Razzia mot hasjmiljø i Bergen, høyrepolitiker lurt utpå av pressen til først å komme med sitt prinsipielle syn på narkotika samtidig som de hadde bevismateriale, avlytting av politiet, som viste at han selv hadde røykt hasj ved en anledning. Han ble da tatt i løgn, og fikk så det holdt, omtales i media i disse dager. Hvordan går det med hans politiske karriere etter dette?
"Elg" i "Dance with a stranger" i lørdagens Dagblad-Magasin forteller at 0,3 gram hasj som ble funnet i skjortelomma hans etter en tur til Amsterdam kostet han en kontrakt på 19 konserter i regi av rikskonsertene og nær hadde slått ham konkurs fordi han ikke ville fornekte sin egen livsstil.
I Norge strammes grepet overfor cannabis samtidig med at USA i noen stater allerede har legalisert cannabis og at det vurderes legalisert i stadig flere stater.
I siste utgave av "Innsikt" fra Aftenposten er fakta om cannabis viet stor plass, og det er balanserte artikler både for og imot legalisering.
Det er noe rart med tida vi lever i, eller det er kanskje ikke så rart?
Alt måles i penger, inntekter og utgifter. For at Norge skal opprettholde den finmaskede velferdsstaten vi har bygd opp, trengs det penger, mye penger. Staten sine inntekter er skatt og avgifter. For at det skal bli mest mulig skatter og avgifter til staten, må staten oppmuntre de aktiviteter som genererer mest mulig av det.
En viktig inntektskilde er oljen. Hva ville konsekvensen av å oppmuntre til mer biobrensel og sparing av opprettelse av energikilder hvor man bruker materiale som ikke er avgiftsbelagt bli? Jo, mindre inntekter til Staten. Derfor holdes oljeindustrien ved like. Det er der Staten får sine inntekter. Derfor er ikke Staten interessert i å oppmuntre grundere og oppfinnere som har gode ideer om alternative energikilder.
Alkohol gir mye inntekter til Staten i form av avgifter. Blant annet derfor, er det nyttig for Staten å opprettholde ting som de er, at folk drikker alkohol istedet for å ruse seg med cannabis.
Status quo skal opprettholdes, gamle hegemonier tar tid å endre.
Alt som ikke gir inntekter i form av skatter og avgifter til Staten, blir direkte og indirekte motarbeidet. Noen ganger er motarbeidelsen såpass subtil at det tar lang tid å gjennomskue den, jeg sikter til skattesaker hvor den tiltalte må betale straffen umiddelbart og bruke flere år av sitt liv på å bevise sin uskyld, jfr sak i DN nylig.
Andre ganger statueres det svært så tydelige eksempler, som ved politirazziaen i Bergen.
Hvordan opplevde enkeltelevene dette? Ble de avskrekket og lovte på tro og ære å aldri gjøre det mer? Var reaksjonen adekvat i forhold til forseelsen? Var dette storm i et vannglass?
Hvordan blir disse ungdommenes tillit til Staten etter dette?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar