tirsdag 10. mars 2015

Lars Gule om ekstremisme på Senioruniversitetet 10.03.2015

"Her i landet er frykten for å miste kulturen større enn frykten for økonomisk kollaps. Selv om det ikke er noen fare, så forhindrer ikke det folk i å være redde."

Omtrent slik avsluttet Lars Gule spørsmålsrunden etter foredraget sitt.

Her er et referat, fritt etter mine stikkord og hukommelse:
Skrevet av Tone B. Bergflødt.
Jeg har mange spørsmål til dette selv, og gjengir mine notater etter foredraget til Lars Gule uten å ha gjort alt til mitt. Mye er jeg helt enig i, noe må jeg bruke lenger tid på å fordøye og kommer nok tilbake til dette temaet etterhvert.

Hva er ekstremisme?
Mange synonymer: Ytterliggående, uvanlig, voldelig, radikalt, farlig, risikofylt
For å kunne si hva som er ekstremt, må vi definere sentrum, hva er vanlig, normalt, og helst si noe mer substansielt og allmenngyldig om hva sentrum er, enn "det vanlige/normale".

Eksempel på noe som ble betegnet som ekstremt på 60-70 tallet, var langt hår. Det var mer et eksempel på noe som provoserte, enn ekstremisme slik vi bruker ordet i dag. De som ble provosert, var de som hadde en selvgod oppfatning og holdning, typisk datidens autoriteter og foreldregenerasjon, og et opprør som kanskje var på sin plass...!

Gule definerte to hovedtyper av ekstremisme, og to hovedtyper av "sentrum":

Den deskriptive og den normative.

Den deskriptive ekstremismen kjennetegnes av det å innta posisjoner som avviker sterkt fra vår beste kunnskap om den empirisk observerbare og analyserbare virkelighet.
"Vår beste kunnskap" er den kunnskapen vitenskapen frambringer, og den er i kontinuerlig utvikling.
Gule påpeker viktigheten av kritisk tenkning, for å kunne kjenne igjen og tilbakevise deskriptivt ekstreme påstander, som er systematisk feilaktige påstander om andres oppfatninger.

Eksempel kan være hva kristne tror, mener og praktiserer. Å finne et bibelord som kanskje er vanskelig å forstå og å argumentere for/forsvare, og påstå overfor en kristen at han må tro på det, eller er han ikke kristen. Det gjelder da også alle andre religioner, jøder, muslimer, hinduer. Om man tror seg å vite bedre enn andre hva de tenker og praktiserer, er dette eksempel på deskriptivt ekstreme påstander.

Konspirasjonsteorier er et annet eksempel på deskriptiv ekstremisme. I seg selv kan en konspirasjonsteori virke uskyldig nok fordi de ofte er så helt usannsynlige, som at amerikanerne aldri var på månen eller at jødene sto bak og djevelen selv var synlig i røyken da de to tårnene brøt sammen 11/9. Når dette blir delt av mange og flere slutter seg til, blir det farlig. Tilliten til myndighetene brytes ned, og noen velger kanskje å isolere seg, danne grupperinger langt fra folk og bevæpne seg.

Eksempel på normativ ekstremisme er når det hevdes at 750 områder i Frankrike er "No Go" soner, kontrollert av muslimer og hvor sharialover gjelder og håndheves. I realiteten er dette fattige bydeler som trenger byfornyelse, og hvor det bor mange innvandrere.

Normativt ekstreme posisjoner kjennetegnes ved at de avviker sterkt fra omforente, godt begrunnede moralske, etiske, juridiske og politiske normer.

Eksempel på godt omforente normer er menneskerettighetene og demokrati. Dette er det beste vi har, og de utvikles og endres over tid.

Selv om voldelig ekstremisme defineres som viljen til å bruke vold for å nå politiske eller religiøse mål, er ikke all bruk av vold ekstremt. Å forsvare menneskerettigheter og demokrati er grunner til å ha et forsvar, og til å bruke det når disse verdier trues.

Det er flere faktorer som er til stede når man skal identifisere ekstremisering.
3 overordnede nøkkelmomenter er:
  • opplevd urettferdighet
  • en forklaring utfra ideologi eller teologi om hvordan hindre urettferdigheten
  • et fellesskap, sosialt eller virtuelt

Dehumanisering, det at andre er mindre verd enn de som har den rette tro eller det rette politiske syn, er en viktig del, og at de "retttroende" er villige til å begå overgrep mot de "vantro".

Polarisering - oppdeling i "oss og dem" er starten på ekstremisme.

Gule trakk fram den offisielle norske politikk som et eksempel på normativ ekstremisme.
Med det mente han at politikerne i Norge har inntatt en normativt ekstrem posisjon fordi den norske stat er villig til å frata noen mennesker de grunnleggende menneskerettigheter ut fra hvor de kommer fra, og at det er å diskriminere i strid med menneskerettighetene.

Han kalte det "Hvordan ting bør være - normativt":
  • å utestenge noen fra goder andre nyter
  • å stemple noen på en diskriminerende måte ved bruk av ord og handlinger
  • å oppheve demokratiske prinsipper - for alle, eller for noen grupper.

Et eksempel på feilaktige oppfatninger som begrunner ekstreme normer:
At alle afrikanerer har gjennomsnitts IQ på 86 og at det å ta dem inn i landet vil være et negativt bidrag til intelligensen i landet, og vil dra gjennomsnittet ned.

Når ekstreme normer etablerer uriktige oppfatninger kan det føre til:
  • Rasisme
  • Antisemmitisme
  • Islamofobi

Mottrekk mot dette vil være:
  • Systematisk opplæring i kritisk tenkning.
  • Å lære om menneskerettigheter og demokrati
  • Å lære argumentasjonsteori
  • Nettvett og nettdebatt
  • Anstendig offentlig debatt
  • Sikre utdanning og arbeid
  • God intergrasjon 
  • Unngå utenforskap
  • Likebehandling

Urettferdighet er farlig - noen vil da plassere seg i ekstreme posisjoner for å gjøre noe med urettferdigheten.

En rettferdig verden!
ønsket Lars Gule til slutt i sitt foredrag.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar