Jeg hørte nettopp radio om falske nyheter og Qanonbevegelsen i Usa og Norge på Ekko på NRK. Rett før det, fulgte jeg første dag av Lokalsamfunnskonferansen på streaming. Det slår meg at disse to temaene kanskje kan ha med hverandre å gjøre…
Den første innlederen på konferansen var Bjørn Egil Flø. Han
har doktorgrad i sosiologi fra NTNU, med fordypning i agrarsosiologi. Foredraget
holdt han under overskriften, «Kjensla av ran».
-Bygdefolk blir av noen sett på som «En hop med tullinger
som ikke vet sitt eget beste», sa Flø, og viste fram et bilde fra et fiskevær,
med fiskebåter liggende til kai. Mannskapet lossa av fisken og de som
tilfeldigvis var i nærheten kunne se og høre. -Det låt slik det gjør når folk
er i arbeid, sa han, og jeg forsto akkurat hva han mente. Låta av folk som er i
arbeid er en annen enn låta av folk som gjør ting for underholdningens skyld.
Han viste fram en rosamalt traktor med like rosa dresskledde ungdommer som poserte
i en kornåker. -Det er iscenesettelsen av livet på bondebygda, tilrettelagt for
turister.
Jeg husket tilbake til en konferanse jeg var på rett etter
at vi hadde åpnet gårdshotellet vårt. Vi skulle presentere oss selv, og jeg sa
hva vi drev med på gården som tilleggsnæring, at vi tok imot gjester til arrangementer
og overnatting. Konferansen var i en kommune et stykke ute på landet, og jeg havnet
ved siden av en eldre innbygger i bygda i kaffepausen. Kaffekanna ble sendt
rundt, og han plundret med å få kaffe ut av kanna da han brått sendte hele kanna
over til meg med ordene: -Du får skjenke du, som driver innen turismen. «Tyrrismen»
sa han, og nærmest spyttet ordet ut. Jeg ble satt ut, og fant ikke ord, men
fikk da av korken på kanna og skjenket i koppene våre.
Jeg kom på hendelsen i dag da jeg hørte foredraget til Flø.
Han ga forklaring på utbruddet om «tyrrismen» som min bordkavaler tydeligvis
ikke var særlig begeistret for. Bygdefolk opplever det som de blir betraktet
som noe eksotisk som turister kommer for å betrakte, og å bli underholdt av, tolket
jeg det Flø sa.
-Man gjør landbruk og distrikt om til næring, sa Flø, -og bøndene
bøyer ryggen og tar tak….
At bønder og fiskere ikke lenger kan forvalte og leve av naturressursene
slik de har gjort i generasjoner, kan oppleves som et svik, og gi mistro til myndighetene
og storsamfunnet. Alle sentraliseringsreformene har sakte festet grepet, og
utarmet utkantene i takt med at skoler, sykehus, politi og butikker blir
nedlagt. Arbeidsplassene forsvinner, boliger synker i verdi slik at det ikke er
mulig å flytte, fordi man ikke får nok penger for huset til å kjøpe seg noe
annet.
-Bygdene forgubbes,
og det holder kanskje en generasjon til, før bygda blir en kirkegård, sa Victor
Norman i et foredrag på Senterkonferansen nylig, der han la fram resultatene
fra et ekspertutvalg som har kommet med forslag om ny distriktspolitikk. Norman-utvalget
kaller sentraliseringsreformene en tragedie, og tegner et dystert bilde. Utvalget
kommer i sin utredning med forslag til tiltak for en snuoperasjon.
-De (bygdene i distriktene) dør så langsomt av vi trur de
lever, sa Bjørn Egil Flø.
Rolf Aaberge fortsatte med en innledning om ulikheter i
inntekter, og konkluderte med at det har vært en økning i ulikhet etter -80
tallet. -Når ulikheten i inntekter øker i samfunnet, reduseres tilliten, og vice
versa, lik inntekt gir større tillit til hverandre og samfunnet, sa han.
Mette Nord, leder i Fellesforbundet, slo fast at sentraliseringsreformene
virker mot sin hensikt, og at tryggheten reduseres i takt med at
lokalsamfunnene bygges ned.
Hva førte kommunesammenslåingene til?
Alexander Berg Erichsen og Sidsel Schade fra Fagforbundet kom
med sine funn, og kunne fortelle at sammenslåtte kommuner har dårligere økonomi
enn ikke-sammenslåtte. De har også mer
kaos, det er ikke mulig å gjennomføre planlagte tiltak, og det hersker en stor
grad av usikkerhet. De fant også at det er fall i lokaldemokratisk effektivitet,
stordriftsulemper med store avstander som gjør at flere folkevalgte ber om
fritak, eller ikke tar gjenvalg.
Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund slår fast i en
ny rapport «Om nærpolitireformen og politiets relasjon til publikum», at
politiet «ikke er tett på». Det blir større og større sprang mellom sentralt og
lokalt politi. Forskjellene i tillit mellom store og små kommuner har økt. Størst
tillit til politiet i store kommuner, minst tillit til politiet i små kommuner.
-I framtida må politiet være lokalt forankret, og hverdagsberedskapen må
styrkes, politiet må være til stede der folk bor og er. Det foregår fortsatt
kriminelle handlinger ute blant folk, ikke bare på nettet. Spisskompetansen er
bra i politiet, men det ene må ikke utelukke det andre, sa han.
-De har gått langt for å komme til kort, sa Eva Nordlund om
politireformen, norsk politi har ikke kommet nærmere publikum. Hun spurte
videre: -Er det mulig å forebygge kriminalitet uten lokalkunnskap?
-Nei. Svaret fra Sigve Bolstad kom kontant. -Politimannen er
en tillitsperson, han er avhengig av tillit for å gjøre jobben sin. Han må være
i daglig dialog med folka han skal tjene, og tillit skapes ansikt til ansikt,
ikke gjennom en skjerm.
Jeg startet disse refleksjonene med at jeg lyttet til Ekko
på NRK om Falske nyheter og Quanonbevegelsen i USA og Norge. Jeg sa også at det
jeg hørte i løpet av første dag på Lokalsamfunnskonferansen kunne ha noe med
saken å gjøre.
Det jeg tenkte på, er økende forskjeller i inntekt og
levekår, og dermed sviktende tillit mellom folk som disse rapportene viser. Alt
dette kan føre til følelsen av utrygghet, svik og avmakt. Å oppleve seg
oversett og overhørt kan skape mistillit til myndighetene og bane vei for alternative
sannheter. Som Victor Norman og de andre jeg har hørt på i dag, fant i sine
undersøkelser, er det fare for at avstanden og motsetningene mellom folk i by
og land kan øke, om ikke det blir satt i gang tiltak for en snuoperasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar