Hvordan kan det å åpne rommet for at alt er mulig, samtidig åpne for det totalitære?
Jeg så nylig en kortfilm
om en transkvinne som ble bedt om å forlate kvinnegarderoben på et offentlig
bad, og diskusjonen som utspant seg mellom transkvinnens forsvarere og
badevakten. Erkjennelsen av min egen toleranses klare grense i møtet med forestillingen
om å finne meg selv i kvinnedusjen ved siden av en mannskropp, gjorde at jeg
begynte å undersøke toleransens grenser mer generelt og filosofisk. (Diskusjonen går
høyt i en svømmehall, u.å.)
En fascinasjon for statsviter
og politisk filosof Hannah Arendts (1906-1975) tanker og teorier om totalitære
ideologiers opprinnelse, og egne observasjoner og refleksjoner om utviklingen
av toleranse i vårt samfunn, har gjort meg interessert i temaet.
Teolog og filosof, Espen
Ottesen, skriver relevant til temaet under overskriften:
Det er skremmende hvis helsepersonell
ikke kan mene noe annet om kjønn enn stortingsflertallet.
…Men juridisk er det like fullt problematisk å
kriminalisere feilkjønning eller pålegge helsepersonell å mene at kjønn ikke
bestemmes av biologi. Selvsagt kan transpersoner kjenne seg krenket hvis en
lege problematiserer deres opplevde kjønnsidentitet. Men i et pluralistisk og
mangfoldig samfunn må vi faktisk tåle ulike forståelser av kjønn ved siden av
hverandre. Det er ikke hatprat å mene at et menneskets kjønn ikke avgjøres av
følelser. Fører det til sanksjoner å mene at kjønn først og fremst er en
biologisk realitet, ensretter vi samfunnet».
(Det
er skremmende hvis helsepersonell ikke kan mene noe annet om kjønn enn stortingsflertallet, skriver Espen
Ottosen. | morgenbladet.no, u.å.)
En minoritets
frihet, majoritetens tvang?
En av de pågående frigjøringskampene
i samfunnet, omfatter lhbtiq-personer det vil si, lesbisk, homofil, bifil, transperson, interkjønn og queer.
I følge Bufdir
er «folk mindre negative til lhbtiq-personer nå enn for 10 år siden … Det er
flere som har negative holdninger til transpersoner enn til lesbiske, homofile
og bifile».
(Holdninger
til lhbtiq-personer, u.å.)
Hva kan være
årsaken til at folk har flere negative holdninger til transpersoner?
Kan det være, som sosiologen
Harald Eia hevder, at «kjønn som sosial konstruksjon», er en teori som ikke har
forankring i folket utover en urban elite, og at biologisk kjønn fortsatt er
gjeldende for en stor del av befolkningen? (Hør
Harald Eia hylle to norske oppfinnelser, u.å.)
Jeg vil i det videre
diskutere to konkrete tilfeller hvor termen «kjønn som sosial konstruksjon», kan
være problematisk:
Transpersoner
med mannlig kjønnsorgan, i kvinnedusjen på offentlige bad.
At
transpersoner som er biologiske menn deltar i idrettskonkurranser som kvinner.
Norges idrettsforbund har
definert «Idrettsglede for alle» som visjonen til norsk idrett. De spør i et foredrag:
«Men er det like lett å
oppleve idrettsglede for jenter og gutter, homofile og heterofile,
transpersoner og cispersoner?»
(Hvordan
forebygge og håndtere diskriminering og trakassering i idrettslaget?, u.å.)
Et tankeeksperiment: Hva
om jeg hadde en datter som konkurrerte innen en kampsport. Ville jeg latt henne
delta i konkurranser hvor motstanderne kunne inkludere transpersoner, som rent
biologisk, var vesentlig større og sterkere enn henne? Refleksjonen leder til et
spørsmål:
Kan man fjerne skillet
mellom kvinner og menn innen idretten, uten å ekskludere kvinner?
Er det i tilfellet er en ønskelig
utvikling, eller er det hold i argumentet til den tidligere nevnte Ottosen:
«Fører det til sanksjoner å mene at kjønn først og fremst er en
biologisk realitet, ensretter vi samfunnet» (Det
er skremmende hvis helsepersonell ikke kan mene noe annet om kjønn enn
stortingsflertallet, skriver Espen Ottosen. | morgenbladet.no, u.å.)
Ordet ensretting
trenger en utdyping:
«Ensretting er et
alminnelig brukt uttrykk om den frivillige eller tvungne tilpasning av
samfunnslivet til en autoritær statsform. Begrepet ble først brukt av de tyske
nazister i 1930-årene». (Nilstun, 2020)
Statsviter og filosof Hannah
Arendt (1906-1975)
Videre vil jeg vise til ideologier
basert på ensretting og totalitære holdninger, og hva Hannah Arendt sine
teorier kan belyse.
