Å utvise skjønn

Å utvise skjønn. Den dagen det ikke skal være mulig å utvise skjønn håper jeg at jeg er død. Det er ikke noe som skremmer meg mer enn folk som ikke kan, vil eller evner å bruke skjønn. Prinsippfaste regelryttere som bare gjør jobben sin er de farligste mennesker som finnes. Hannah Arendt skriver om dette i sin bok om Adolf Eichmann-saken i Jerusalem. Han var ingen ond mann, han gjorde bare jobben sin.

Med skjønn mener jeg det å lytte til den annen part, å være ydmyk overfor kraften i de bedre argumenter, å kunne skifte mening om det kommer nye opplysninger i en sak som ikke var kjent da beslutningen ble tatt. Å være klar over at man skjelden har full oversikt, og å kunne gå tilbake og snu om det viser seg at beslutningen er tatt på et for tynt grunnlag.

Et samfunn som ikke en gang i blant utviser skjønn i enkeltsaker, er et totalitært samfunn. Der skal regler følges, uansett, det finnes ikke rom for vurderinger eller nåde. Ikke noe skal overses eller ses gjennom fingrene med. Alt skal dokumenteres og rapporteres, og form er viktigere enn innhold.

43 husstander i Lier som får en tilleggsskatt på 10-20000 kroner på grunn av at en bomstasjon skal plasseres mellom dem og resten av Liers befolkning. "Synd for deg, du hadde uflaks, og folk med uflaks har vi ikke bruk for i bygda vår". Myndighetene som nekter disse fri bane til skole, lege og andre kommunale tilbud på lik linje med andre innbyggere i kommunen kunne like godt ha sagt det. Jeg hørte om en arbeidsgiver en gang som fikk så mange søknader på en jobb at han delte bunken i to, kastet den ene halvdelen og brukte nettopp den argumentasjonen: "Folk med uflaks vil jeg ikke ansette."

Da jeg hørte at det er Staten som bestemmer om Lier kommune skal innvilge disse 43 husstandene fri passering eller ikke og har bestemt at det er forbudt å gjøre slike tilpasninger, blir jeg skremt. Og at det er et EUdirektiv som blir førende for at 43 husstander blir skadelidende på denne måten er helt ufattelig.

Er det virkelig slik at det er bestemt i Bryssel at folka som bor rundt Lahelldammen ikke skal få fri bane til tilbudene de er avhengige av i egen kommune?

Detaljstyring er jeg veldig skeptisk til, og dette kan ikke kalles annet. Slik jeg har forstått det jeg har lest om saken, er det ikke mulig her å utvise skjønn. Det er en farlig utvikling.

Hva blir det neste kommunen ikke kan bestemme selv?