Digresjon fra Landbruksdebatten: Sjølbergingsgrad er et ord som for meg har fått innhold, men hvilket?
Som jeg forsto det, så mener de av den gamle skolen at det er antall kalorier som blir produsert i landet, uavhengig av hvor foret til dyra blir produsert, som bestemmer hvor høy sjølbergingsgrad et land har.
Det vil altså si at om alt dyreforet blir produsert på jorder i utlandet, og kyllingene, grisene eller kuene i Norge spiser dette, er de med på å holde sjølbergingsgraden i landet oppe, selv om altså ikke noe av den norske jorda blir dyrka.
Den nye skolen hevder at sjølbergingsgraden er avhengig av hvor mye jord vi bruker i Norge for å produsere mat til dyra. Om maten til dyra produseres utenlands, øker ikke vårt forbruk av kjøtt eller melk fra dem vår sjølbergingsgrad.
Har jeg forstått dette riktig?
Og hva er den offisielle definisjonen i Norge?
Og er det slik, at vi gir penger til bevaring av regnskogen i Sør-Amerika med den ene hånda, og kjøper soya fra dem med den andre hånda? Soya som vi importerer som bønner og maler til mel og gir til dyra våre, mens skogen i Norge gror igjen, og det blir enda mer fristende for fattige bønder i Brasil å dyrke ned regnskogområder for å tilfredsstille vårt behov for billig kraftfor?
Dette er det vanskelig å forstå, og jeg kunne ønske meg en forklaring på dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar