Frihet versus tvangstrøye

Det finnes flere måter å definere begrepet "frihet" på.

For meg innebærer frihet at jeg selv kan styre dagen min og at ingen pålegger meg gjøremål uten at jeg selv kan si ja eller nei til å utføre dem. At jeg selv prioriterer gjøremål utfra hva jeg orker og synes er viktig. Dessuten er frihet å kunne reise fra hjemmet uten at alt raser, det vil altså si at jeg har folk rundt meg som tar over om jeg er borte. Å gjøre meg selv gradvis mer overflødig er et mål jeg har.

For andre kan frihet være å slippe å reise langt på jobb hver dag, kanskje å ha arbeidsplassen hjemme. Selv om de da kanskje er bundet av både mennesker og dyr som er avhengige av dem, opplever de det som et fritt liv, bare de slipper å reise.

Det som oppleves som tvangstrøye for den ene kan være selve frihetsfølelsen for en annen.

Jeg liker at arbeidsoppgaver blir gjort, gjerne av andre. Å kunne tilrettelegge slik at andre kan ha en meningsfull jobb og et godt liv, er meningsfullt for meg. Da blir det ikke lenger så viktig hvem som utfører arbeidet, det viktigste er at jobben blir gjort, og at resultatet blir bra nok.

For meg oppleves det som tvang å gjøre ting om igjen som jeg har gjort hundre ganger før, da kan jeg lette kjede meg. For andre er rutiner trygghet og de liker å perfeksjonere seg og bli eksperter innen et fagfelt.

For meg er "godt nok" i de aller fleste tilfeller tilstrekkelig, jeg ser som oftest ikke mening i å perfeksjonere meg. Samtidig er jeg glad i kunst, det vil si perfeksjon, gjort av andre, Jeg liker estetikk og alt som er vakkert for sansene.

Jeg har forsket litt for meg selv på hvem bonden i Norge er i dag. Han er selvsagt like mangfoldig som andre, men bønder har allikevel det til felles at de forvalter jord, skog og land gjennom bruk.

Det skilles mellom bulkproduksjon av mat og nisjeproduksjon. Bulk betyr stordrift, gjerne til fabrikk, som Gilde, Tine, Findus, Stabburet, Bama og andre "matfabrikker". Produktene som leveres der blir blandet, slik at de ikke er så lette å spore tilbake til produsenten. Det vil si, på mye av grønnsakene står også navnet på produsenten under grossistnavnet.

Noen vil ha det slik, de vil bare produsere melk som blandes med annen melk i store tanker, eller de vil levere slakt som selges som anonym kjøttdeig eller steik. De er ikke så opptatt av å ha sitt eget navn på produktet, eller å bygge sin egen merkevare rundt sitt produkt.

Jeg snakker med både bønder som produserer bulk, og bønder som produserer under eget merkenavn. De er like forskjellige som de jeg nevnte over, den enes tvangstrøye er den andres frihet, og vice versa.

Så til saken: Striden i Senterpartiet som også handler om striden mellom de som forvalter jorda. Går det an å innse at vi trenger flere typer matprodusenter i dette landet, både de som produserer bulk og de som produserer egne merkevarer?

På meg virker det som det er denne striden som går helt inn i hjertet i partiet. Jeg hører bønder i dag fortelle at de på ingen måte vil tilbake til den tida da bonden i distriktene sendte slakt eller vilt på toget til byen, og ikke fikk oppgjør fordi kjøperen mente det var for dårlig kvalitet da det kom fram. Eller bonden som reiste til markedsplassen selv med kua si og møtte konkurrenter og måtte gå så mye ned på pris at han ikke fikk nok for kua til å dekke kostnadene en gang.

Disse forestillingene lever i dag, og gjør at mange tviholder på det samvirkeregimet og den strukturen som landbruket styres etter i dag. Når regjeringen med landbruksministeren i spissen pirker borti disse ordningene, går rullegardina ned, og man er tilbake til 30-tallet og depresjonen i landbruket som var den gang, og som samvirket ble løsningen på.

Noen av de store grønnsak-, frukt- og bær- bøndene jeg kjenner, er ikke i nærheten av å kjenne seg hjemme i Senterpartiet, de har skiftet parti for lenge siden, om de i det hele tatt engasjerer seg. I møtet med dem, går jeg lett tom for argumenter. Hva skal til for at disse matprodusentene også skal kunne komme tilbake til Senterpartiet, eller vil ikke partiet ha dem der?

Dette er veldig enkelt forklart, etter min beskjedne kunnskap på området. Jeg forstår om mange lar seg irritere av det. Meningen er god, og å skrive ned tanker hjelper meg til å forstå bedre.