Fra oppvask til bokanmeldelse

 12. desember

Så begynte oppvaskmaskinen å lekke vann. Heldigvis skjedde det denne gangen i god tid før innrykk av folk til julefeiring. Det har vært juler før hvor maskinen har streika helt inn i julehelga. Jeg forsøker å gjenkalle følelsen fra de gangene, men klarer det ikke. Enten er de bearbeidet, eller så er de fortrengt. Å klare seg uten oppvaskmaskin en dag eller to, hvor det bare er oss to hjemme, er ingen sak. Nesten litt hyggelig å vaske opp for hånd igjen. Det gjør jeg ellers kun i tømmerkoia på skauen. Det gir ro i sjela å stå i det bitte lille kjøkkenet som før var stall og vaske opp i den blå balja og skylle i den hvite. Tenkte jeg skulle dele noe fra boka Farfars skrin, jeg skriver om tømmerkoia der.

Mens jeg lette etter teksten om koia, kom jeg over denne  bokanmeldelse fra 2020, skrevet av «Bokbloggeren». Så blir det den jeg deler i dag. Jeg har forresten noen bøker hjemme til salgs, om du skulle være interessert. Ta kontakt på Messenger eller tlf 46695075.

Her er anmeldelsen:

https://bokblogger.com/2020/07/02/farfars-skrin/

Putti Plutti Pott

10.desember

Vi hadde nylig førjulsbesøk av barnebarn. Det ble en herlig helg, med frydefullt gjensyn med Putti Plutti Pott! Musikalfilmen ligger i arkivet hos NRK, i svart/hvitt. De manglende fargene og det gammeldagse preget dempet ikke begeistringen hos de små. Vi så filmen igjen og igjen, på barns vis, og «nissesangen» gikk i loop! Dansen og gleden smittet over på farmor, og jeg har fortsatt «hang-up» på sangene!

Luene jeg hadde strikket til dem ble tatt i bruk, og det var helt herlig å ha to «Putti-Plotter» dansende rundt i stua, en stor førjulsgave til oss!

Mine gode hjelpere

9. desember

Som jeg elsker alle mine hjelpere i hjemmet! 

Lykke er å stå opp, slippe inn katten og gi den mat, koke vann til en kopp te, gå og legge seg igjen, så kommer mannen med tekopp og avis, hvis det er fredag eller lørdag, Morgenbladet på fredag, Klassekampen på lørdag. Stå opp en gang til, dusje i godt og varmt vann, sette på kaffe, kjenne duften bre seg, sette på vaskemaskin, elte en brøddeig så det blir ferskt brød til lunsjmøtet, sette på robotstøvsugeren, og bare flytte beina når den kommer etter meg inn på kjøkkenet. Den blir ikke sur, bare kjører på, gjør det den skal, sier fra når den er ferdig, og tusler, nei mer skrider tilbake til "the dock", ladestedet. 

Kjære, kjære vannkoker, kaffetrakter, vaskemaskin, oppvaskmaskin, eltemaskin, og den sist ankomne i flokken, selveste robotstøvsugeren. Det er så lett å ta dere for gitt, våre gode hjelpere og følgesvenner gjennom livet. 

Tanken på livet uten dere er nesten ikke til å holde ut. Det er ikke så mange år siden dere meldte deres ankomst i livene våre, og hver og en av dere ble, som nyskapning, tatt imot i de tusen hjem med like stor begeistring som jeg har gjort med den sist ankomne robotstøvsugeren. Dere kom tidlig til noen få, senere til de mange. 

Noen er alltid tidlig tidlig ute med å introdusere nyvinninger, jeg er nok sånn midt på treet. Jeg lar gjerne produktet testes, forbedres og prisjusteres før jeg hiver meg på. Men da er jeg solgt! Og skjønner ikke hva jeg gjorde før... og så har vi de små hjelperne, som kaffekverna, foodprosessoren, blenderen, stavmixeren, appelsinpressa, juicemaskinen, og souve viden!

Det er helt vilt, (som danskene sier) hvor mange maskiner det har blitt gjennom årene! og jeg bruker alle, noen daglig, andre sjelden. 

Hva om strømmen skulle bli borte?

Tanken feies bort dit hvor robotstøvsugeren ikke når...

Ymse mat i gjenbrukets tegn

 8. desember

Å bruke opp maten vi har i kjøleskap og fryser, i skuffer og skap, er noe jeg har med meg i genene.

Før jul spiser vi mye rart. Middager blir basert på noe jeg finner i fryseren, og supplert med ymse grønnsaker fra kjøleskapet, eller, vi har stort kjølerom, derfor kan det hope seg litt opp i blant.

Middagen her om dagen, var lasagne med rester av salt kjøtt og en pose svarte bønner fra fryseren, og noen lasagneplater jeg hadde liggende. Jeg hadde ikke tomatpure, men en boks med kræsja tomater. Og så hadde jeg mye løk! En halv paprika, og noen cherrytomater. Og masse forskjellig krydder, oregano, noe fra en boks pizzakrydder, litt cumin og koriander, paprika og chili. En mozzarella som hadde gått ut på dato, men fortsatt luktet friskt, og et par andre osterester ble puttet i bechamelsauen og strødd på toppen. Du verden så godt det ble!

Jeg lager smoothie med bløte bananer, eller de havner i banankake, vaffel- eller lapperøre. Gammel melk som ikke lukter ille havner i brøddeig eller vaffelrøre. Vaffelrøre, ja! Der kan man virkelig bli kvitt litt av hvert … alt av meieriprodukter, som rester av yoghurt, kesam, rømme, kefir, smør, melk. Rester av grøt, ris og poteter er også helt topp! Og har man ikke vaffeljern, kan man steke røra som lapper i stekepanna. Kjempegodt til frokost!

En liten anekdote:

Jeg vet hvor jeg har det med vaffelrøra fra. Min mormor var god på «gjenbruk», og vaflene hennes var syrlige og gode, stort sett … Men så hendte det at hun tok skrittet for langt. Hun hadde en boks sardiner som var nesten tom, og hadde oljen i vaffelrøra, og de sardinene som var igjen, havna i tomatsuppa. Det var ikke jeg som satt til bords og ble servert disse rettene, jeg har blitt det fortalt av gjesten den gang, som etter det hadde trøbbel med både vafler og tomatsuppe når smaken av fiskeoljen bredte seg i munnen, og sardinene fløt rundt i suppa!

Det var alltid spennende å spise ved mormors bord, og jeg tror mine sønner vil si det samme etter å ha blitt servert de utroligste retter i gjenbrukets tegn!

Å ha det godt og varmt

 7. desember

Med den vonde hofta er jeg ikke mye ute om dagen. Men så fort jeg stikker nesa ut, tenker jeg på alle som fryser. Å fy flate for et helvete mange har nå om dagen. Jeg tenker først og fremst på dem som er fanget i krigssituasjonen i Ukraina. 

Jeg tenker også på de her i landet som strever med høye strømpriser, og har lite annet å hjelpe seg med enn strøm til oppvarming av boligen. 

På turen til Kreta i vår, snakket jeg med en tysk dame som driver kafe der. Jeg spurte hvordan det var å bo der om vinteren. Hun sa at det ikke var så ille på Kreta, fordi det er en forholdsvis rik øy, så folk har råd til å varme opp husene.

Men så fortalte hun om venninnen sin i Athen som hun hadde besøkt den samme vinteren. Hun bodde i en blokk hvor de kun hadde på strøm to timer på kvelden. Resten av dagen ble den skrudd av. Det var ingen andre muligheter til å få varmet opp leiligheten. Den tyske damen hadde ikke orket å være der, det ble for kaldt for henne, hun er i 70 åra og var redd for å bli syk. Kvinnen som bodde der var over 80 år, og hadde ikke annet valg enn å sitte i stua med dyner og pledd rundt seg.

Så fortalte kafeeieren at det på veien mellom hjemmet og kafeen hadde det vært noen snøfall den vinteren, og at motorveien da ble stengt. En dag hadde hun akkurat rukket å komme seg hjem før de stengte veien, ellers måtte hun ha sittet i bilen i timevis. De har ikke noe tradisjon for snø på Kreta, og ingen ting å hjelpe seg med.

-Det har blitt betraktelig kaldere vintre her de siste åra, avsluttet hun. Jeg takket for kaffen og praten og ruslet videre ut i solen denne vakre aprildagen.

Kreativitet

6. desember

DENNE EVNEN TIL Å ROMME MOTSETNINGER, AT TO TING ER LIKE SANT SAMTIDIG, ER ET VIKTIG KJENNETEGN FOR KREATIVITET, MENS DEN I VITENSKAPENS VERDEN SOM REGEL ANSES SOM EN UTING.

Merete Morken Andersen

Det går opp for meg hvorfor jeg iblant ble misforstått i politikken. Jeg ser ofte begge sider av en sak, og synes det er utrolig vanskelig å gå for en sannhet. Og i politikken må man det. For å få gjennomslag for en sak, må man velge side, og stå for det synet. Og sånn må det jo være. Men vanskelig er det. Ofte har motparten like gode argumenter, og noen ganger bedre. Når man i tillegg er bundet opp i et politisk partiprogram, må man noen ganger gå på akkord med egen overbevisning.

Skjønnheten og kreativiteten viste seg imidlertid de gangene vi kunne komme fram til løsninger på tvers av partipolitikken, da var det moro å sitte i utvalg og kommunestyre.

 

Adventsglede

 5. desember 2022

125 års «Julbileumskonsert» i Tranby kirke med Hennummusikken 4. desember.

Å, så deilig dette var!

Ren terapi, tårene rant til kjente og kjære melodier.

Nordnorsk Julesalme, Gabriels obo, Tenn Lys, Fairytale of New York, Julekveldsvisa, Helga natt, og en rekke flere godlåter vekket følelser og rytme i kroppen denne kvelden.

Og for noen flotte ungdomssolister! Og for ikke å glemme de «gamle, gode».

Å, for en fest det ble!

God natt!

Så god morgen, mandag 5. desember

En ny drøm kom og viste meg igjen hvordan det står til på min indre scene. Jeg så meg selv i fosterstilling på kjellergulvet, rolig ventende på impuls til å røre på meg. Forleggeren til boka jeg skrev i 2018 kom og hjalp meg opp og til bordet. Fortsatt hjelpeløs, men oppreist.

Jeg lar det indre styre meg fullstendig så fort jeg har anledning til det. I tida før jul har jeg vent meg til å ha tid til kontemplasjon og indre arbeid. En stund malte jeg, en stund skrev jeg.

Nå strikker jeg nisseluer til barnebarn, nyter tekoppen, skriver dette og gleder meg til proff fotbehandling seinere i dag.

Jeg leste om glede på nettet, at gleden kommer når man gjør noe meningsfullt. Jeg sliter iblant med å finne mening. Så gikk det opp for meg at jeg ofte leter i det store, den store meningen med akkurat mitt liv, istedenfor i det små. Som i gleden over å smøre føttene med god krem hver morgen, å høre lyden av mannen som tenner opp, og siden lyden av sprakende ved i ovnen her jeg sitter og skriver, å tenne to lys, å dekke et hyggelig bord til frokost for oss to gamle, å se fram til jul når alle kommer hjem, og huske på julefreden, ikke stresse så jeg er sliten før jula begynner. Slike ting tenker jeg på. Og konserten i går, som fortsatt sitter i kroppen.

Hva gir mening og glede for deg?