By og land....betraktninger etter et helgebesøk

"Å høre murringa fra kuene når de står og spiser høy, å kjenne lukta av melka på hendene når jeg tar av melkemaskinen, å høre lyden fra ei nybakt kumor når jeg kommer inn i fjøset og utfra den forstår at kalven jeg har ventet på har kommet siden sist jeg var innom....å spise frokost sammen etter melkinga, å høre "Salmer og sanger vi gjerne hører" på søndager, å ta en kaffekopp på trammen....å se graset ligge i ranker og vite at jeg har nok for til alle dyra etter førsteslåtten....."

Dette er utsagn fra bønder jeg har hørt i det siste. Disse vare følelsesbildene tror jeg kan være noe av forklaringen på hvorfor noen fortsatt velger å "jobbe dugnad" for å skaffe mat til befolkningen i Norge. Når maten ikke blir verdsatt i penger, kan man lure på hvordan det har seg at mange bønder allikevel fortsetter å drive gårdene sine.

Noen kjøper vesker til 30000 kroner og jakker til 10000 kroner, samtidig som de klager på at maten er dyr. Jeg tenker at vi er såpass "nyrike" her i landet at mange fortsatt ikke har fått "metta si" på statussymboler i form av materielle ting. Bønder har ofte alle tingene, og trenger kanskje ikke så mye penger som andre til forbruk. De har ofte tilgang på mat av egen produksjon eller det de kan bytte til seg fra naboer. De har plass rundt seg mer enn noen byboer kan drømme om, og kan nyte en stillhet og frisk luft som kan være misunnelsesverdig for en som er omgitt av bytrafikk med eksos og støy. Da blir ikke statussymboler så viktige, de skal jo også erstatte alt det en bonde har og kanskje tar som en selvfølge, og da ikke verdsetter slik han kanskje burde.

I byen fins det treningssentere og haller av alle slag, det skal erstatte naturen som man på landet har mye lettere tilgang til. Når folk på landsbygda også vil ha haller og treningsstudioer, er det kanskje fordi de ikke klarer å se og verdsette den naturlige tilgang de har til skog, fjell, sti og skiløyper der de er. Når bygdefolk skal ha alt de har i byen i tillegg til det de har av natur, blir det litt som å få i pose og sekk, kanskje?

Jeg tror vi som bor på landet og eier gårder også må tørre å vise fram alt vi har uten blygsel, og virkelig ta innover oss verdiene som ligger der i form av livskvalitet, selv om det kanskje er lite med penger.