Utmelding av Nei til EU - og noen refleksjoner om å skifte mening

 Hei,

jeg fikk påminnelsen fra dere i dag om at medlemskontingenten ikke er betalt. Den vil heller ikke bli betalt, jeg melder meg herved ut av Nei til EU.

En kort begrunnelse:

Siden krigsutbruddet den 24.02.22, har jeg skiftet mening om EU-medlemskap for Norge.

Det kjennes utrygt at Norge, som et lite land, fortsatt skal stå alene for enhver pris, mot et Russland med en leder som Putin. Vi har sett hva han er i stand til, og sett Vesten samle seg i motstand mot krigshandlingene.

Hovedgrunnene for å engasjere meg i Nei til Eu, var at jeg var, og for så vidt fortsatt er, uenig i mange av tilpasningene landbruket blir pålagt, og Norges Acer-tilknytning.

Nå trumfer faren for krig disse sakene for meg, og jeg takker for meg som medlem i Nei til EU.

Med vennlig hilsen

Tone B. Bergflødt 

Var det riktig av meg å dele dette med deg på bloggen?

Hvorfor skal alle vite at jeg har skiftet mening?

Må jeg si høyt hva jeg mener om alle ting?

Må jeg vise folk at jeg endrer mening utfra den ytre situasjonen og hvordan den påvirker meg, og ikke ut fra prinsipper?

Skal jeg være flau over det?

At jeg ser ting annerledes nå enn før?

"The survival of the fittest" sa Darwin. "The survival of the creator", sa Jacob Levi Moreno, skaperen av psykodrama. 

Jeg går videre, og fortsetter å skape det livet jeg vil ha. Takk til både Darwin og Moreno for å gi bifall og styrke, det trengs i blant. 

Jeg er, på mange områder i livet, seint moden, "a late bloomer". Ut fra tidspunktet for den åndelige oppvåkningen i 1997, er jeg 25 år sjelelige år gammel i 2022. Jeg lærte måten å telle år på av min gode venn Berit. 

Da hun fylte 70, sa hun:

 - Jeg er bare 40. Årene før oppvåkningen teller jeg jo ikke med!

For en god ting å lære! Jeg takker Berit i dag for den lærdommen.

25/60,  jeg begynner å bli voksen. Fortsatt er jeg i blant ungdommelig impulsiv, ikke alltid jeg tenker meg så godt om, og jeg tillater meg å endre mening om stort og smått, som å bli mer union-vennlig, og gå ut av Nei til EU, men uten å gå inn i noen ny organisasjon. 

Jeg er snart fri fra alle medlemskap og bindinger, og kan mene og si hva jeg vil om alt. Det kjennes riktig og godt ut.