Skriv der det brenner!

Jeg lovte forfatter Ida Jackson, etter en insisterende direktesending hun hadde på Facebook, takk for den, forresten, å skrive der det brenner, å si det jeg mener, å benytte ytringsfriheten i det mulighetsrommet vi har akkurat nå – sosiale medier har gitt hver og en av oss tilgang til offentligheten som aldri før i historien.

Sjekk gjerne ut Ida Jackson sin side og blogg: https://idajackson.no/forside/

Hvor brenner det?

Jo, det brenner hos meg akkurat nå, og har gjort det en stund, jeg må skrive før jeg blir helt utbrent av å holde på det, det gjelder kjønn som konstruksjon som stadig brer om seg, og i den forbindelse  at transkvinner med mannlig kjønnsorgan skal kunne benytte kvinnegarderober og dusje i kvinnedusjen på offentlige bad og treningssenter. I dag leste jeg at president Biden tillater alle fanger å selv velge hvilket fengsel de vil sone i, kvinnefengsler blir i praksis borte. At jeg skriver det, betyr ikke at jeg er for Trump og mot Biden. Men denne beslutningen synes jeg er problematisk. Dagbladet i dag 260121:

https://www.dagbladet.no/nyheter/styrker-rettigheter-til-homofile-og-transpersoner/73318177

Jeg har delt og delt fagartikkelen jeg skrev i fjor høst, «Det liberale demokratiets dilemma, toleransens paradoks».

https://tonebb.blogspot.com/2021/01/det-liberale-demokratiets-dilemma.html

Takk til deg som har lest og kommentert, det er så verdifullt! Antall kommentarer jeg har fått, er imidlertid sparsomme, og jeg går derfor ut fra at artikkelen er for lang og uklar til at mange gidder å lese, og det forstår jeg.

Å skrive så langt og strengt i henhold til akademisk prosedyre, var den eneste måten jeg turte si hva jeg mener om denne saken på. Å bruke to måneder på å formulere meg på en slik måte at jeg ikke skulle få masse usaklig motbør, slik jeg ser at andre som ytrer seg om dette får.

For meg er det som skjer i transdebatten nå alvorlig og illevarslende. Jeg mener debatten har gått over til aktivisme, og at aktivismen har gått for langt når det ikke lenger skal være lov å mene at skillet mellom biologisk kjønn, kvinne og mann lenger er relevant i noen tilfeller.

Det betyr ikke at jeg er transfobisk, som jeg ser andre som hevder gyldigheten av det biologiske prinsipp blir kalt.

At folk får leve som de vil, elske hvem de vil, etter sin indre overbevisning, er en selvfølge. Jeg støtter så langt alle opparbeidede rettigheter for lhbtiq-personer, det betyr personer som definerer seg som/er lesbiske, homofile, bifile, trans, interkjønn eller queer.

Kanskje er det så enkelt som å lage egne avlukker til transpersoner i offentlige garderober? slik jeg har blitt møtt med når jeg har forsøkt meg på en diskusjon.

For meg er det ikke det praktiske som er saken, den er mye større enn det, og må løftes! Det er faren for ytringfriheten og totalitære ideologiers framvekst jeg er bekymret for, og som jeg nå vet at jeg ikke er alene om å se tendenser til.

Jeg har studert Hannah Arendt sine teorier, lest bøker og artikler og hørt diverse podcaster i det siste, for å føle meg trygg nok til å skrive dette.

Om det totalitære kommer fra høyre eller venstre, kan resultatet bli det samme, sterk kontroll og innskrenkning av ytringsrommet, og alt som følger med av overvåkning og sosial kontroll, som igjen fører til tap av tillit til hverandre og til myndighetene.

Du tenker kanskje at det ikke berører deg fordi du ikke har samme behov som meg for å ytre deg, for å bli sett og hørt? At det bare er sånne som liker å høre sin egen stemme som berøres av det, og tenker «la dem styre på?», som jeg også har blitt møtt med.

Ja, kanskje er det slik?

Kanskje er jeg en sånn som roper ulv lenge før den kommer, at jeg er så følsom og paranoid at det jeg sier ikke er noe å bry seg om?

Ja, kanskje det.

Men nå sier jeg fra, vær så snill å begynn å tenke, les og lær, bry deg om det som skjer i verden, tenk selv, ikke følg strømmen i ett og alt, og for enhver pris!