Apropos Nerdrums fengselsstraff, skrev jeg dette på Facebook: "Jeg
har fulgt skattesaken med interesse, og synes hele saken er en skam mot
en stor kunstner som de prøver å stappe inn i en firkanta boks og skal
følge samme regler som alle andre selv om ikke noe annet ved ham og det
han driver med likner noen andre. Han er en enestående kunstner og stor i
utlandet og det er flaut at Norge behandler ham så dårlig. Jeg synes vi
skule hatt råd til å "holde oss" med en slik stor sjelden mann, og ikke
putte ham i bur som en annen sirkusløve.....
Da fikk jeg en kommentar: "Ut fra det du skriver så mener du altså at bare du er en stor nok kunstner så gjelder ikke norsk lov!!!" Denne kommentaren ble slettet da jeg skulle kommentere den, og derfor kommenterer jeg den her. Han som skrev den har altså trukket den fra kommentarfeltet. Hvorfor det? Kanskje det har sammenheng med at det kom flere kommentarer som belyste saken fra flere kanter, og at den kommentaren var ment å provosere meg?
Mener jeg at bare man er stor nok kunstner, rik nok, flink nok idrettsutøver, berømt nok eller pen nok, så kan de heve seg over norsk lov? Mener jeg virkelig det?
På sett og vis, kanskje? Det trenger forklaring, og jeg behøver ikke gå lenger enn til meg selv, det er meg selv jeg kjenner aller best, og som faktisk er den eneste stemmen jeg har og kan snakke sant utfra.
Det er mange måter å tjene penger på, og mennesker har ulike måter å jobbe på. Noen jobber jevnt og trutt, sine tilmålte timer hver dag, dag etter dag, helt til pensjonsalder, og er fornøyd med deg. Så har vi andre varianter. Noen kommer lett i "flow" eller "flyt" og kan jobbe et døgn i strekk uten hvile, eller holde på med et prosjekt i tre uker av gangen før de tar fri. Å jobbe kan defineres som det du gjør mellom starten og slutten av et bestemt prosjekt, eller det kan defineres som det du gjør 8 timer om dagen uavhengig av prosjektet. Det kan være det du gjør for å oppnå et mål du har satt det, en utdanning eller et jobbmål, eller en idrettsprestasjon, å skrive en roman eller å male et bilde. Man mobiliserer alt man har og går for målet. Hva som skjer etter at målet er nådd, vet man aldri. Hvor lang tid man må hvile etterpå før man får ny inspirasjon, om inspirasjonen i det hele tatt kommer, om den andre boka blir skrevet, det andre bildet malt, den neste rekorden på ski eller svømming kommer. Å ta seg helt ut kan være en skremmende opplevelse, jeg har selv opplevd det noen ganger, i utdanning og i utvikling av gården, og vet at den tomheten som kommer etter at et langvarig prosjekt er ferdig kan være skremmende. Vil jeg noen gang orke å gjøre noe slikt igjen? Så, etter å ha "hvilt", det vil si gjort noe annet i lang tid, kan lysten og motivasjonen komme tilbake, og man kan orke å gå på et nytt prosjekt.
At man da har behov for å lagre, bunkre opp midler for å klare den uproduktive perioden, er for meg helt innlysende.
At man så godt man kan prøver å ta ansvar selv for de dagene man ikke orker å være produktiv men må gjøre noe helt annet, mener jeg er en god ting, og viser at man evner å ta innover seg hvordan man selv funker og ta høyde for det uten å løpe til NAV når det butter.
Slik jeg ser det, er Staten eller Systemet vårt laget for dem som jobber jevnt og trutt og fordeler energien sin jevnt utover, slik at den skal holde helt til man er pensjonist. Det er ikke alle som er skrudd sammen slik. Det er dem jeg taler saken til, fordi jeg selv kjenner på kroppen hvordan det er å være en slik. Etter stor innsats, som jeg ikke engang alltid får penger for, trenger jeg å trekke meg tilbake, kanskje lenger enn de tilmålte 3 ukers sommerferie som andre har. Jeg har små materielle krav, fordi jeg vet hvordan jeg selv virker. Energimengden varierer veldig, og jeg er ikke alene om det. Da jeg leste saken til Nerdrum, tenkte jeg at han prøvde å legge unna penger for å komme i møte klager på maling som fløt. Han visste om faren for det og prøvde å være i forkant. Det er sikkert altfor enkelt forklart, og jeg kjenner ikke detaljene. Men å sette den mannen i fengsel, sier for meg mye om at vårt samfunn går i retning totalitært styre, og det skremmer vettet av meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar