"Å høre murringa fra kuene når de står og spiser høy, å kjenne lukta av melka på hendene når jeg tar av melkemaskinen, å høre lyden fra ei nybakt kumor når jeg kommer inn i fjøset og utfra den forstår at kalven jeg har ventet på har kommet siden sist jeg var innom....å spise frokost sammen etter melkinga, å høre "Salmer og sanger vi gjerne hører" på søndager, å ta en kaffekopp på trammen....å se graset ligge i ranker og vite at jeg har nok for til alle dyra etter førsteslåtten....."
Dette er utsagn fra bønder jeg har hørt i det siste. Disse vare følelsesbildene tror jeg kan være noe av forklaringen på hvorfor noen fortsatt velger å "jobbe dugnad" for å skaffe mat til befolkningen i Norge. Når maten ikke blir verdsatt i penger, kan man lure på hvordan det har seg at mange bønder allikevel fortsetter å drive gårdene sine.
Noen kjøper vesker til 30000 kroner og jakker til 10000 kroner, samtidig som de klager på at maten er dyr. Jeg tenker at vi er såpass "nyrike" her i landet at mange fortsatt ikke har fått "metta si" på statussymboler i form av materielle ting. Bønder har ofte alle tingene, og trenger kanskje ikke så mye penger som andre til forbruk. De har ofte tilgang på mat av egen produksjon eller det de kan bytte til seg fra naboer. De har plass rundt seg mer enn noen byboer kan drømme om, og kan nyte en stillhet og frisk luft som kan være misunnelsesverdig for en som er omgitt av bytrafikk med eksos og støy. Da blir ikke statussymboler så viktige, de skal jo også erstatte alt det en bonde har og kanskje tar som en selvfølge, og da ikke verdsetter slik han kanskje burde.
I byen fins det treningssentere og haller av alle slag, det skal erstatte naturen som man på landet har mye lettere tilgang til. Når folk på landsbygda også vil ha haller og treningsstudioer, er det kanskje fordi de ikke klarer å se og verdsette den naturlige tilgang de har til skog, fjell, sti og skiløyper der de er. Når bygdefolk skal ha alt de har i byen i tillegg til det de har av natur, blir det litt som å få i pose og sekk, kanskje?
Jeg tror vi som bor på landet og eier gårder også må tørre å vise fram alt vi har uten blygsel, og virkelig ta innover oss verdiene som ligger der i form av livskvalitet, selv om det kanskje er lite med penger.
søndag 15. juni 2014
fredag 13. juni 2014
Tabu: å være sint på foreldre i voksen alder
Et tabubelagt tema er å være sint på sine foreldre i voksen alder for noe som skjedde i oppveksten, det skulle man holde seg for god til, og som 50 åring ha lagt bak seg for lengst!
Diktene jeg har lagt ut på bloggen min ble skrevet mens jeg jobbet med mine prosesser i så måte, og da jeg fant dem igjen nå, synes jeg de står godt på egne bein og kan deles. For meg er dette prosesser de fleste går igjennom, i større eller mindre grad, og som det bør være mer åpenhet rundt, etter mitt syn. Det som er spesielt med min prosess, er at den ble del i en utdanning til terapeut. Da er det viktig å vite hva det dreier seg om, og å ha snudd de største steinene i eget liv for å kunne veilede og forstå andre.
Når det er sagt, forstår jeg også at jeg var et svært sensitivt barn, og er nå en svært sensitiv voksen. Det kan bety at inntrykkene kanskje ble noe sterkere enn hos en med noe tykkere hud, som er det vanligste.
Derfor: til alle mødre som på noe vis kan føle seg truffet på en negativ måte: vær klar over at det jeg skriver om er kjent for mange og ikke er et angrep på deg, men en uttrykksform for meg, og kanskje noe som enkelte kan kjenne seg igjen i som en god fellesskapsfølelse. Dette gjelder mange mødre og døtre, det vet jeg, og derfor åpner jeg opp for dette temaet via diktene mine.
Jeg takker alle som leser og "liker" og kommenterer, og takker for oppmerksomheten!
Diktene jeg har lagt ut på bloggen min ble skrevet mens jeg jobbet med mine prosesser i så måte, og da jeg fant dem igjen nå, synes jeg de står godt på egne bein og kan deles. For meg er dette prosesser de fleste går igjennom, i større eller mindre grad, og som det bør være mer åpenhet rundt, etter mitt syn. Det som er spesielt med min prosess, er at den ble del i en utdanning til terapeut. Da er det viktig å vite hva det dreier seg om, og å ha snudd de største steinene i eget liv for å kunne veilede og forstå andre.
Når det er sagt, forstår jeg også at jeg var et svært sensitivt barn, og er nå en svært sensitiv voksen. Det kan bety at inntrykkene kanskje ble noe sterkere enn hos en med noe tykkere hud, som er det vanligste.
Derfor: til alle mødre som på noe vis kan føle seg truffet på en negativ måte: vær klar over at det jeg skriver om er kjent for mange og ikke er et angrep på deg, men en uttrykksform for meg, og kanskje noe som enkelte kan kjenne seg igjen i som en god fellesskapsfølelse. Dette gjelder mange mødre og døtre, det vet jeg, og derfor åpner jeg opp for dette temaet via diktene mine.
Jeg takker alle som leser og "liker" og kommenterer, og takker for oppmerksomheten!
onsdag 11. juni 2014
Fra venstre til høyre hjernehalvdel.
Skifte fra venstre til høyre hjernehalvdel. Nå kjenner jeg at jeg har vært i den venstre hjernehalvdel for lenge. I det skiftet som skjer, er det en periode med stillstand, og tilbaketrekning, og jeg tåler så lite. Da er det vanskelig å takle brå endringer, jeg har ikke motstandskraft og da heller ikke kraft til å kaste meg rundt og reagere adekvat. Det er en vond tilstand å være i, jeg har vært der før og vet at det heldigvis går over.
fredag 6. juni 2014
Pinsen 1982. Tanker skrevet ned av farfar f.15.11.1902 - d.26.12.1995
Lagnaden i livet kan være så forskjellig. Noen går tilsynelatende lett og lystig frem, men det kan nok være en eller annen skygge.
Andre kan ha vanskeligheter fra ungdommen av. En mobbing kan bidra til at man blir innadvendt for livet.
Begrepsforvirring er en skjebnesvanger tilstand. Propaganda skal man være kritisk til, idet det kan føre galt i vei.
Man får erfare at en lov kan lages nyskapning og med tilbakevirkende kraft. Dette føles som å bli stukket med et dolkestøt i ryggen. En journalist kan drepe mennesker med sin penn.
Det var å håpe at man alltid kunne ha tillit til en advokat.
Tilstanden kan bli slik at man søker bort fra livet. På uventet vis griper Gud inn og vender det hele om, slik at man kan bære motgangen, og leve livet i terrenget.
Andre kan ha vanskeligheter fra ungdommen av. En mobbing kan bidra til at man blir innadvendt for livet.
Begrepsforvirring er en skjebnesvanger tilstand. Propaganda skal man være kritisk til, idet det kan føre galt i vei.
Man får erfare at en lov kan lages nyskapning og med tilbakevirkende kraft. Dette føles som å bli stukket med et dolkestøt i ryggen. En journalist kan drepe mennesker med sin penn.
Det var å håpe at man alltid kunne ha tillit til en advokat.
Tilstanden kan bli slik at man søker bort fra livet. På uventet vis griper Gud inn og vender det hele om, slik at man kan bære motgangen, og leve livet i terrenget.
torsdag 5. juni 2014
Å utvise skjønn
Å utvise skjønn. Den dagen det ikke skal være mulig å utvise skjønn håper jeg at jeg er død. Det er ikke noe som skremmer meg mer enn folk som ikke kan, vil eller evner å bruke skjønn. Prinsippfaste regelryttere som bare gjør jobben sin er de farligste mennesker som finnes. Hannah Arendt skriver om dette i sin bok om Adolf Eichmann-saken i Jerusalem. Han var ingen ond mann, han gjorde bare jobben sin.
Med skjønn mener jeg det å lytte til den annen part, å være ydmyk overfor kraften i de bedre argumenter, å kunne skifte mening om det kommer nye opplysninger i en sak som ikke var kjent da beslutningen ble tatt. Å være klar over at man skjelden har full oversikt, og å kunne gå tilbake og snu om det viser seg at beslutningen er tatt på et for tynt grunnlag.
Et samfunn som ikke en gang i blant utviser skjønn i enkeltsaker, er et totalitært samfunn. Der skal regler følges, uansett, det finnes ikke rom for vurderinger eller nåde. Ikke noe skal overses eller ses gjennom fingrene med. Alt skal dokumenteres og rapporteres, og form er viktigere enn innhold.
43 husstander i Lier som får en tilleggsskatt på 10-20000 kroner på grunn av at en bomstasjon skal plasseres mellom dem og resten av Liers befolkning. "Synd for deg, du hadde uflaks, og folk med uflaks har vi ikke bruk for i bygda vår". Myndighetene som nekter disse fri bane til skole, lege og andre kommunale tilbud på lik linje med andre innbyggere i kommunen kunne like godt ha sagt det. Jeg hørte om en arbeidsgiver en gang som fikk så mange søknader på en jobb at han delte bunken i to, kastet den ene halvdelen og brukte nettopp den argumentasjonen: "Folk med uflaks vil jeg ikke ansette."
Da jeg hørte at det er Staten som bestemmer om Lier kommune skal innvilge disse 43 husstandene fri passering eller ikke og har bestemt at det er forbudt å gjøre slike tilpasninger, blir jeg skremt. Og at det er et EUdirektiv som blir førende for at 43 husstander blir skadelidende på denne måten er helt ufattelig.
Er det virkelig slik at det er bestemt i Bryssel at folka som bor rundt Lahelldammen ikke skal få fri bane til tilbudene de er avhengige av i egen kommune?
Detaljstyring er jeg veldig skeptisk til, og dette kan ikke kalles annet. Slik jeg har forstått det jeg har lest om saken, er det ikke mulig her å utvise skjønn. Det er en farlig utvikling.
Hva blir det neste kommunen ikke kan bestemme selv?
Med skjønn mener jeg det å lytte til den annen part, å være ydmyk overfor kraften i de bedre argumenter, å kunne skifte mening om det kommer nye opplysninger i en sak som ikke var kjent da beslutningen ble tatt. Å være klar over at man skjelden har full oversikt, og å kunne gå tilbake og snu om det viser seg at beslutningen er tatt på et for tynt grunnlag.
Et samfunn som ikke en gang i blant utviser skjønn i enkeltsaker, er et totalitært samfunn. Der skal regler følges, uansett, det finnes ikke rom for vurderinger eller nåde. Ikke noe skal overses eller ses gjennom fingrene med. Alt skal dokumenteres og rapporteres, og form er viktigere enn innhold.
43 husstander i Lier som får en tilleggsskatt på 10-20000 kroner på grunn av at en bomstasjon skal plasseres mellom dem og resten av Liers befolkning. "Synd for deg, du hadde uflaks, og folk med uflaks har vi ikke bruk for i bygda vår". Myndighetene som nekter disse fri bane til skole, lege og andre kommunale tilbud på lik linje med andre innbyggere i kommunen kunne like godt ha sagt det. Jeg hørte om en arbeidsgiver en gang som fikk så mange søknader på en jobb at han delte bunken i to, kastet den ene halvdelen og brukte nettopp den argumentasjonen: "Folk med uflaks vil jeg ikke ansette."
Da jeg hørte at det er Staten som bestemmer om Lier kommune skal innvilge disse 43 husstandene fri passering eller ikke og har bestemt at det er forbudt å gjøre slike tilpasninger, blir jeg skremt. Og at det er et EUdirektiv som blir førende for at 43 husstander blir skadelidende på denne måten er helt ufattelig.
Er det virkelig slik at det er bestemt i Bryssel at folka som bor rundt Lahelldammen ikke skal få fri bane til tilbudene de er avhengige av i egen kommune?
Detaljstyring er jeg veldig skeptisk til, og dette kan ikke kalles annet. Slik jeg har forstått det jeg har lest om saken, er det ikke mulig her å utvise skjønn. Det er en farlig utvikling.
Hva blir det neste kommunen ikke kan bestemme selv?
onsdag 4. juni 2014
Om Bergfløtt Arbeidskoloni og Landssekretær Laurits Grytten
Landssekretær Grytten
På 60 års dagen - 4.mai 1934
Fra
Bergfløtt arbeiderkoloni
Me helsar Deg Grytten med blomar og ord, me her som er svake og små.
Me burte er langt i frå heim, far og mor -
difor på Bergfløtt me stå.
Bergfløtt hev vore ei reddande borg,
Bergfløtt hev døyva so mangen ei sorg.
Bergfløtt Du grunnla på Gudstro og ord.
Difor for oss er Du stor.
Du kom her til Bergfløtt med ungdommens mot
Kraftig til lekam og sjel.
Du stod ved vår sida, Du tak for oss tok.
Du vilde oss alle so vel.
Du elska Ditt arbeid, Du elska vår stad,
Du elska oss alle, oss livsmot Du ga--.
Å kunne me syna i gjerning og ord:
Me elskar Deg kraftige bror.
Du dagleg er frå oss, dog dagleg so nær
i bøner til Himmelens Far.
Me sveik Deg so ofte, dog hev du oss kjær.
Du elska oss slik som me var.
Di` i vår tanke med heider Du står,
og når Du inn i dei sktier går
me vonar at medgangen mot Deg vil ty
og sorgene langt frå Deg fly.
Til Laurits Grytten
på 70 års dagen 4 mai 1944.
Tone: For Norge, kjempers fødeland
I fiskerbåten lærte du
en herlig sang av måken:
å stevne frem med modig hu,
ja, trosse tettte tåken!
Du våget mangen alvorsdyst
på Sunnmørs vilt forrevne kyst,
men da slo hjertet høut av lyst -
slik fart holdt gutten våken!
Som Peter kalte Herren dig
til større dåd å øve:
for hjemløst folk å rydde vei
og motgangs bølger kløve.
Du fikk det største kall på jord:
å legge ut på Herrens ord,
og seile frem med ham ved ror
- og Herrens løfter prøve!
En flokk av menn i dypest nød
du fikk det kall å lede,
og frelse dem fra synd og død
trygt inn til livets glede.
På Bergfløtt skapte du et hjem
hvor varme hjerter møtte dem.
Der strålte håpet atter frem,
for der var Gud til stede!
Så sunn og sterk på sjel og kropp
du var en far iblant dem.
Og brutte viljer reistes opp
fra lenkene som bandt dem.
Din seige vilje førte an
og drev til arbeid alle mann, -
men kjærligheten dyp og sann,
var det som innerst vant dem!
Du blev en venn for hjemløst folk,
de kjente hjertets stemme!
Så blev du deres egen tolk
for deres sak å fremme.
I syd og nord omkring du fòr
og talte varmt til oss som bor,
at vi vår neste her på jord
må aldri, aldri glemme!
På Herrens bud du gikk avsted
og kunde aldri svike.
Du sådde ut en hellig sed
i ordet om Guds rike.
Hvor før det torn og tistel sto`
nå edle vekster rikt skal gro, -
for kjærlighet og håp og tro
gir trivsel uten like!
Så trygg og traust du står i dag
blant alle dine kjære.
For trofast dåd og hjertelag
med dem vi vil dig ære.
Men selv du legger æren ned
hos Ham som for dig stred og led.
Hans løfter holdt i strid og fred.
Hans navn velsignet være!
Ingvald B. Carlsen
Lauritz Grytten in memoriam
Landssekretær i Norsk misjon blant hjemløse Laurits Grytten er død. En plutselig hjertelammelse satte siste fredag stopp på et langt og aktivt liv.
Landssekretær Grytten kom tidlig med i misjonens arbeid. Høsten 1910 reiste han ut til Bergfløtt i Lier for der sammen med sin hustru å bygge et hjem for hjemløse menn. Det var ingen lett oppgave han her gikk til. Det var noe nytt som skulle prøves, noe nytt ikke bar her i Norge, men i hele Norden. Tanken om en arbeidskoloni for hjemløse menn hadde lenge levd i manges sinn. Men en manglet mannen som hadde de praktiske og åndelige forutsetninger for å makte en slik oppgave. Grytten var mannen. Hele sin sterke arbeidskraft og personlighet la han i oppgaven. Han fikk oppleve å se hvordan stedet etter hvert vokste til en liten mønsterbedrift, samtidig som det bevarte det gode hjems fred og harmoni. Et opphold på Bergfløtt ble for mangen en hjemløs vandringsmann til et vendepunkt i deres liv. Det er mange i dag som med takknemlighet tenker på hva Grytten fikk være for dem, gjøre for dem.
Etter 16 år på Bergfløtt fulgte 16 års travel reisevirksomhet over det meste av landet. Grytten kunne tale de hjemløses sak som ingen annen. Alt han bar fram av opplysninger var førstehånds. Han kjente de hjemløses nød så og si på sin egen kropp. Derfor kunne han med tyngde tale deres sak.
Nå har vandringsmannens hjelper selv lagt vandringsstaven ned. Han er gått inn i den store hvile.
Guds fred over landssekretær Gryttens minne.
O. Bj.
Tanker om Bergfløtt Arbeidskoloni (Norsk misjon blant hjemløse)
Enslige, friske, arbeidsføre, alkoholskadde menn. De søkte frivillig om å bli tatt inn. Det blev snekkerverksted, malerverksted, blikkenslager- og skomakerverksted. Det var arbeidsplikt for alle. Arbeidet blev regnet som den beste terapi.
I 60 årene og utover blev misjonstanken fortrengt av S.O.S. og byråkratene, som fikk mere innflytelse på ledelsen i misjonen. Institusjonen blev overført til Staten og dermed var misjonstanken en Saga blott. Driften var lagt slik op at med minimal støtte fra det offentlige, kunne stedet gå godt med de midler som blev tilført fra de mange små foreninger rundt omkring i landet og med avkastningen fra have- gårdsbruket. I og med statsdrift steg pengeforbruket til uanede høider. Fungsjonærstanden økte merkbart. Arbeidsplikt blev forandret til arbeidstilbud. Almannamøte blev godtat og dermed kravmentalitet og uro i det hele tat.
På 60 års dagen - 4.mai 1934
Fra
Bergfløtt arbeiderkoloni
Me helsar Deg Grytten med blomar og ord, me her som er svake og små.
Me burte er langt i frå heim, far og mor -
difor på Bergfløtt me stå.
Bergfløtt hev vore ei reddande borg,
Bergfløtt hev døyva so mangen ei sorg.
Bergfløtt Du grunnla på Gudstro og ord.
Difor for oss er Du stor.
Du kom her til Bergfløtt med ungdommens mot
Kraftig til lekam og sjel.
Du stod ved vår sida, Du tak for oss tok.
Du vilde oss alle so vel.
Du elska Ditt arbeid, Du elska vår stad,
Du elska oss alle, oss livsmot Du ga--.
Å kunne me syna i gjerning og ord:
Me elskar Deg kraftige bror.
Du dagleg er frå oss, dog dagleg so nær
i bøner til Himmelens Far.
Me sveik Deg so ofte, dog hev du oss kjær.
Du elska oss slik som me var.
Di` i vår tanke med heider Du står,
og når Du inn i dei sktier går
me vonar at medgangen mot Deg vil ty
og sorgene langt frå Deg fly.
Til Laurits Grytten
på 70 års dagen 4 mai 1944.
Tone: For Norge, kjempers fødeland
I fiskerbåten lærte du
en herlig sang av måken:
å stevne frem med modig hu,
ja, trosse tettte tåken!
Du våget mangen alvorsdyst
på Sunnmørs vilt forrevne kyst,
men da slo hjertet høut av lyst -
slik fart holdt gutten våken!
Som Peter kalte Herren dig
til større dåd å øve:
for hjemløst folk å rydde vei
og motgangs bølger kløve.
Du fikk det største kall på jord:
å legge ut på Herrens ord,
og seile frem med ham ved ror
- og Herrens løfter prøve!
En flokk av menn i dypest nød
du fikk det kall å lede,
og frelse dem fra synd og død
trygt inn til livets glede.
På Bergfløtt skapte du et hjem
hvor varme hjerter møtte dem.
Der strålte håpet atter frem,
for der var Gud til stede!
Så sunn og sterk på sjel og kropp
du var en far iblant dem.
Og brutte viljer reistes opp
fra lenkene som bandt dem.
Din seige vilje førte an
og drev til arbeid alle mann, -
men kjærligheten dyp og sann,
var det som innerst vant dem!
Du blev en venn for hjemløst folk,
de kjente hjertets stemme!
Så blev du deres egen tolk
for deres sak å fremme.
I syd og nord omkring du fòr
og talte varmt til oss som bor,
at vi vår neste her på jord
må aldri, aldri glemme!
På Herrens bud du gikk avsted
og kunde aldri svike.
Du sådde ut en hellig sed
i ordet om Guds rike.
Hvor før det torn og tistel sto`
nå edle vekster rikt skal gro, -
for kjærlighet og håp og tro
gir trivsel uten like!
Så trygg og traust du står i dag
blant alle dine kjære.
For trofast dåd og hjertelag
med dem vi vil dig ære.
Men selv du legger æren ned
hos Ham som for dig stred og led.
Hans løfter holdt i strid og fred.
Hans navn velsignet være!
Ingvald B. Carlsen
Lauritz Grytten in memoriam
Landssekretær i Norsk misjon blant hjemløse Laurits Grytten er død. En plutselig hjertelammelse satte siste fredag stopp på et langt og aktivt liv.
Landssekretær Grytten kom tidlig med i misjonens arbeid. Høsten 1910 reiste han ut til Bergfløtt i Lier for der sammen med sin hustru å bygge et hjem for hjemløse menn. Det var ingen lett oppgave han her gikk til. Det var noe nytt som skulle prøves, noe nytt ikke bar her i Norge, men i hele Norden. Tanken om en arbeidskoloni for hjemløse menn hadde lenge levd i manges sinn. Men en manglet mannen som hadde de praktiske og åndelige forutsetninger for å makte en slik oppgave. Grytten var mannen. Hele sin sterke arbeidskraft og personlighet la han i oppgaven. Han fikk oppleve å se hvordan stedet etter hvert vokste til en liten mønsterbedrift, samtidig som det bevarte det gode hjems fred og harmoni. Et opphold på Bergfløtt ble for mangen en hjemløs vandringsmann til et vendepunkt i deres liv. Det er mange i dag som med takknemlighet tenker på hva Grytten fikk være for dem, gjøre for dem.
Etter 16 år på Bergfløtt fulgte 16 års travel reisevirksomhet over det meste av landet. Grytten kunne tale de hjemløses sak som ingen annen. Alt han bar fram av opplysninger var førstehånds. Han kjente de hjemløses nød så og si på sin egen kropp. Derfor kunne han med tyngde tale deres sak.
Nå har vandringsmannens hjelper selv lagt vandringsstaven ned. Han er gått inn i den store hvile.
Guds fred over landssekretær Gryttens minne.
O. Bj.
Tanker om Bergfløtt Arbeidskoloni (Norsk misjon blant hjemløse)
Enslige, friske, arbeidsføre, alkoholskadde menn. De søkte frivillig om å bli tatt inn. Det blev snekkerverksted, malerverksted, blikkenslager- og skomakerverksted. Det var arbeidsplikt for alle. Arbeidet blev regnet som den beste terapi.
I 60 årene og utover blev misjonstanken fortrengt av S.O.S. og byråkratene, som fikk mere innflytelse på ledelsen i misjonen. Institusjonen blev overført til Staten og dermed var misjonstanken en Saga blott. Driften var lagt slik op at med minimal støtte fra det offentlige, kunne stedet gå godt med de midler som blev tilført fra de mange små foreninger rundt omkring i landet og med avkastningen fra have- gårdsbruket. I og med statsdrift steg pengeforbruket til uanede høider. Fungsjonærstanden økte merkbart. Arbeidsplikt blev forandret til arbeidstilbud. Almannamøte blev godtat og dermed kravmentalitet og uro i det hele tat.
Arkiveringstid
Innholdet i "Skrinet", det som farfar etterlot seg, med brev, bilder og annet han har samlet gjennom årene er i ferd med å komme "hjem".
Prosessen er satt igang med å deponere viktige vitnesbyrd fra krig og hverdagsliv, henholdsvis i Drammen Byarkiv og Riksarkivet på Kongsberg og på Sognsvann.
For meg som har hatt alle brevene i min varetekt, kjennes det både riktig og trygt å overlate de gamle, skjøre papirene i hendene til profesjonelle folk i offentlige arkiver til nytte for forskere og andre som har en faglig begrunnelse for å få tilgang til dem som kildemateriale.
Prosessen er satt igang med å deponere viktige vitnesbyrd fra krig og hverdagsliv, henholdsvis i Drammen Byarkiv og Riksarkivet på Kongsberg og på Sognsvann.
For meg som har hatt alle brevene i min varetekt, kjennes det både riktig og trygt å overlate de gamle, skjøre papirene i hendene til profesjonelle folk i offentlige arkiver til nytte for forskere og andre som har en faglig begrunnelse for å få tilgang til dem som kildemateriale.
Abonner på:
Innlegg (Atom)