Å miste uskylden, igjen.

Jeg har mistet uskylden, igjen. Noen har stjålet fra meg. 

Jeg har glemt andre ganger det har skjedd, heldigvis, derfor blir det som å miste uskylden på nytt.

Jeg er flink til å passe på. Alltid. Holder på veska alle steder jeg går. Tenker alltid på hvor jeg har veskelåsen, hva jeg har i veska, at jeg ikke har alle kort med, i tilfelle, i tilfelle.

Jeg er så sint. Jeg er så sint at jeg kunne….som en øvelse jeg var med på en gang, hvor vi innen trygge rammer fikk lov til å uttrykke hva vi kunne gjøre mot den vi var så sint på…at jeg kunne….ja, hva ville jeg gjort om jeg tok vedkommende på fersken?

Fy faen.

Hva skjer med meg når jeg er så sint uten å ha gjerningspersonen å kjefte på?

Da skriver jeg. Da blogger jeg. «Jeg jogger ikke, jeg blogger», sa Anita Krohn Traaseth. Jeg kjenner det rører seg i galleområdet. Sinnet sitter der, og jeg har ikke lyst på et gallesteinsanfall.

Og så kjefter jeg. På mannen min. Han vet at det ikke er personlig og tåler utbruddene når noe skjer meg, det er en av fordelene med et langt samliv, jeg blir tålt. Jeg forbanner alle tjuver og kjeltringer og fandens oldemor får sitt.

Det verste er ikke det som er borte, det kan erstattes. Det verste er følelsen av å ha blitt invadert. At noen har beveget seg så nær meg uten lov, og attpåtil har rappet fra meg en eiendel.

At jeg ikke har klart å passe på.

Har jeg bare godt av det fordi jeg sikkert har mer enn den som stjal?

Skal jeg gå rett i forståelse, tilgivelse og forsoning, eller er det lov å være i offerrollen en stund før jeg går dit?

Jeg vet svaret for min del: Jeg tillater meg selv å være i offerrollen så lenge jeg trenger det.

Nå har det gått en god stund, og jeg har ikke ytret meg, jeg har nok vært i en slags sjokktilstand.

Men i går kveld og natt kom sinnet. Takk og pris. Det er sunt og godt å bli sint når jeg opplever urett og overgrep som et tyveri er.

Så kommer bearbeidingsfasen, hvor denne bloggen er redskapet, slik at jeg får delt det med dere.

Da føles det litt bedre. Takk for oppmerksomheten.