Hannah Arendt, ble
født i Tyskland med jødisk bakgrunn, og flyktet til USA på 30-tallet, på grunn
av jødeforfølgelsene. Hun levde som statsløs fram til hun ble amerikansk
statsborger i 1950. For henne var «retten til å ha rettigheter den mest
grunnleggende politiske rettigheten» (Øverenget,
2001, s. 36)
Ensretting av massene er
et av stadiene i utviklingen av totalitære stater. For Hannah Arendt er det «grunnleggende
at politiske rettigheter ikke skal ha en forankring som er egnet til å ekskludere
grupper av mennesker. En slik forankring representerer nettopp begynnelsen på
et totalitært samfunn, som fullbyrdes idet alle mennesker står uten rettigheter»
(Øverenget,
2001, s. 37)
Hvordan kan det å åpne
opp for transpersoner i kvinnegarderoben være et skritt på veien mot ensretting
av samfunnet? Hva vil konsekvensen være av å slippe opp på grensen mellom biologisk
kvinne og mann, og hvor skal grensen gå? Hva skjer når samfunnsstrukturer som
det biologiske skillet mellom kvinne og mann utfordres, eller utslettes?
Og hva vil konsekvensen
av det være for samfunnet som vi kjenner det i dag?
Hva er totalitarisme?
«For at et totalitært styre
skal oppnå sitt mål om total kontroll over de styrte, må folk fratas ikke bare
sin frihet, men også sine drifter og instinkter, som ikke er programmert til å
frembringe identiske reaksjoner i oss alle, men som alltid beveger ulike
individer til ulike handlinger. Det totalitære styrets suksess eller fiasko
avhenger derfor i siste hånd av dets evne til å forvandle mennesker til
perverterte dyr» (Arendt et al., 2017).
Ifølge Hannah Arendt er det totalitære system basert på lydighet og
utføring av ordre. Enkeltindividet underkaster seg maktapparatet, er
likegyldige og unnfallende og har ikke lenger personlig ansvar. Skillet mellom samfunn og stat oppheves, slik
at det ikke lenger er en offentlig og en privat sfære. Arendt er generelt
skeptisk til ideologier som sådan, og ser i dem faren for å ende opp som
totalitære massebevegelser, som
…legitimerer
overgrep og forbrytelser fra regimets side. De (regimets overgrep) er
både nødvendige og uunngåelige for en historisk utvikling som skal ende i et
utopisk herredømme, hvor en ny og sterk mennesketype erstatter genetisk
degenererte individer og raser eller et dekadent borgerskap med sans for privat
eierskap…Ideologier tar ikke utgangspunkt i den faktiske verden, men etablerer
i stedet en fiktiv verden hvor alt er konsistent… Ideologien forenkler en
komplisert og uoversiktlig verden (Øverenget,
2001, s. 128).
Hva om minoriteter vinner fram med alle sine krav? Hva om toleransen
blir total, at alle skal inkluderes i alt? Går det i det hele tatt an å tenke
seg en slik situasjon?
Den totalitære ideologien forsøker
å etablere en virkelighet hvor verden erstattes av en dehumanisert klode bebodd
av menneskeliknende vesener. I likhet med individet slik vi kjenner det, kan
nok disse vesenene reagere, men de kan ikke igangsette noe av seg selv. Enhver
form for individualitet og initiativ er blitt gjort overflødig. Det er dette
angrepet på menneskets egenart som er det nye ved den totalitære ideologien, og
det er det som får Arendt til å hevde at den representerer en radikal ondskap (Øverenget,
2001, s. 129).
«Det (totalitære
bevegelser) krever at menneskelig spontanitet må avskaffes, og at individet
reduseres til forutsigelige medlemmer av en masse, slik at de ikke forstyrrer
ideologiens indre logikk» (Øverenget,
2001, s. 131).
Kan dette bety at moral
er relativ til hvilke rammer vi har for handlingene våre? At mennesket handler
slik det er forventet innenfor de rammer det lever innenfor, uansett hvor galt
det måtte gå?
Totalitarismen dyrket fram fullstendig
overflødige mennesker, mennesker som så sin egen forbigående verdi ene og alene
i det å gjøre som man blir fortalt – i å reagere – men ikke i å agere, ikke i å
sette noe i gang på egen hånd (Øverenget,
2001, s. 136).
I sin bok fra 1951, The Origins of Totalitarianism, argumenterte
Hannah Arendt for at totalitære systemer som Stalins Sovjet og Hitler-Tyskland ga
enkle svar på kompliserte forhold i form av statsbærende autoritære utopier.
Kommunistene ville skape det klasseløse samfunn, hvor eiendomsretten var
opphevet, hvor alle levde i overflod, og alle lover var overflødige fordi
mennesker ikke lenger hadde behov for å stjele. Nazistene ville skape det
raserene ariske tusenårsriket, noe de mente var den høyeste form for sivilisasjon
verden ville få oppleve. Om toleransen i et samfunn slippes for
langt, kan altså motreaksjonen bli enkle løsninger på kompliserte spørsmål, som
Hannah Arendt advarte mot. (Arendt, 2017)
Hvor langt kan man gå i å
ytre motstand mot opphevelse av etablerte strukturer som biologisk kjønn i
Norge? Min oppfatning er at ytringer som tar parti med det som kanskje kan
defineres som «den tause majoritet» i Norge ofte slås hardt ned på. Ytringen er
«lovlig», men den som kommer med den blir beskyldt for å «underbygge
misoppfatninger og frykt», og for å «tvinge» unge mennesker til faktisk å
utføre kjønnsendrende operasjoner. Saklig argumentasjon er en forutsetning for
den offentlige debatten i et liberalt demokrati. Problemet oppstår når
debattklimaet fører til knebling av motstandere, som igjen fører til at folk
slutter å ytre seg for å unngå uthenging og stempling som intolerant. Rommer
ytringsfriheten i praksis kritiske spørsmål ved teorien om kjønn som konstruksjon?
Her er to klipp fra Aftenposten, som påstandene over er hentet fra:
«Slutt gjerne å si «mann i kvinnegarderoben». Ikke
fordi det ikke er «lov» å si, men fordi det underbygger misoppfatninger og
frykt. Det presise er «kvinne i kvinnegarderoben». (Det
er farligere å være en transperson enn å møte en, u.å.)
«Med så mye hat og debatt rundt transpersoners kropper,
er det jammen ikke rart unge transpersoner i dag føler behov for å gjøre fysiske
endringer». (Som
transperson kan du aldri være god nok, u.å.)
Det er kanskje drøyt å
sette debatten om transpersoners rett til å dusje der de måtte ønske inn i en
kontekst med ensretting og totalitære ideologier? Jeg mener konteksten er
relevant, ut ifra spørsmålet jeg stiller, om toleransen i et liberalt demokratisk
samfunn bør møte grenser.
Denne artikkelen svarer
ikke på de stilte spørsmålene, men avføder nye.
Filosofen Karl Popper
(1902-1994) advarte om at «ubegrenset toleranse må føre til at toleransen
forsvinner», og redaktør
for Humanist og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen
spør: «Er vi blitt så tolerante for ekstremisme at toleransen i seg selv er
blitt et problem?» («Toleransens
selvmorderiske paradoks», 2017)
Pendelen mellom
liberale og konservative krefter i samfunnet svinger. Hva som skjer når
pendelen svinger for langt den ene veien, er avgjørende for hvordan samfunnet
skal utvikle seg videre. Grenseløshet kan ende i anarki og kaos, som igjen kan utløse
autoritær vold.
Hannah Arendt
skriver etter «Black-power bevegelsen» i 1968:
«Den virkelige faren er
ikke (de svarte demonstrantenes) vold, men muligheten for et
hvitt tilbakeslag av et slikt omfang at det kan innta området for regulært
styre og stell» (Arendt et al., 2017, s. 126)
Litteraturliste:
Arendt, H. (2017). The origins of totalitarianism.
Arendt, H., Auestad, L., Mahrdt, H.,
Arendt, H., & Arendt, H. (2017). Makt og vold: Tre essay. Cappelen
Damm akademisk.
Det er farligere å være en transperson enn
å møte en. (u.å.). Hentet 17. desember 2020, fra
https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/m6jeMg/det-er-farligere-aa-vaere-en-transperson-enn-aa-moete-en-ingeborg-sennes
Det er skremmende hvis helsepersonell ikke
kan mene noe annet om kjønn enn stortingsflertallet, skriver Espen Ottosen. |
morgenbladet.no. (u.å.). Hentet 17. desember 2020, fra
https://morgenbladet.no/ideer/2019/08/det-er-skremmende-hvis-helsepersonell-ikke-kan-mene-noe-annet-om-kjonn-enn
Diskusjonen går høyt i en svømmehall: Har
transkvinner lov til å være i damegarderoben? (u.å.). Hentet
17. desember 2020, fra
https://www.aftenposten.no/video/i/396V8d/hva-er-en-kvinne
Holdninger til lhbtiq-personer.
(u.å.). Hentet 17. desember 2020, fra https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Holdninger/
Hvordan forebygge og håndtere
diskriminering og trakassering i idrettslaget?
(u.å.). Hentet 17. desember 2020, fra
https://www.idrettsforbundet.no/idrettskrets/agder/kalender/hvordan-forebygge-og-handtere-diskriminering-og-trakassering-i-idrettslaget/
Hør Harald Eia hylle to norske
oppfinnelser: Altinn og Senterpartiet. (u.å.). Hentet 17.
desember 2020, fra https://www.vg.no/i/qARpX0
Nilstun, C. (2020). Ensretting. I Store
norske leksikon. http://snl.no/ensretting
Som transperson kan du aldri være god nok.
(u.å.). Hentet 17. desember 2020, fra
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/qL24vw/som-transperson-kan-du-aldri-vaere-god-nok-karoline-skarstein
Toleransens selvmorderiske paradoks.
(2017, september 19). Humanist.
https://humanist.no/2017/09/toleransens-selvmorderiske-paradoks/
Øverenget, E. (2001). Hannah Arendt.
Universitetsforlaget.
Film:
Margarethe von
Trotta Manus og regi (2012). Hannah Arendt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar