Betraktninger fra Teaterforestillingen "Abrahams barn" av og med Svein Tindberg

Abrahams sønner: Ismael, eldste sønn av slavekvinnen Hagar. Isak, sønn av ektefelle Sara. Disse to får stor betydning for vår historie. Ismael blir stamfaren til Muhammed som Islam springer ut fra, og Isak blir stamfaren til Jesus som kristendommen springer ut fra. Begge er en del av det gamle testamentet i Bibelen som Toraen og jødedommen er bygget på.
Hva kan dette fortelle oss om dagens situasjon og motsetningene mellom Islam og Kristendommen?
Hisstorien om Abraham som fikk beskjed av Gud om å ofre sin førstefødte sønn er fortalt både i Bibelen og i Koranen. I Bibelen er Isak den som skal ofres, i Koranen er Ismael den som skal ofres. Historien sier, uavhengig av dette, at Abraham og Sara ikke fikk barn. Da fikk Abraham en sønn med en slavekvinne, hvilket var vanlig den gangen om ikke ekteskapet produserte barn. Ismael ble født av slavekvinnen Hagar. Ikke lenge etter kommer tre fremmede til Abraham med et budskap. Sara stod i teltåpningen og lyttet, og kniste da hun hørte at budskapet var at hun skulle bli med barn og føde en sønn. Hun var jo 90 år og mannen like gammel! Det går som sendebudene sa, Sara blir gravid og får en sønn, Isak. Isak og halvbroren Ismael vokser opp sammen. Sara reagerer etterhvert på det hun opplever som at Ismael plager Isak. Hun ber Abraham å sende bort Hagar og sønnen, og de blir forvist ut i ørkenen. I Islam skjer dette da Ismael er nyfødt. Hagar ser at de er nær ved å tørste ihjel, og løper opp på en fjelltopp for å se etter vann. Barnet gråter, og hun løper tilbake, så opp på en annen fjelltopp og speider etter vann. Hun blir løpende mellom fjelltoppene og det gråtende barnet, helt til hun plutselig hører barnet klukke av latter, og ser vannet piple opp ved føttene deres, og det blir en oase der. De er reddet, og Ismael vokser opp og blir stamfar for en stor slekt. I Bibelen blir Hagar og Ismael også forvist, men da er Ismael en halvstor gutt. De klarer seg også.
Fokuset i Bibelen er på Isak den ektefødte sønnen til Abraham og Sara, mens i Islam er fokuset på Ismael, den "uekte" sønnen til slavekvinnen Hagar og Abraham.
Forskjellen er om den sønnen som er født utenfor ekteskapet og faktisk er den eldste, skal regnes som den førstefødte med de privilegier, plikter og rettigheter som ligger i den rollen. Eller om den førstefødte regnes som den som er født innenfor ekteskapet, uavhengig av andre "uekte" barn født før. Dette temaet er fortsatt aktuelt, kanskje ikke så mye nå som for en generasjon eller to siden. Mange gårder er blitt overtatt av "ektefødte" odelsgutter mens de "uekte" født av tjenestejenter ble sendt bort. Hva har dette å bety i dag? Kan religionskriger og terror faktisk spores tilbake til hvem som holder med den "ektefødte" eller den "uekte" sønnen og hvem som da blir anerkjent som den rettmessige arvingen, odelsgutten?
Dette finner jeg meget interessant og aktuelt og jeg tenker at denne kunnskapen bør spres. Takk for i dag!