Hvordan oppstår ekstremisme?

Geir Lippestad advarer i en artikkel skrevet av Andreas Bakke Foss 08.09.2012 i Aftenposten  mot gjentakelsesfaren om ikke det norske og det europeiske samfunnet går inn for å undersøke og ta tak i de underliggende årsakene til at ekstremisme oppstår. Han mener at det å sette ord på problemene er viktig, samt at politikerne samles for å diskutere hva man kan gjøre for å bedre situasjonen.

I et debattinnlegg samme dag, trekker Øystein Steiro Sr linjer tilbake til 2 verdenskrig. Han vektlegger forsvarspolitikken i mellomkrigstiden som gjorde at vi den gang var et enkelt land å okkupere. Historien gjentok seg den 22 juli, hvor manglende sikkerhetstiltak gjorde det mulig for terroristen ABB å gjøre det han gjorde.

I Riksarkivet finnes 1200 hyllemeter med rettsdokumenter fra 2 verdenskrig.  90000 saker og 50000 dommer er arkivert der, fortsatt lesbare for ettertiden.  Jeg fikk tilgang til rettsdokumentene til et familiemedlem som ble dømt for landssvik. Siden jeg fikk vite om dennes medlemskap i NS, har jeg vært opptatt av hvorfor dette valget ble tatt. I min søken har jeg forstått at de som valgte NS nødvendigvis verken var terrorister eller høyreekstremister. Det var for det meste vanlige personer med samfunnsengasjement og vilje til å bidra for fellesskapet ut fra datidens informasjon. Flere fryktet kommunismen, og var derfor bekymret for den manglende orden i forsvaret på den tida. Var følelsene deres annerledes enn følelsene mange har i dag etter den manglende kriseberedskapen som ble synlig etter 22 juli? Siden jeg fikk vite dette om mitt familiemedlem, har jeg brukt mye tid på å lese om og snakke med folk som har levd med skam og fortielse som konsekvenser av sitt valg den gangen. Jeg har selv vært med på å fordømme dem. Jeg forstår dem bedre nå. 50000 mennesker ble gjort til forbrytere over natta. Mange ble straffet kun fordi de var medlemmer av et, fra starten, lovlig politisk parti. Dette opplevdes som urettferdig av mange. Noen ble straffet for hardt.

Den mest klargjørende bok om landssvikoppgjøret jeg har lest, var  ”Det store oppgjøret” av Johs. Andenæs. I boka stilles spørsmålet om ettervirkningene i kommende generasjoner. Hva vet vi i dag om konsekvensene det fikk for Norge å definere så mange som kriminelle? Er nasjonen helt ferdig med dette oppgjøret?

Som etterkommer kjenner jeg meg ikke ferdig med dette. Jo mer jeg leser og undersøker, jo mer viktig synes jeg det er at fakta rundt dette belyses, slik at bildet nyanseres. Det svart/hvitt bildet av NS-medlemmene som ble skapt etter krigen, lever fortsatt. Mange mistet ytringsfriheten, dvs. de ble fradømt stemmerett og allmenn tillit. Det stoppet munnen på dem. Volden starter der hvor ordene slutter. Hvordan kommer de undertrykte følelsene av ydmykelse til uttrykk i dag?