.
Før jeg meldte meg inn i Lier Senterparti, prøvde jeg å finne ut om det var plass til meg der, som en grønn, selvstendig næringsdrivende og arbeidsgiver. Siden Senterpartiet, da jeg meldte meg inn, var i regjering sammen med Ap og Sv, var det vanskelig å få øye på sentrumsfokuset, som for meg betyr å ha et bein i den røde og et bein i den blå leiren. Et sentrumsparti skal, etter min mening, favne spennet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og unngå polarisering.
Jeg fikk inntrykk av at Lier Senterparti oppfyller mine krav til å omfavne både arbeidstaker og arbeidsgiversiden, slo meg til ro med det, og meldte meg inn. Jeg ble valgt til varamann til styret, engasjerte meg, møtte opp på de fleste møtene, og synes det var både interessant og lærerrikt å være med. Jeg trives med mine partifeller i Lier Sp, og det er en god tone på møtene.
Jeg ble valgt til leder i Lier Sp etter forrige årsmøte. Det betyr at jeg kan være med på mer av det som skjer, og det siste jeg deltok på, var fylkesårsmøtet i Buskerud Senterparti.
Etter to interessante dager med blant andre Ola Borten Moe og Per Olaf Lundteigen som innledere, samt et inspirerende foredrag av direktøren, som kaller seg fasilitator ved Ringerike sykehus, Per Bleikalia, tok jeg mot til meg, og gikk på talerstolen, (min aller første gang) i generaldebatten.
Innfallsvinkelen for mitt innlegg var at jeg synes at arbeidsgiverperspektivet hadde blitt lite brukt i innleggene og debattene på møtet. Utløsende faktor var at det i et av innleggene ble sagt at Buskerud Senterparti kun er sponset av Fagforbundet. Som næringsdrivende og arbeidsgiver opplevde jeg det som ubalansert støtte, og det bekreftet inntrykket mitt av innlegg i arbeidstakers favør på møtet.
Rett før møtet leste jeg i Dagsavisen Fremtiden at Lier var norgesmestre i attåtnæring i landbruket, og gården vår var nevnt blant de som har tatt skrittet å utvikle gården utover den rene matproduksjon. Jeg er stolt over å være i det selskapet. Jeg er stolt over å være blant de bøndene som har tatt konsekvensen av dårlige lønnsvilkår over statsbudsjettet, og tatt i bruk alt vi har av både personlige og materielle ressurser for å få hjulene til å gå rundt, slik at vi kan fortsette å bo og leve av gården.
På gården vår er vi opptatt av gjenbruk og å bevare det som er av verdi. Det nye vi bygger opp er nært knyttet til det gamle som vi tar vare på. Driftsbygningen vår er bygget om til kurs og konferansesenter, og på tuftene til det gamle veksthuset, som dessverre ikke var verd å ta vare på i sin opprinnelige form, har vi bygget et bygg med 10 familierom, med felles kjøkken og vaskerom. Gårsdrifta består av 30-40 skotske høylandsfe som beiter på områdene rundt gården, og som vi dyrker gras til på innmarka. Kjøttet av disse serverer vi på tallerken til våre gjester, og av kjøttet som er til overs etter at stykningsdelene er brukt, lager vi karbonader og pølser. Produktene selger vi i gårdsbutikk når vi har mer enn vi bruker selv.
Noen ganger når jeg forteller hva vi driver med, oppfatter jeg en slags forakt fra andre bønder. Det kan se ut til at vi av enkelte blir oppfattet som "svikere" som har gått over til "fienden". Dette har skjedd både innad i Senterpartiet og ellers, og jeg er var for slikt. Jeg merker det med en gang når noen jeg snakker med har slike holdninger.
Om det er disse holdningene og kreftene som skal vinne fram i partiet framover, er jeg redd Senterpartiet kun blir et parti for bønder som er avhengige av strengt regulert planøkonomi, og som vil bevare alt slik det alltid har vært og er uten evne eller vilje til å tenke nytt i forhold til landbrukspolitikken som de fleste er enige om at trenger en gjennomgang og en revitalisering.
Jeg ser verdien i, og viktigheten av, å beholde og legge bedre til rette for de tradisjonelle heltidsbøndene som driver med korn, skog, grønnsaker, frukt/bær, melk og kjøtt. Nisjeproduksjon slik som vi driver er ikke for alle.
Hvis Senterpartiet skal nå ut til den mer urbane del av befolkningen og få støtte for sin grønne politikk, kan det kanskje være lurt å støtte opp om "hybrider" som oss også, slike som ser mulighetene og prøver å skaffe seg levebrød ut av de ressurser vi har, både i form av jord, bygningsmasse og personlige egenskaper.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar