tirsdag 25. september 2018

Fra boka «Psykopatenes diktatur» 1945 av Ingjald Nissen (1896-1977).


Ingjald Nissen var norsk psykolog, magister i filosofi, og statsstipendiat, og gav i 1945 ut boka "Psykopatenes diktatur". Nissen forsøkte i boka å forklare nazismen ut fra det at en gruppe psykopater fikk legal politisk makt.
Hans hypotese var at nazismen er det psykopatiske menneskets samfunnsform.
Han viste hvordan psykopater som søkte politisk makt var vanskelige å stoppe, fordi normale mennesker ble passivisert i forhold til dem. Nissens viktigste bidrag var en skarpsindig psykologisk analyse av psykopatens virksomhet i hverdagslivet, hvordan han virket på andre og deres reaksjoner på ham. Det handler om mindreverdighetskomplekser som må kompenseres.
Å studere denne boka har vært en åpenbaring i forsøket på å forstå nazismens natur.
Noen tiltrekkes av et slikt system, hva kan årsaken være og hvem er de?
Psykolog Nissen skrev altså boka i 1945, som et bidrag til å forstå nazismens vesen etter andre verdenskrig, hvor verden hadde opplevd en periode av psykopatenes absolutte diktatur.
Nissen hevder, at det at nazistene/psykopatene kom til makta, handlet om at menneskene ikke forstod psykopatiens vesen og virkemåte, og at de derfor ikke hadde tilstrekkelig moralsk fasthet overfor de psykopatiske menneskers maktkamp, men reagerte med resignasjon, desperasjon og forfeilet sjelelig forsvar. Nissen mente at det hadde hersket en påfallende passivitet overfor nazismen i de vestlige demokratiene i tiden før andre verdenskrig, parallelt med hvordan psykopatiske individer kan drive normale mennesker inn i en fortvilt tilstand der de overtar eller tilpasser seg psykopatens ideer for å overleve. Der var imidlertid også krefter i de demokratiske landene som advarte mot den framvoksende nazismen, slik som psykiateren Johan Scharffenberg (1869-1965), han diagnostiserte Hitler som sinnsyk.
Hvordan kunne et helt folk tiltrekkes av en ideologi som er bygget på et psykopatisk grunnsyn?
Hva var tiltrekkende med partiet Nasjonal Samling i Norge?
NS var et lovlig parti blant flere før krigen, og man meldte seg inn, og stemte på det som man gjorde på de andre partiene. Så fort okkupasjonen var et faktum, ble NS det eneste lovlige partiet. Det var derfor oppslutningen ble såpass stor, mange valgte å melde seg inn for å beholde jobbene sine, og «for å holde hjula i gang.» Mange av medlemmene var pragmatiske, og ble medlem av praktiske årsaker, mer enn av ideologi.
Forfatteren Karl Ove Knausgård har skrevet et 500 sider langt Hitler-essay i det sjette bindet av romanserien Min Kamp. I en kronikk i en svensk avis gjorde han et forsøk på å beskrive skjønnheten i nazismen som et premiss for den store tiltrekningskraften den hadde på folk. Han fikk, som forventet, sterk motbør. Å snakke om skjønnhet i samme setning som nazisme, er for de fleste utenkelig, og da ble det nærliggende å skyte budbringeren. Men han har kanskje et poeng når han sier at det jo må være noe vakkert der, man blir ikke forført av noe stygt.
De synlige tegnene, ensrettingen, disiplinen, paradene, de marsjerende musikkorpsene, kan av noen oppfattes som vakkert. Se for deg hundrevis, eller tusenvis av sunne, friske ungdommer som gjør gymnastikk på rekke og rad. Alle ser samme vei, gjør de samme øvelsene i perfekt presisjon, slik det vises i propagandafilmene og filmaviser fra krigsårene. Noen mennesker føler seg tryggest under rigide systemer med klare regler, strenge straffer, orden og kontroll. For andre oppleves kontrollregimer kvelende og tvangspreget.
Noen blir overveldet av store folkemasser, og har motvilje mot å gå i takt. De liker ikke store folkemengder som ved festivaler, konserter og demonstrasjoner. Steder og arrangementer hvor det er meningen man skal smelte inn i en stor masse kan fylle mennesker med angst.
Tilbake til «Psykopatenes diktatur»:
I boka beskriver Nissen psykopaten som en grunnleggende svak person, en person som selv vet at han ikke klarer seg i samfunnet. Psykopati beskrives som en tilstand som er uforanderlig, ikke situasjonsavhengig, slik normale menneskers kriser og sammenbrudd kan være. Grunnholdningen er fast, den glir ikke over i egentlig sykdom, men kan heller ikke helbredes, ifølge Nissen 1945.
Psykopatenes livsholdning og virksomhet framkaller hos normale mennesker en lang rekke reaksjoner, som til sammen resulterer i at deres initiativ lammes, og at de glir inn i passiviteten. Nissen beskriver den psykopatiske grunnholdning som en konstant angrepsholdning overfor sine medmennesker. De to ytterlighetene for grader av motstand, er aktivitet, uro og hemningsløshet i den ene enden av skalaen, og resignasjon, manøvreringstendens og sterk hemning på den andre siden av skalaen. Denne type motstand er effektiv overfor normale mennesker, man orker ikke være i rom med den urolige lenge av gangen, og kan lett gå med på kravene for å få fred. Den andre ytterligheten blir normale mennesker også sliten av, og resignasjonen kan smitte, og man blir dratt med ned i den resignertes univers. Nissen sier dette er en begynnelse for å forstå eller få et fullstendig bilde av psykopatiens konstitusjonelle struktur.
«Den underliggende svakhet i psykopatens organisme framkaller ubevisste eller bevisste utilstrekkelighets- og avmaktsfornemmelser og dermed følgende angstfornemmelser. Disse fornemmelser medfører mindreverdighetsfølelser som utbygges til mindreverdighetskomplekser, som kompenseres ved sikrings- og forsvarssystemer. Følgen er at psykopaten befinner seg i en konstant sjelelig spenningstilstand, som former seg som en gjennomført prestisje- og maktkamp. De normale mennesker blir utslitt og uttrettet av psykopatenes stadige angrep. De varierer angrepsmåter, går det ikke på den ene måten, prøver de et angrep fra en annen kant. Dette hindrer den som angripes i å samle seg om sine oppgaver, hindrer dem i å få hvile og søvn, hindrer dem i det hele tatt i å ta vare på livets verdier. Den spente forsvarsberedskap disse angrepene tvinger de normale til å fastholde, forbruker i høy grad både fysisk energi, nervekraft og livskraft. Den stigende uttrettelse de normale mennesker på denne måten blir utsatt for, driver dem over i en oppløsningstilstand, hvor beslutningsevnen og handlekraften lammes. Det andre moment er at de psykopatiske individer under sin maktkamp skaffer seg herredømme over sine medmennesker ved å benytte seg av hersketekniske metoder, bygd opp over suggesjonsteknikk og intrigepolitikk. Spesielt dreier det seg om den metode å skaffe seg sjelelig makt over andre ved å benytte seg av deres svakheter som grunnlag for herredømmet over dem. Psykopatene kretser stadig rundt sine medmenneskers svake punkter, avslører dem, aktiverer dem og manøvrerer med dem på en slik måte at feilene gjensidig forstørrer hverandre. Det er nødvendig for individets velferd at de sjelelige sår får anledning til å heles. Men de psykopatiske individer holder gjennom sin kontinuerlige avdekkelse av andres svakheter, sårene åpne, og kan på denne måten bringe det sunneste og sterkeste menneske til å tape fatningen og reagere med desperasjon.
Nissens siste setning i boka er:
«Etter denne krig må det være klart for menneskene hva psykopatien er, og at man derfor ikke under noen omstendighet må la makten gli over i psykopatenes hender.»

1 kommentar:

  1. Dette er et viktig tema. Over år har jeg satt meg inn i dys sosial personlighetsforstyrrelse, og det har vært skrekkelig å måtte innse at menneskesinnet kan bli slik.

    SvarSlett